Ringvoll Bedriftshelsetjeneste ønsker å uttale seg ifm høringen «Forslag om tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelsetjenesteordning»

Ringvoll BHT har lest høringsgrunnlaget med interesse og ønsker knytte noen kommentarer til dette.

Bakgrunn (Høringens punkt 2)

«Arbeidsmiljømyndighetene og partene i arbeidslivet er enige om at bedriftshelsetjenesten er et sentralt virkemiddel for virksomhetene og myndighetene i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Samtidig stilles det omfattende og kostnadskrevende krav til virksomhetene om bruk av bedriftshelsetjeneste, og det er viktig å sørge for at ordningen er treffsikker og effektiv, slik at disse ressursene brukes etter intensjonen og bidrar til å forebygge arbeidsrelaterte helseskader»

Vi er enig i både første og siste del av utsagnet, men vi mener det er viktig at BHT ikke fremstilles om «kostnadskrevende og omfattende», heller at det er fokus på hva BHT kan tilby og bidra med i det forebyggende arbeidet. Det er viktig å se på kostnadene i det forebyggende arbeidet opp mot kostnader ifm behandling i ettertid. Det er i alle henseender mindre kostnadskrevende å forebygge enn å behandle, et moment vi mener bør komme tydelig frem ifm bedriftshelse og kostnader.

Dispensasjon - krav tilpasset ulik HMS-standard i virksomheter (Høringens pkt. 4.1.3)

I høringen leses det at «Departementet foreslår at det, i tillegg til den generelle regelen om dispensasjon i forskriftens § 1-5, forskriftsfestes en særhjemmel hva gjelder dispensasjon fra plikten til å knytte virksomheten til godkjent bedriftshelsetjeneste.»

Bedriftshelsetjenester skal ihht lovverket være en fri og uavhengig faglig rådgiver. Dette er etter vår mening et av de viktige poengene med en rådgiver innen arbeid og helse. Både eksterne og interne BHTer har sin rolle som fri og uavhengig definert i AML §3-3 som sier at ”Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål.”

Interne aktører som ikke defineres som BHT mener vi ikke vil kunne betraktes som frie og uavhengige, og den interne tilknytningen kan dermed farge råd og tiltak innen forebyggende helsearbeid, spesielt med hensyn til økonomiske konsekvenser av rådgivningen.

I tillegg er det viktig å ha fokus på «fri og uavhengig rolle» ved håndtering av arbeidsmiljøutfordringer innen det psykososiale arbeidsmiljøet. Der mener vi eksterne fagpersoner med god kunnskap til både faget og kjennskap til bedriften vil gi tryggere grunnlag for riktig håndtering og rådgivning videre. I den posisjon finner vi nettopp den enkelte bedrifts bedriftshelsetjeneste.

Det at bedriftshelsetjenestene kjenner de ulike virksomhetene godt gir også et betraktelig sikrere grunnlag for riktigst arbeidsmedisinsk rådgivning. Det er også krav om fler- og tverrfaglig kompetanse og samarbeid i et godt forebyggende HMS-arbeid. Hvordan mener man enkeltstående eksterne rådgivere skal kunne fylle dette kravet? Godkjente bedriftshelsetjenester er pålagt å ha alle fagpersoner, noe som uten tvil vil gi et samlet og bedre faglig tilbud enn konsulenter eller andre innen hvert fagområde. Det må trekkes frem spesialkunnskap som kreves for godt forebyggende arbeidshelsearbeid; arbeidsmedisinere (som er en egen spesialitet) har spesialkunnskap om helse relatert til ulike eksponeringer i arbeidslivet, en unik kunnskap som sammen med kunnskap om organisatoriske forhold gir legen bakgrunn for både forståelse, tolkning og råd om videre tiltak. Det vises for eksempel til lovpålagte krav med hensyn til blant annet arbeidsrelatert sykdom, hva angår identifisering, vurdering, registrering og melding til aktuelle instanser, her kreves lege med kompetanse innenfor arbeidsmedisin kombinert med kunnskap om virksomhetens risikoforhold.

Sertifiserte yrkeshygienikere har spesialkompetanse innenfor yrkeseksponeringer, og både bedriftssykepleiere og -fysioterapeuter er spesialisert innen sine områder, kunnskap konsulenter innen fagfeltene ikke vil ha. Og, om konsulenten har generell kunnskap innenfor deler av området, vil de ikke ha den samme kjennskap til bedriften de skal betjene, noe vi også ser på som svært viktig for å kunne bistå i arbeidshelseutfordringer på både organisasjons- og individnivå, innenfor alle områder, både fysisk og psykososialt arbeidsmiljø.

