Høringssvar fra Fagforbundet

Dato: 19.04.2022

HØRING – FORSLAG TIL ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (STYRKING AV RETTEN TIL HELTID)

Saken gjelder: AID har fremlagt høringsnotat om styrking av retten til heltid. Dette er ett av Fagforbundets satsingsområder, og lovfesting av retten til heltid er svært viktig for store grupper av Fagforbundets medlemmer.

Forslaget vil styrke arbeidstakernes rettigheter, og slik at faste hele stillinger skal være hovedregelen. I tillegg foreslås en styrking av fortrinnsretten til økt stilling. Arbeidsgiver pålegges en dokumentasjonsplikt for bruk av deltid, og med drøftingsplikt med tillitsvalgte.

Bakgrunn for saken helt kort, se høringen pkt. 2:

Aml. § 14-3 hjemler fortrinnsrett til utvidet stilling og rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid.

Fortrinnsretten forutsetter at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og er i hovedsak knyttet til nytilsetting i virksomheten. Det er tatt inn forbehold om at fortrinnsretten ikke vil medføre vesentlig ulempe for virksomheten. Uenighet både om fortrinnsrett til utvidet stilling, kan fremlegges for Tvisteløsningsnemnda for avgjørelse, jf. aml. § 14-3.

I tillegg har deltidstilsatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden, jf. aml. § 14-4 a, kan fremlegges for Tvisteløsningsnemnda for avgjørelse, jf. aml. § 14-4a.

Det er i høringsbrevet gjort rede for deltid og årsaker til dette, jf. pkt. 2.2, og påpekt at det innenfor helse- og omsorgsfagene er så høyt som 67% av stillingene som var deltid i 2020. Innen helse er det spesielt for pleiemedarbeidere og hjelpepleier en svært høy andel, henholdsvis 91% og 74%. I snitt for alle yrkesgrupper er tallet 25 prosent. Selv om andelen kvinner som jobber deltid er redusert, er det fortsatt en kjønnsubalanse som viser at 35% av disse er kvinner, mens 15% er menn.

Omfanget av deltid

Fagforbundet ser det som nødvendig å kommentere noe på omfanget av deltid. Det er påpekt tydelig at dette er et fenomen vi ser i kvinnedominert sektor. Fagforbundet har i mange år fulgt utlysninger av stillinger for helsefagarbeider i Norge. Siden mars 2019 og fram til februar 2022, har det vært totalt utlyst 55 510 stillinger for helsefagarbeidere. Kun 15 % av disse stillingene var hele stillinger. 14 % av stillingene var stillingsstørrelse under 20 %.

Dette rammer unge kvinner i starten av sin yrkeskarriere og på den tiden i livet de skal starte voksenlivet. For disse er det umulig å kunne etablere seg, kjøpe sin egen bolig og flytte ut fra foreldrehjemmet. Om ikke dette blir endret, vil vi kunne miste en hel generasjon av utdannede helsefagarbeidere til andre jobber. Vi vil i fremtiden ha behov for alle de som velger disse utdanningene og vi har derfor et ansvar for at de blir tilbudt skikkelige arbeidsvilkår.

Fagforbundet mener også at deltidskulturen har et klasseperspektiv. De som har lang utdanning, har de største mulighetene til å få hel stilling. Stillingsbrøkene blir mindre og mindre dess mindre utdanning du har. Assistenter, personer uten formell utdanning, men som ofte har arbeidet der over flere år er de som sjeldnest får en hel stilling.

Innen kultursektoren, kirken, sfo, skole og barnehage er det mange deltidsstillinger. Arbeidsgivere som har vært opptatt av å få organisert en heltidskultur har kombinert flere slike små stillinger, og gjennom det oppnådd en hele stillinger. Fagforbundet mener dette er en god ide, men er også opptatt av at slike kombinasjonsstillinger kan føre til en kompetanseflukt av ansatte som har utdanning på et av disse områdene. Eks ser vi dette når det gjelder bibliotekarer, biblioteksjefsstillingen er kombinert med kultursjef.

