Det vises til høring av forslag om tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelsetjenesteordning, med høringsfrist 1. november.

Innledende kommentarer

Hovedhensikten med regelverksendringene som foreslås er en mer målrettet, effektiv og enklere bedriftshelsetjenesteordning. Dette er en målsetting KS støtter. Bedriftshelsetjenesten, heretter BHT, skal være et sentralt virkemiddel for virksomhetene der det er risikoforhold som tilsier at det er behov for en slik tjeneste. BHT skal ha ekspertise og kompetanse som ikke nødvendigvis virksomheten har selv, og skal bidra med denne i saker der det er behov for slik ekspertise. KS vil understreke at det er avgjørende at BHT-ordningen tar utgangspunkt i virksomhetenes behov for bistand i arbeidsmiljøarbeidet.

Partene i arbeidslivet er enige om at arbeidsmiljø handler om arbeidet. At BHTs virksomhet målrettes i større grad mot saker som handler om arbeidshelse er i tråd med denne tankegangen. Det stillers omfattende og kostnadskrevende krav til virksomhetene om bruk av BHT, og det er derfor avgjørende at tiltakene som BHT bistår med blir treffsikre og brukes etter intensjonen. BHT skal være et virkemiddel i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet og bidra til å forebygge arbeidsrelaterte helseskader. Endringene som er foreslått vil kunne bidra til at tjenestene til BHT i større grad handler om nettopp dette, og at tjenestene avgrenses mot folkehelse og individuell oppfølging som ikke er arbeidsrelatert.

Et viktig element KS vil trekke fram er at BHT skal bidra med ekspertise som ikke virksomheten har selv. Målet må være at arbeidsgiver og arbeidstakere blir i stand til selv å jobbe forebyggende med eget arbeidsmiljø best mulig med eget arbeidsmiljø på egen hånd. Derfor blir det viktig at BHT bidrar med ekspertise på en måte som bidrar til dette.

Der er behov for tydeliggjøring av BHT-enes mål, roller og oppgaver. Dette er viktig for at BHT-ene skal bistå virksomhetene med riktige tiltak, som er knyttet til arbeidshelse og arbeidet som utføres i den enkelte virksomhet.

KS støtter i hovedsak forslagene til endringer i regelverket, med noen presiseringer.

Kommentarer til endringsforslagene

KS kommenterer endringsforslagene i den rekkefølge som fremgår i høringsnotatet kap 6 Forslag til lov- og forskriftsendringer.

Krav rettet mot arbeidsgiver

Aml § 3-3: Departementet foreslår en presisering i aml 3-3 om at BHT skal bistå med å skape trygge arbeidsforhold som fremmer god arbeidshelse. KS mener dette bidrar til å understreke hva BHTs virke handler om, og støtter endringen.

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-1, nytt fjerde og femte ledd:

Nytt fjerde ledd handler om mulighetene for virksomhetene til å søke om dispensasjon fra plikten til å knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste. KS støtter at muligheten til å søke dispensasjon tas inn i forskriften.

Kravene til dispensasjon praktiseres strengt. Det vurderes om risikofaktorer som normalt er i bransjen ikke foreligger i den aktuelle virksomheten, og om virksomheten har et godt dokumentert helse, miljø og sikkerhetssystem og at det derfor ikke er behov for ekstern bistand. KS mener det er bra at det også i forskriften har kommet inn en bokstav b hvor virksomhetens egen kompetanse til å håndtere risikoforholdene og også annen tilknyttet kompetanse blir et vurderingstema.

Praktiseringen av kravene til dispensasjon vil trolig fortsatt være streng, og mange virksomheter vil derfor bli pålagt å knytte til seg BHT. Er man først omfattet av pålegget, så er man omfattet av alle kravene om bruk av BHT, selv om man har kompetanse til å håndtere noen av risikoforholdene selv. Det er et godt prinsipp at om man kan håndtere utfordringer med egne krefter, så må man kunne gjøre det. KS mener derfor det er behov for å se på flere endringer i § 13-2 som gjenspeiler dette, mer om det under.

Nytt femte ledd handler om oppdatering av bransjer som er omfattet av plikten til å tilknytte seg BHT.

Departementet legger til grunn at bransjetilhørighet fortsatt vil være et fornuftig utvalgskriterium for krav om BHT. KS er enig i dette, og støtter departementets forslag om å gjennomgå næringene som er omfattet av plikt til å ha BHT hvert sjette år. Departementet diskuterer hvordan en slik gjennomgang kan foregå. KS støtter at de jevnlige vurderingene bør forankres av partene i arbeidslivet.