Ved engasjement fra enkeltstående konsulenter mener vi at hverken kontinuitet eller samhandling sikres. Det synes også som det er risiko for utfordringer knyttet til taushetsplikt og riktig journalføring/dokumentasjon i systemer som tilfredsstiller krav som følger av helsepersonelloven, noe det er viktig å ha fokus på i denne sammenheng.

Hvem skal, og hvordan kvalitetssikre at de da ulike variantene av tjenester fra eksterne konsulenter og/eller interne krefter brukes på rett måte og gir svar/råd/veiledning på en fri og uavhengig måte, til beste for det totale arbeidsmiljøet med både arbeidstaker og arbeidsgivers hensyn ivaretatt?

Et evt fritak må vurderes meget strengt av Arbeidstilsynet, sett i lys av ovenstående kommentarer, og vi mener en selvbetjeningsløsning som er foreslått som en mulighet synes lite aktuell, da det vil vanskeliggjøre god individuell vurdering fra ATs side slik vi mener er helt nødvendig.

Om en enhet ”ikke har de risikoforholdene som har utløst plikten i bransjen” kan det synes som de er definert i uriktig bransje, og dermed uansett faller utenfor plikten til BHT

Bedriftshelsetjenestens rolle og innhold (Høringens punkt 4.2)

I høringsnotatet blir helsefremmende arbeid til dels og mye omtalt som individrettet arbeid, som kan oppfattes som å ikke ha relevans for arbeidet. Vi mener man ikke kan sette likhetstegn mellom individrettet arbeid og “ikke tilhørende bedriftshelsetjenestens funksjon og kjerneoppgaver”. Det er viktig å se helsefremmende arbeid i relasjon til, og med stor avhengighet av, organisatoriske forhold og rammene arbeidstakerne må forholde seg til. Det å ha forutsigbare og trygge organisatoriske forhold, er viktig i arbeidet for gode, trygge arbeidsplasser og god arbeidshelse (jfr formålsparagrafen i Arbeidsmiljøloven på dette punkt) Bedriftshelse utført på en riktig måte er en viktig faglig rådgiver innenfor disse områdene, ved deltagelse i AMU og andre utvalg.

I tillegg kan og må det i en del henseender være viktig med individrettet fokus, forebyggende for den enkelte arbeidstaker i dag og for fremtidige arbeidstakere med samme type eksponering, og sekundærforebyggende der det allerede har oppstått et helseproblem. Det betyr selvfølgelig ikke at BHT skal drive behandlende virksomhet og overta fastlegens oppgaver, men vi må kunne gå inn i enkeltsaker for å finne årsak og derigjennom forebyggende tiltak for å unngå flere sykdoms-/skadetilfeller.

Krav til bedriftshelsetjenestens bistand og dokumentasjon av arbeidsmetodikk (Høringens punkt 4.2.2.1)

Det er beskrevet i forslaget fra Departementet: «Det bør tydeliggjøres i kommentar at dersom arbeidsgiver på frivillig basis ønsker å tilby arbeidstakerne generelle helsetiltak eller annen individuell oppfølging, må bedriftshelsetjenesten informere om at dette ikke inngår i bedriftshelsetjenestens lovpålagte oppgaver og klart må avgrenses fra bedriftshelsetjenestens arbeid.» Vi antar at de beskrevne tjenestene gjelder tilleggstjenester som faller klart utenfor primær- og sekundærforebyggende arbeidshelsearbeid.

Ringvoll BHT mener det er viktig at «annen bistand» defineres klart for både mottakere og leverandører av bedriftshelsetjenester. Det er viktig at ikke all individuell bistand regnes som tilleggstjenester og ikke som kjerneoppgaver i BHT.

Individuell bistand mht arbeidsrelatert sykdom, skadehåndtering for forebyggende tiltak videre, samt f.eks sykefraværsarbeid, er eksempler på tjenester som vi mener faller naturlig innenfor målrettet bedriftshelsearbeid jf. forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-2 bokstavene e) og f).

Erfaring tilsier at god håndtering og veiledning tidlig i sykefraværsperiode kan og vil gi redusert fravær og bedre helse både for enkeltarbeidstaker og for andre, da det settes inn forebyggende tiltak basert på vurderinger gjort på risikoforhold som har forårsaket den aktuelle skaden eller sykefraværet. Også god faglig bistand fra kompetent BHT-personell med kjennskap til virksomheten og risikoforhold på alle plan, inkl det psykososiale, vil kunne bidra til raskere løsning av f.eks en konfliktsituasjon og derav godt både primær – og sekundærforebyggende arbeid for å unngå negativt arbeidsmiljø med mulig påfølgende uhelse.