Fagforbundet mener at frivilligheten er viktig i Norge. Fagforbundet er derimot bekymret over utviklingen der vi ser at frivilligheten overtar arbeidet der det før var faste stillinger. Selv om mange av disse stillingene var små, fører det i dag til at det blir færre muligheter for kombinasjonsstillinger. De stillingene som blir igjen er for små og lar seg vanskelig kombinere med andre stillinger.

Assistenter, fagarbeidere/miljøarbeidere, skolesekretærer og miljøterapeuter i skolen som følger skoleruta får ikke hel stilling. Noen av disse får kombinasjonsstillinger som i sfo, men langt fra alle. I videregående skole der man ikke har sfo, gjelder dette langt flere, men noen fylker klarer også her å opprette kombinasjonsstillinger. Fagforbundet mener at det må gjøres en større innsats fra arbeidsgiversiden for å beholde disse fagpersonene gjennom at de tilbys hele stillinger.

Årsaker til deltid

Det er gjort en god del forskning på årsaker til deltid. Fagforbundet har også hatt en rekke spørreundersøkelser der vi har spurt om hvorfor de jobber deltid.

Svarene varierer, men i vår siste undersøkelse som ble tatt sommeren 2021 svarte et klart flertall at det var belastningene på jobb som var hovedårsaken til deres valg. Vi kan oppsummere årsakene slik:

1. Kvinner privatiserer sin egen arbeidsbelastning og velger deltid.

2. Kvinner tar hovedansvaret for familien

3. Kvinne underordner seg ektefelle ift jobb.

Det er gjort mange endringer i familiepolitikken de siste 20 årene, slik at også kvinner har kunnet valgt å ta lønnet arbeid. Vi har fått tilnærmet full barnehagedekning, SFO, delt foreldrepermisjon mm. Det har ført til at kvinner har valgt hele stillinger i deler av arbeidslivet. Likevel ser vi at kvinner velger deltid av hensyn til familien. Dette er det lite vi kan gjøre noe med, men vi kan gjøre noe med arbeidsbelastningen.

Fagforbundet mener at bemanningen er lav og sykefraværet høyt både i kommunal sektor og i helseforetakene. Dette fører til at det leies inn ekstravakter ved første sykefraværsdag. Det fører til ustabilitet og lite forutsigbart både for de andre ansatte og for brukerne. Bemanningen på helg består av ansatte i små deltidsstillinger mens det er få kontinuitetsbærere. Belastningen for disse blir stor, med mye ansvar og lav bemanning.

Fagforbundet har vært og er tydelige på at for å oppnå en heltidskultur må ansatte må jobbe oftere enn tredje hver helg eller flere helgetimer. I høringsnotatet side 11, står det at i turnusyrker kan det være en utfordring å få arbeidsplanen til å gå opp i hele stillinger. Fagforbundet mener dette i større grad er et spørsmål om arbeidsgiver styringsrett og villighet til å organisere arbeidskraften på en mer fornuftig måte. Fafo forsker, Leif Moland sier at i en heltidskultur vil ansatte jobbe måtte jobbe 325 timer helg i løpert av et år. I dag arbeider de ansatte som jobber heltid ca. 250 timer

I mannsdominerte yrker, der man også jobber døgnkontinuerlig, eks kriminalomsorgen, politi og jernbane, er det ikke problemer å få turnusen til å gå opp. For å få turnuser til å gå opp på kvinnedominerte arbeidsplasser som i omsorgsyrkene må man organisere arbeidskraften sin på andre måter enn hva vi gjør i dag. Midler som i dag brukes på ekstravakter, overtid og forskjøvet arbeidstid må konverteres over til hele og faste stillinger.