Departementet foreslår videre i høringsnotatet elementer som må med i vurderingen av hvilke bransjer som skal ha plikt til å knytte til seg BHT. Partenes kunnskap om dette er ikke spesifikt nevnt, men er relevant i en helhetlig vurdering. KS forutsetter at partenes kunnskap blir omfattet av punktet «kunnskap om forhold knyttet til arbeidet og arbeidets organisering».

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-2

Det er i § 13-2 rettet krav til hvilke oppgaver BHT skal utføre i den enkelte virksomhet, det vil si bistå med oppfølging av aktuelle arbeidsmiljøutfordringer. KS vil knytte noen kommentarer til paragrafen som går ut over endringsforslagene til departementet. I følge bestemmelsen skal arbeidsgiver sørge for at BHT bistår med en rekke oppgaver.

Som nevnt over i punktet om dispensasjon, er det slik at hvis man først er omfattet av plikten til å tilknytte seg BHT, så gjelder alle kravene fullt og helt, selv om man skulle ha kompetanse til å utføre noen av oppgavene selv. I praksis er det flere av disse oppgavene som en del virksomhetene klarer selv. For eksempel kan dette gjelde arbeidsmiljøkartlegginger, informasjon og opplæring om arbeidsmiljø eller organisasjonsendringer som skjer kontinuerlig. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for arbeidsmiljøet, og skal i samarbeid med de ansatte arbeide for et trygt og godt arbeidsmiljø. Mange store virksomheter har egne HMS-avdelinger, verneombud og tillitsvalgte med god arbeidsmiljøkunnskap som bidrar til eierskap og handling i HMS-arbeidet. Virksomheter som håndterer noen av elementene som listes i § 13-2 bør selv kunne gjøre dette uten et krav til at BHT skal bistå, selv om de tilhører en bransje som etter risikoforholdene er pålagt å ha BHT. KS foreslår at det i § 13-2 presiseres at bistanden skal skje i tråd med den enkelte virksomhets behov og at dette forklares nærmere i forarbeidene.

KS har ingen innvendinger med å bytte om på rekkefølgen av punktene i bestemmelsen. Vi støtter presiseringen i bokstav b som knytter helseskade opp mot skade forårsaket av arbeidet. KS støtter også presiseringen i nye bokstav e, som vil bidra til arbeidsretting og målretting av BHTs virksomhet i tilknytning til helsekontroller av ansatte. Samme presisering om arbeidsretting støttes i bokstav g om informasjon og opplæring. KS ser også at departementet har fjernet en del av bokstav f, som omhandlet deltakelse i dialogmøter. Dette var en nødvendig opprydding etter endringer som ble gjort i Folketrygdloven om at det ikke lenger er krav om at BHT skal delta i dialogmøter.

Krav rettet mot bedriftshelsetjenesten

For at vi skal nå målsettingen om et godt og sikkert arbeidsmiljø, må vi ha et regelverk som legger vekt på arbeidet og arbeidshelse. Departementet har valgt å ikke endre formålsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven, fordi den innebærer en bredere ambisjon enn bedriftshelsetjenestens oppgaver. Ambisjonen i arbeidsmiljølovens formål er høy, og handler om mer enn det som BHT skal bidra med. Derfor blir det viktig med regulering andre steder i regelverket for å klargjøre BHTs mål, roller og oppgaver på en bedre måte. Som allerede nevnt, støtter KS endringsforslaget i aml §3-3.

Selv om ikke formålsparagrafen i aml endres, foreslår departementet omfattende endringer i regelverket som vil bidra til en tydeliggjøring. Dette er viktig for at BHT-ene skal bistå virksomhetene med riktige tiltak, som er knyttet til arbeidet som utføres. KS støtter i hovedsak forslagene.

For at BHT skal være en god ekspert for virksomhetene, må de ha en kompetanse og arbeidsmetodikk som er relevant. KS merker seg at departementet ikke foreslår endringer som stiller krav til BHT-enes bransjekunnskap. Dette mener vi er uheldig, fordi bransjetilhørighet er avgjørende for virksomhetenes plikt til å knytte til seg BHT.

Forskrift om administrative ordninger

§ 2-2 krav for å bli godkjent

KS støtter klargjøringen i § 2-2 a om at BHTs bistand skal være risikobasert. Dette bidrar til å tydeliggjøre hva som skal være utgangspunktet for BHTs bistand, nemlig hva som er arbeidsmiljørisiko i den enkelte virksomhet og bransje. KS støtter også endringene om kvalitetssystem som knyttes mot kravene i § 13 i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning og som sikrer kompetanseutvikling for BHTs ansatte.