Ringvoll BHTs erfaring gjennom mange år i bransjen forteller oss at de psykososiale risikofaktorer er like viktige utfordringer i dagens arbeidsliv som andre mer tradisjonelle risikofaktorer. Dette har høringen også tatt høyde for i sin diskusjon. Det ser vi svært positivt på, og vi ser derfor viktigheten av at det både kan og må re settes fokus på både organisatorisk og individrettet arbeid innenfor dette området uten at det regnes som “tilleggstjeneste” eller “annen individuell oppfølging”. Til disse utfordringene er BHT rett instans med spesialkunnskap om fag/eksponeringer og helse og kjennskap til bedrift/enhet som betjenes.

Godkjenningsordningen (Høringens punkt 4.3)

Vi støtter fullt ut at det settes fokus på «kompetanse når det gjelder organisatoriske/psykososiale arbeidsmiljøutfordringer, da disse antas å bli stadig mer relevante i arbeidslivet fremover» Det ser vi også gjennom vårt arbeid i praksis.

Det at bedriftshelsetjenestene selv skal sannsynliggjøre at de har riktig kompetanse til å betjene virksomhetene, både mht. volum og kvalitet, er noe vi gjør allerede i våre tilbudsbeskrivelser, og å formalisere dette synes fornuftig.

Krav til opplæring/kompetanseutvikling i bedriftshelsetjenesten (Høringens punkt 4.3.1)

I høringen foreslår departementet «en ny § 2-3 i forskriften om administrative ordninger hvor det stilles krav om et minimum av obligatorisk opplæring som skal bidra til en bedre forståelse av bedriftshelsetjenestens roller og oppgaver som et forebyggende arbeidsmiljøtiltak. Dette kravet bør omfatte alle som skal arbeide i bedriftshelsetjenesten, også innleid personell. Kravet om obligatorisk opplæring vil komme i tillegg til dagens krav om kompetanseutvikling blant bedriftshelsetjenestens personale. Det kan være tilstrekkelig at denne obligatoriske opplæringen legges opp som et digitalt kurs.»

Gjennom mange år i bransjen ser Ringvoll BHT også nødvendigheten av spesialkompetanse og obligatorisk opplæring av BHT-personell. En evt felles opplæring for alle må, om den innføres, ikke bli en erstatter for andre spesialiseringer og sertifiseringer, da et kortvarig kurs ikke på noen måte kan erstatte disse.

I tillegg er viktig at myndigheten ser på det økonomiske i denne sammenheng. Dersom det skal pålegges obligatorisk kurs må det legges til rette for at det kan gjennomføres uten ekstra kostnader for godkjente bedriftshelsetjenester.

Økonomiske og administrative konsekvenser (Høringens punkt 5)

I dette avsnittet er økonomiske betydninger og gevinster av forebyggende tiltak diskutert, bl.a med referanse til Oslo Economics beregninger.

Som bedriftshelsetjeneste ser vi effekten av god BHT i bedrifter, og at det er store økonomiske gevinster knyttet til godt forebyggende arbeid innen arbeidsmiljø og arbeidshelse. Ved en bedre og mer formålsrettet ordning vil dette komme enda bedre frem

Vi leser at «Departementet foreslår en tiltakspakke for å sikre at bedriftshelsetjenestens innretning og virksomhet er i tråd med oppgaven, dvs at den bidrar målrettet og effektivt til virksomhetenes forebyggende arbeidsmiljøarbeid». Vi ønsker muligheten for et offentlig finansieringstiltak velkommen, og da gjerne som tilskudd til bedriftshelsetjenester som driver målrettet forebyggende bedriftshelsearbeid.

6 Forslag til lov- og forskriftsendringer (Departementets forslag)

6.1 Krav rettet mot arbeidsgiver

6.1.1 Endringer i arbeidsmiljøloven

I Lov 17. Juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endring:

§ 3-3 andre ledd skal lyde:

(2) Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape trygge arbeidsforhold som fremmer god arbeidshelse.