Arbeidsgiver må også ha forventninger til at ansatte jobber i hele stilinger. Viser til FAFO rapport 2012:49, Frivillig deltid – en privatsak? I denne rapporten sies det noe om viktigheten av at arbeidsgiver er tydelige på sine forventninger, og forteller de ansatte hvorfor det er viktig at de jobber i hele stillinger. Det betyr også at søknader om permisjon i deler av den hele stillingen i de fleste tilfeller bør besvares med nei, hvis ikke de har begrunnelser hjemlet i arbeidsmiljøloven eller tariffavtaler. Hvis ansatte får permisjoner fra deler av stillingene sin fører det til mer deltid. Deltid avler deltid. Fagforbundet er derfor uenig i at det ikke skal være et kriterium for å ansette i deltid hvis den ansatte selv ønsker seg en deltidsstilling som ikke begrunnes i lov eller tariffavtale.

Endringene i aml § 14-3 i 2018, der det ble presisert at den ansatte kan kreve fortrinn til deler av den utlyste stillingen var Fagforbundet enig i. Det begrunnet vi i at det svært sjelden lyses ut hele stillinger, spesielt i helse og omsorgssektoren. For at ansatte på deltid skal ha mulighet til å kunne oppnå en hel stilling, vil bruken av fortrinnsretten og å kreve deler av den utlyste stillingen, opp til hel stilling, være en av få muligheter., jf høyesterettsdom i april 2016der Oslo legevakt fikk medhold i å ikke gi sykepleieren fortrinnsrett til deler av en 75 % stilling. Fortrinnsretten etter Aml § 14-3 mener Fagforbundet er svært viktig.

Hvis praksis endrer seg og vi ser at det i hovedsak blir lyst ut hele stillinger vil det å bare kunne ta deler av stillingen være noe som ødelegger for heltidskulturen. Fagforbundet ser for seg at å endre dette i dag er prematurt, men dette bør nevnes i forarbeidene til loven. Fagforbundet mener at en endring av loven vil være naturlig den dagen vi ser at det i hovedsak lyses ut hele stillinger, også i kvinnedominert sektor.

Begrunnelsen til lovforslagene

Hovedmotivet for lovforslagene er å styrke arbeidstakers rettigheter slik at heltid blir hovedregelen, og at deltidsansatte gis rettigheter for å øke sin stillingsprosent.

Det er forsket på ulike virkninger av deltid, og at dette vil kunne ha en negativ påvirkning for arbeidsmiljø for de ansatte, jf. bl.a. konklusjonene i Sysselsettingsutvalget. Det er gjennom andre undersøkelser vist en høy andel av ufrivillig deltid. Samtidig har mulighetene for deltidsarbeid gitt en fleksibilitet for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er påpekt mulighetene til å kombinere arbeid og ansvar for små barn, og at muligheten for deltid har vært avgjørende for kvinners deltakelse i yrkeslivet. I tillegg kan det være livsfaser hvor deltid er ønskelig, f.eks. kombinert med studier, omsorg for barn eller syke, omsorg for eldre m.v., eller ved behov for tilpasning og tilrettelegging pga redusert arbeidsevne, eller nedtrapping pga helsemessige forhold eller alder.

Samtidig er det fra arbeidsgivers hold vært fremhevet at deltidsstillinger har vært nødvendig for å tilpasse arbeidskraften til arbeidsgivers behov, men også for å få arbeidstidsordninger med tilstrekkelig arbeidskraft på kveld, natt og helg.

Fagforbundet støtter forslaget om å styrke deltidsansattes rettigheter. Retten til heltid utnytter arbeidskapasitet og gir den enkelte en lønn å leve av for å forsørge seg selv og sin familie ved arbeidsinntekt. Deltakelse i arbeidslivet dekker mer enn inntekt, også arbeidsmiljømessige og psykososiale hensyn ved likebehandling og likestilling i arbeidslivet er viktige i denne henseende. Det er viktig at det som hovedregel ansettes i hele stillinger for å redusere omfanget av deltid.

