Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs hospital, slutter seg felles høringssvar sendt fra avdelingslederne ved de arbeidsmedisinske avdelingene.

Vi vil i tillegg bemerke følgende:

4.1.1 Vurdering av risiko:

Det bør presiseres enda tydeligere at informasjon og kunnskap om eksponeringsforhold i bedriften må inngå som del av kunnskapsgrunnlaget for vurdering av risiko.

4.3.1 Krav til opplæring/kompetanseutvikling i bedriftshelsetjenesten:

Det hadde vært ønskelig om følgende ble tatt med i tillegg til det som allerede er presisert i vår felles uttalelse:

Sertifiseringsordningen for yrkeshygieniker bør følges opp med etablering av en offentlig godkjent etter- og videreutdanning.

6 Forslag til lov- og forskriftsendringer:

I tillegg til de foreslåtte endringer foreslår vi en endring i Forskrift om utførelse av arbeid:

§3-20 lyder i dag slik:

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gjennomgår egnet helseundersøkelse hvis arbeidstaker kan utsettes for farlige kjemikalier på en slik måte at det kan forårsake helseskade.

Egnet helseundersøkelse skal kunne påvise sykdom eller helseeffekt forårsaket av de aktuelle kjemikaliene og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade.

Helseundersøkelsen skal utføres før arbeidstakeren begynner arbeidet med farlige kjemikalier, og deretter med regelmessige mellomrom. Legen avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens type, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand.

Arbeidstaker skal informeres om kravet om helseundersøkelse før arbeidet tildeles.

Vi foreslår at denne endres til:

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gjennomgår egnet helseundersøkelse hvis arbeidstaker kan utsettes for farlige kjemikalier på en slik måte at det kan forårsake helseskade. Dette forutsetter at det finnes egnet helseundersøkelse som kan benyttes for å påvise helseeffekter forårsaket av den aktuelle eksponeringen.

Egnet helseundersøkelse skal kunne påvise sykdom eller helseeffekt forårsaket av de aktuelle kjemikaliene og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade.

Helseundersøkelsen skal utføres før arbeidstakeren begynner arbeidet med farlige kjemikalier, og deretter med regelmessige mellomrom. Legen avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens type, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand.

Arbeidstaker skal informeres om kravet om helseundersøkelse før arbeidet tildeles.

Begrunnelse: Helseundersøkelse av eksponerte arbeidstakere er en form for masseundersøkelse/screening som setter svært høye krav til de medisinske testene som skal benyttes. Ofte gir slike tester en for høy andel falske positive prøvesvar. Falske positive prøvesvar må utredes videre, noe som ofte skjer i det offentlige helsevesenet. Ikke bare er oppfølgingen av disse falske prøvesvarene svært kostnadskrevende, men kan også føre til overdiagnostikk og den enkelte som gjennomgår slik utredning kan også få komplikasjoner til videre diagnostiske prosedyrer. Totalt sett er det svært usikkert hvorvidt slik screening øker eller reduserer risikoen for alvorlig helseskade hos den som undersøkes. For å undersøke økonomiske og helsemessige kost/nytte-vurderinger av slike helseundersøkelser må det gjennomføres store randomiserte studier hvor man analyserer effekten av de aktuelle screening-undersøkelsene. Dette er i liten eller ingen grad gjennomført for de helseundersøkelsene som kan tenkes å være aktuelle som screeningverktøy for bruk i arbeidslivet.

Forskriftsteksten i Forskrift om utførelse av arbeid §3-20 gir uheldige utslag i praksis da den skaper en forventning hos arbeidsgiver om at BHT skal bistå med helseundersøkelser ved mulig eksponering for farlige kjemikalier. Dette resulterer i at det i dag gjennomføres en hel rekke risikobaserte helseundersøkelser i arbeidslivet på medisinsk-faglig svært tynt grunnlag. Dette gjelder for eksempel screening med spirometri eller diverse blodprøver. Arbeidstilsynets kommentarer til forskriften angir at helseundersøkelsen minst skal omfatte registering av tidligere og nåværende helsestatus og eksponeringer, men heller ikke for denne praksisen finnes det data eller analyser som sannsynliggjør noen primær- eller sekundærforebyggende nytte.

Med vennlig hilsen

Siri Slåstad

Avdelingssjef

Arbeidsmedisinsk avdeling

St.Olavs Hospital

72575178 / 97160047