Denne endringen støttes av Ringvoll Bedriftshelsetjeneste

6.1.2 Endringer i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning

I forskrift 06. desember 2011 nr. 1355 om organisering, ledelse og medvirkning gjøres følgende endringer:

§ 13-1 Plikt til å knytte bedriftshelsetjeneste til virksomheten nytt fjerde og femte ledd skal lyde:

Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon fra plikten til å knytte virksomheten til godkjent bedriftshelsetjeneste når virksomheten kan dokumentere:

a) at de ikke har de risikoforholdene som har utløst plikten i bransjen, og i tillegg har et godt dokumentert HMS-system, eller

b) at de har nødvendig intern kompetanse til å håndtere risikoforholdene i virksomheten, eventuelt at de tilknytter seg flere eksterne fagfolk som samlet sett oppfyller kravene til en godkjent bedriftshelsetjeneste,

c) eventuelt andre forhold av betydning.

Listen over næringsgrupper i andre ledd skal gjennomgås og oppdateres hvert sjette år.

Ringvoll BHT viser til ovenstående innspill under punktet «Dispensasjon - krav tilpasset ulik HMS-standard i virksomheter (Høringens pkt. 4.1.3)»

Her er kravet om fri og uavhengig rolle, og viktigheten av godkjente rutiner og systemer for håndtering av taushetsbelagte medisinske opplysninger om ansatte av stor viktighet.

§ 13-2 Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten skal lyde:

Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten

a) bistår med løpende kartlegging av arbeidsmiljøet, foretar undersøkelser av arbeidsplassene og arbeidsprosessene og vurderer risiko for helsefare

b) fremmer forslag om forebyggende tiltak og sammen med virksomheten arbeider med tiltak som reduserer risikoen for helseskade forårsaket av arbeidet

c) bistår med planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten, herunder etablering, vedlikehold og tilrettelegging av arbeidsplasser, lokaler, utstyr og arbeidsprosesser

d) bistår med utarbeidelse og endring av retningslinjer for bruk av kjemikalier, maskiner, og utstyr og øvrige arbeidsprosesser

e) bistår i arbeidet med å overvåke og kontrollere arbeidstakernes helse under hensyn til arbeidssituasjonen og foretar nødvendig oppfølging, i de tilfeller dette følger av lov eller forskrift, er begrunnet ut fra et arbeidshelseperspektiv, eller når virksomhetens risikovurdering tilsier det

f) bistår med individuell tilrettelegging, herunder med bistand i henhold til arbeidsmiljøloven § 4-6

g) bistår med informasjon og opplæring om relevant arbeidshelse-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsrisiko og aktuelle tiltak.

h) bistår ved henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg

Ringvoll BHT støtter endringsforslagene, og vi mener det i stor grad er denne måten vi uøver bedriftshelsetjenester i dag.

Det er nødvendig med spesialkompetanse i arbeidsmedisin for å kunne overvåke og kontrollere arbeidstakernes helse under hensyn til arbeidssituasjonen og foreta nødvendig oppfølging i hht regelverket, noe vi mener må komme tydelig frem i tiltakene for en mer målrettet bedriftshelsetjeneste.

6.2 Krav rettet mot bedriftshelsetjenesten

6.2.1 Endringer i forskrift om administrative ordninger

I forskrift 06. desember 2011 nr. 1360 om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område gjøres følgende endringer:

§ 2-2 Krav for å bli godkjent skal lyde:

For å bli godkjent må bedriftshelsetjenesten:

a) samlet sett være i stand til å gi en helhetlig, forebyggende og risikobasert bistand i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, jf. arbeidsmiljøloven § 3-3 og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 13

b) ha et kvalitetssystem som sikrer at bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver som beskrevet i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 13 på tilfredsstillende måte

d) ha et kvalitetssystem som sikrer kompetanseutvikling for bedriftshelsetjenestens personale

e) ha en sammensetning og et faglig personale som er i stand til å gi rådgivning innen følgende kompetanseområder: arbeidsmedisin/arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid

f) ha et faglig personale som dekker minimum tre årsverk. De enkelte fagområder (arbeidsmedisin, yrkeshygiene, ergonomi og psykososialt-organisatorisk) må være dekket med minimum 30 % av et årsverk.

Arbeidstilsynet kan i særlige tilfeller godkjenne en bedriftshelsetjeneste som ikke oppfyller samtlige krav i første ledd bokstav e) og f) § 2-3.