§2-3 Krav til obligatorisk opplæring om BHTs formål og rolle

KS er i utgangspunktet positiv til at det skal være et opplæringskrav for BHT-ene fordi det er behov for en tydeliggjøring av BHT-enes formål og samfunnsoppdrag. At slik opplæring kan gjennomføres digitalt kan være hensiktsmessig og vil kunne holde kostnadsnivået nede. KS mener likevel at det mangler flere viktige avklaringer på dette punkt.

Konkrete læringsmål foreslås utarbeidet av arbeidsmiljømyndigheter i samarbeid med partene, men departementet går ikke nærmere inn på hvem som skal stå for selve opplæringen.

KS mener at det bør stilles krav til leverandør av slik opplæring, og at det bør vurderes om en utdanningsinstitusjon bør ivareta denne opplæringen, for å sørge for kvalitet og enhetlighet.

Departementet gir dispensjon fra opplæringskravet til de BHT-ene som kan dokumentere å ha gjennomgått «tilsvarende opplæring». En slik dokumentasjon og vurdering er dog ikke mulig uten klart definert innhold av den obligatoriske opplæringen. Videre bør det tydeliggjøres hvem som skal stå for godkjenningen av «tilsvarende opplæring».

For å vurdere om et slikt tilleggskrav til opplæring vil være for kostnadskrevende må det spesifiseres hvor ofte obligatorisk opplæring skal gis for at BHT-ene i tilstrekkelig grad skal kunne holde seg oppdatert. Videre må det hensyntas at kostandene knyttet til slik opplæring vil kunne ramme de kommersielle BHT-ene annerledes enn de interne ordningene og fellesordningene. Dersom opplæringen blir for kostnadskrevende for de private BHT-ene, vil disse kostandene trolig bli belastet kunden slik at de kommersielle BHT-ene blir dyrere for virksomhetene som kjøper deres tjenester.

Ny § 2-4 Krav til bedriftshelsetjenestens bistand

Den nye bestemmelsen i § 2-4 kan bidra til at BHTs bistand speiles bedre med kravene til arbeidsgivers bruk av BHT, og vil bidra til å tydeliggjøre BHTs mål, rolle og oppgaver. I tillegg stilles krav om utarbeidelse av dokumentasjon, blant annet av hvordan BHT prioriterer bistand rettet mot det forebyggende og risikobaserte arbeidet, og at leveranser av eventuelle tilleggstjenester skal synliggjøres.

Krav til dokumentasjon av leveransen kan bidra til at BHTs tjenester først og fremst vil handle om tjenester knyttet til arbeidshelse og arbeidet som utføres. Dette vil være bra, men det er alltid likevel grunn til å stille spørsmål til om dokumentasjonsplikt vi være hensiktsmessig, sett opp mot de administrative, og dermed økonomiske, kostnader dette medfører. Det er avgjørende at administrasjonen av dette blir så enkel og hensiktsmessig som mulig. KS mener det er viktig at det søkes å benytte allerede eksisterende ordninger som gjør slik dokumentasjon og annen rapportering enklere å dokumentere, og også enkelt for myndighetene å hente ut, uten å måtte gå en ekstra vei via BHT-ene. Altinn kan være en slik ordning. Offentlige digitale systemer kan bidra til at de administrative kostnadene blir lavere. Det er avgjørende at BHT skal kunne bruke tiden sin på det forebyggende arbeidet, og at virksomhetene ikke skal sitte igjen med unødvendige administrasjonskostnader.

Avsluttende kommentar

KS vil understreke at intensjonen om en enklere og mer målrettet BHT-ordning støttes fullt og helt. KS tror endringsforslagene vil bidra til en mer målrettet BHT, men om det blir en enklere ordning, gjenstår å se. BHT innehar viktig kompetanse som virksomhetene ikke har selv, og den må bli brukt til det som faktisk kan utgjøre en forskjell, nemlig det forebyggende og risikobaserte arbeidet med arbeidsmiljø. Endringene som foreslås er til dels omfattende. Det vil derfor være hensiktsmessig at erfaringene etter en tid gjennomgås og evalueres, slik at man kan vurdere om endringene har bidratt til en enklere og mer målrettet BHT-ordning som tilsiktet.

Med hilsen

Tor Arne Gangsø
områdedirektør Arbeidsliv Marit Roxrud Leinhardt avdelingsdirektør