I helstejenestene er det stort fokus på kvalitet og pasientsikkerhet. Den siste tida har også mangelen på kvalifisert helsepersonell, behovet for mer og annen kompetanse blitt mye debattert. Behovet for en mer rasjonell oppgavedeling og strategisk kompetanseplanlegging blitt tydeligere. Alt dette forutsetter en stabil arbeidsstyrke. Vikarbruk, innleie og deltidsstillinger gjør alt arbeid med både kvalitets- og kompetanseutvikling vanskeligere. Å få ned vikarbruken og øke andelen faste, hele stillinger er avgjørende for å sikre gode helsetjenester til hele befolkningen.

Fagforbundet ser det som svært viktig at vi i velferdsstatens tjenester organiserer arbeidet i en heltidskultur. Innenfor mannsdominerte bransjer i offentlig sektor er det heltidskultur, men i kvinnedominert sektor organiseres arbeidet i en deltidskultur, spesielt ser vi dette innenfor de kommunale pleie og omsorgstjenestene. Dette gir seg utslag i at brukerne av tjenestene får svært mange ansatte å forholde seg til, noe som helt klart går utover kvaliteten. Det er ikke sjelden at brukere som har behov for stell og pleie har 50 personer innom i løpet av 12 uker. Det sier seg selv at mange av disse ikke har nok kompetanse om brukerne, for å gi de den tilfredsstillende pleien de har behov for. Fagforbundet mener det er politikerens oppgave å tilse at vi har god kvalitet i de velferdstjenestene, og mener dette også må være en del av begrunnelsen til at vi vil ha en heltidskultur.

Det er viktig som påpekt i begrunnelsen fra departementet at man påser at retten til heltid og utvidelse av stilling, ikke medfører at tilretteleggingsplikten og retten etter arbeidsmiljøloven kap. 4, særlig § 4-6, samt muligheten for tilrettelegging for at personer med varig funksjonshemming kan delta i arbeidslivet, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 22. Det må derfor sørges for en hovedregel som ikke på den annen side vil bli benyttet for å støte arbeidstakere med redusert arbeidsevne eller funksjonshemming ut av arbeidslivet. Det kan ikke være slik at arbeidsgiver ensidig ut fra styringsretten skal kunne organisere sin virksomhet ut fra en heltidskultur som igjen ikke gir rom for tilrettelegging i redusert stillingsprosent.

Fagforbundet mener dette bør synliggjøres i lovteksten, slik at den nye regelen ikke får en utilsiktet virkning ved at den begrenser eller reduserer rettigheter for arbeidstaker og plikter for arbeidsgiver som følger av aml. § 4-6 og/eller etter likestillings- og diskrimineringsloven § 22.

For den enkelte vil det være viktig at tilsettingsforholdet dokumenteres i arbeidsavtalen, og at det fremkommer de muligheter man har for å få utvidet stillingsprosent/eventuelt rett til tilkallingsvakter/utvidet stillingsprosent. Dette vil bidra til at rettighetene også synliggjøres for den enkelte, og også ivaretas for mindre virksomheter eller virksomheter hvor det ikke er tillitsvalgte.

Departementet peker på at det finnes hensiktsmessige organisatoriske og administrative tiltak som muliggjør bruk av heltid, jf. pkt. 4.2, og at arbeidsplaner og oppgavefordeling gjennomgås ved ledighet i stilling. Dette vil være svært sentralt og viktig at tillitsvalgte rolle synliggjøres og forsterkes, og at organisatoriske endringer herunder endring i stillingsstruktur ikke ensidig vil være opp til arbeidsgivers styringsrett og skjønn. En endring av arbeidstidsordninger vil kunne ha vesentlig betydning for den enkelte arbeidstaker og dets rettigheter etter arbeidsavtale og/eller tariffavtalen. Det må derfor forutsettes at det hensyntas de avtaler som er inngått, og at endringer overfor den enkelte arbeidstaker forutsetter forhandlinger med den enkelte, eventuelt med dets tillitsvalgte. Generelle endringer ved ledighet i stillinger kan gjøres etter drøftinger med berørte arbeidstakerne og deres representanter.