Ringvoll BHT støtter i store trekk endringsforslagene, men imøteser gjerne et krav om økt minimumskrav til arbeidsmedisiner/lege i spesialisering arbeidsmedisin og yrkeshygieniker der bedriftshelsetjenestens størrelse tilsier det, dvs økende krav med økende størrelse på kundemasse. Dersom mindre BHT-ordninger velger å leie inn aktuell kompetanse er det viktig at man ser på måten dette gjøres på. Vi mener at innleie av bedriftslege eller yrkeshygieniker kan forsvares om de aktuelle fagpersonene for øvrig kvalifiserer til kravene, og i både avtale og i praksis deltar i det faglige fellesskapet i den BHT de er innleid i. Da bør ikke ansettelsesforhold være det som bestemmer om dette gir godkjenning eller ikke. Dette er viktig for å opprettholde og bevare ellers godt fungerende mindre bedriftshelsetjenester, spesielt i utkant-Norge. Dette både for å bevare god lokal kunnskap og nærhet til kunden, og for å motvirke at bedriftshelseordningen ender opp med kun noen få store landsdekkende BHT-ordninger på markedet.

§ 2-3 Krav til obligatorisk opplæring om bedriftshelsetjenestens formål og rolle skal lyde:

Bedriftshelsetjenesten skal sørge for at bedriftshelsetjenestens personale, herunder innleid personale og selvstendige, får obligatorisk opplæring om bedriftshelsetjenestens formål og rolle. Opplæringen skal

a) gi bedriftshelsetjenestens personale forståelse for det juridiske grunnlaget for bedriftshelsetjenesten

b) gi bedriftshelsetjenetjenestens personale forståelse for bedriftshelsetjenestens oppdrag og kjerneoppgaver

Annen utdanning eller opplæring med tilsvarende innhold kan erstatte den obligatoriske opplæringen.

Ringvoll BHT mener at dersom det innføres obligatorisk opplæring som beskrevet bør det vurderes om dette utløser ressurser fra det offentlige, slik at de godkjente BHTene får dekket kursavgift etter gjennomført kurs, evt at kurset gjøres gratis for alle deltagerne.

Vi mener denne opplæringen må være en form for “felles grunnopplæring” og ikke komme i stedet for andre spesialiseringer og sertifiseringer som vil være betraktelig mer omfattende.

Ny § 2-4 Krav til bedriftshelsetjenestens bistand skal lyde:

Bedriftshelsetjenesten plikter å innrette sin bistand til virksomheten med utgangspunkt i de risikoforhold i virksomheten som har utløst plikt til bedriftshelsetjeneste. Bedriftshelsetjenestens samlede bistand skal ha fokus på det forebyggende arbeidshelse-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeidet.

Bedriftshelsetjenestens bistand skal være i samsvar med bestemmelsen om arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjeneste i §§ 13-2 og 13-3, herunder å bistå arbeidsgiver med de forhold som er listet opp i § 13-2 a) – h) og i samarbeid med arbeidsgiver bistå med å utarbeide den dokumentasjonen som følger av § 13-3 a) – c).

Bedriftshelsetjenesten skal kunne dokumentere at den bistand som er gitt oppfyller ovennevnte krav, herunder dokumentere hvordan de prioriterer bistanden rettet mot det forbyggende risikobaserte arbeidet i virksomhetene.

Tjenester utover det som følger av første, andre og tredje ledd utgjør tilleggstjenester og må skilles ut som dette. Omfanget av tilleggstjenester skal dokumenteres i skriftlige beskrivelser av leveranser, eventuelt også i kontrakter og fakturaer.

Bedriftshelsetjenestens bistand skal være i samsvar med bestemmelsen om arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjeneste i §§ 13-2 og 13-3, herunder å bistå arbeidsgiver med de forhold som er listet opp i § 13-2 a) – h) og i samarbeid med arbeidsgiver bistå med å utarbeide den dokumentasjonen som følger av § 13-3 a) – c).

Ringvoll BHT viser til argumentasjon under aktuelt punkt ovenfor «Krav til bedriftshelsetjenestens bistand og dokumentasjon av arbeidsmetodikk (Høringens punkt 4.2.2.1)»

Vi ønsker også her å rette fokus på psykososiale arbeidsmiljøfaktorer, slik at disse medregnes på lik linje med mer tradisjonelle risikofaktorer, og bistand innen dette området dermed regnes inn under BHTs «forbyggende risikobaserte arbeid i virksomhetene».

Ny § 2-5 Tilsyn og varighet av godkjenning skal lyde

Arbeidstilsynet fører tilsyn med at bedriftshelsetjenesten oppfyller kravene i §§ 2-2, 2-3 og 2-4.

Arbeidstilsynet gir godkjenning for en periode på fem år. Arbeidstilsynet kan trekke godkjenningen tilbake dersom kravene ikke lenger er oppfylt, eller hvis de ikke oppfylles innen en fastsatt frist.

Ringvoll BHT støtter forslaget til ny paragraf vedr tilsyn og varighet av godkjenning.