Fagforbundet har for øvrig ikke merknader til bruk av deltid knyttet til stillinger for arbeidstakere som har rett til deltid, f.eks. ved pga omsorg for barn eller nærstående, helsemessige forhold eller redusert arbeidsevne, jf. bl.a. aml. kap. 4, skal omfattes av drøftingsplikten. I den grad det stilles spørsmål knyttet til den enkelte arbeidstaker med slike behov, eller bruk av deltid for å fylle opp resterende del av stillingen i slike tilfeller, må opplysningene behandles i henhold til regler om taushetsplikt og personvern.

Det er viktig at det innføres en plikt til å dokumentere behovet for deltid og at dette drøftes med de tillitsvalgte. Tillitsvalgte vil være en viktig aktør for å synliggjøre arbeidstakernes behov, og for å påse at også de med behov for deltid av ulike grunner, ivaretas. På noen arbeidsplasser finnes det ikke tillitsvalgte. Vi mener det derfor bør nevnes at de arbeidsgiver på de steder det ikke finnes tillitsvalgte skal dette drøftes med verneombudet. Det er positivt at drøftingsplikten utløses før det fattes beslutning om ansettelse i ledig stilling, og en forutsetning om behovet for deltid dokumenteres. Vi antar at det i hovedsak ikke vil være behov for å fremlegge taushetsbelagt informasjon ved ledighet i stilling, men for det tilfelle dette likevel skulle være aktuelt, må slik informasjon behandles i henhold til regler om taushetsplikt og personvern på vanlig måte. Fagforbundet støtter for øvrig forslaget om at denne drøftingsplikten kommer i tillegg til den generelle drøftingsplikten i aml. § 14-1a.

Til pkt. 5 Styring av fortrinnsrett for deltidsansatte

Fagforbundet støtter forslaget om fortrinnsrett for deltidsansatte til utvidet stillingsprosent, og at dette også følges opp med rettigheter ikke bare ved nytilsetting, men også ved endringer i arbeidsstokken, bruk av tilkallingsvikarer, ekstravakter m.v. Dette er et område hvor det er særdeles viktig med en lovfesting av rettighetene for deltidstilsatte. Dette må også gjelde for innleie.

Til pkt. 5.2 Utvidelse av fortrinnsretten for deltidsansatte – «ekstravakter og lignende».

Fagforbundet ser av dagens praksis at det er fortsatt benyttes ekstrahjelp/vikarer over lengre tid, gjerne kombinert med tilkallingsvikariat eller lave faste stillingsprosenter, hvor arbeidstaker må «shoppe» vakter for å få økonomien til å gå i hop. Det er også eksempler fra praksis hvor tilkallingsvikarer blir brukt over lenger perioder, men at arbeidsgiver unnlater videre bruk for å omgå reglene om fortrinnsrett. Eller at den enkelte mister fortsatt tilkalling der det er fremmet krav om fast tilsetting eller utvidet stillingsprosent. Dette fordrer en skjerpet lovgivning som gir deltidsansatte rettigheter til utvidet stilling.

Departementet foreslår at fortrinnsretten skal begrenset til et mindre område enn virksomheten. Fagforbundet er uenig i en slik begrensning. For mange virksomheter er det nettopp muligheten for vakter ved flere områder innen virksomheten, som gir den deltidstilsatte/midlertidige tilsatte mulighet til å fylle opp sin stilling. En slik begrensning i lovteksten vil etter vår oppfatning uthule rettighetene, og også gi et svekket vern. Et eksempel er tilkallingsvikarer i en kommune knyttet til barnehage, skole eller helse, og hvor det er mange likeartete enheter. Det er ikke uvanlig at tilkallingsvikarer brukes både i hjemmetjenesten og ved sykehjem, eller ved flere avdelinger på et sykehus, eventuelt ved flere skoler og/eller barnehager. Virksomheten må derfor defineres som den enkelte kommune, det enkelte helseforetak eller lignende. Innen privat sektor er det eksempler fra f.eks. apotek og frisørsalonger, hvor virksomheten kan bestå av flere geografisk adskilte apotek eller salonger. Selv om dette oftest er enheter med færre ansatte enn 50, vil mulighet for arbeidsgiver til å begrense virksomheten til vedkommende enhet, dermed redusere deltidsansattes/midlertidig ansattes rettigheter f.eks. ved at en enhet nedlegges, mens virksomhetens øvrige enheter opprettholdes eventuelt at det opprettes en ny enhet like ved. Midlertidig deltidsansattes rettigheter må derfor fortrinnsvis fortsatt knyttes til virksomheten som sådan med mindre særlig forhold tilsier noe annet. Særlige forhold bør i så fall presiseres i forarbeidene, slik som f.eks. at virksomhetens enheter har stor geografisk spredning eller at behovet for annen type kvalifikasjoner tilsier dette.

Dersom det likevel skal foretas begrensninger, må dette i så fall knyttes til fagområde.

Til pkt. 5.3

Fagforbundet er enig i at dagens lovtekst kan virke diskriminerende og i strid med likebehandlingsdirektivet. Fagforbundet støtter forslaget om at midlertidig deltidsansattes omfattes av rettighetene til fortrinnsrett. Dette vil også redusere arbeidsgivers mulighet til å omgå rettigheter for arbeidstakere ved økt bruk av midlertidig deltidsansatte.

Til pkt. 6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Fagforbundet støtter at formålet med endringen presiseres og at det vil gi en viktig samfunnsøkonomisk effekt.

Bruken av deltid er særlig stor i deler av offentlig sektor, og Fagforbundet mener dette er områder hvor det er stort arbeidskraftbehov, særlig innen helse- og omsorg. Det vil derfor være viktig at det settes av midler på statsbudsjettet i forbindelse med gjennomføringen av lovforslaget. Særlig innen helsesektoren, hvor det er arbeidstidsordninger hvor en heltidskultur innebærer behov for økt bemanning, må det sørges for at kommune- og sykehusøkonomien styrkes slik at det gis rom for økt grunnbemanning.

Til pkt. 7 Forslag til lovendring:

§ 14-1 b

«(1) Arbeidstaker skal som hovedregel ansettes på heltid/i heltidsstilling.

(2) Tilsetting i deltidsstilling kan likevel inngås

a) der arbeidstaker har rettigheter til redusert stilling pga svangerskap, fødsel, omsorg for barn, amming, barns sykdom, omsorg for og pleie av nære pårørende, utdanning, jf. aml. kap. 12

b) der arbeidstaker som følge av redusert arbeidsevne og/eller funksjonshemming har rett til tilrettelegging i stilling og det som del av tilretteleggingen er nødvendig med redusert stilling, jf. aml. § 4-6 og likestillings- og diskrimineringsloven § 22.

c) der arbeidstaker som følge av helsemessige forhold eller alder har behov for nedtrapping av arbeidsforholdet. [kan eventuelt settes en begrensning som knytter dette opp mot seniorpolitiske tiltak for å få folk til å stå lenger i arbeid, men med mulighet for redusert arbeidstid]

d) andre særlige forhold gjør dette nødvendig for virksomheten. [dette kan være i økonomiske vanskelige tider, virksomheten har behov for en langsom oppskalering eller nedbemanning reduseres til deltidsstilling fremfor å nedbemanne hele stillinger m.v. ].

2.) Før ansettelse i deltidsstilling, skal arbeidsgiver skriftlig dokumentere at det er saklig behov for deltidsansettelse. Spørsmålet om bruk av deltid skal drøftes med de tillitsvalgte virksomheten, eller verneombud der tillitsvalgte ikke finnes.

§ 14-4 første og nytt andre ledd:

Annet ledd tas setning to ut [Arbeidsgiver kan i denne sammenheng regne enheter med minst 50 ansatte som en egen virksomhet]