Høringssvar fra Tvisteløsningsnemnda

Dato: 07.04.2022

Høringsuttalelse fra Tvisteløsningsnemnda - Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven (styrking av retten til heltid)

Høringsfrist 19.04.2022.

Tvisteløsningsnemndas leder og nestleder har ingen kommentarer til behovet for å styrke deltidsansattes rettigheter og tilgangen til hele stillinger, men ønsker å komme med noen innspill til hvordan reglene eventuelt kan påvirke sakstilgangen og saksbehandlingen i Tvisteløsningsnemnda, herunder andre mulige utfordringer.

Dokumentasjonsplikt

Til punkt 4.2 i høringsnotatet om plikt til å dokumentere behovet for deltid og drøfte spørsmålet med tillitsvalgte, vil vi bemerke at en slik plikt vil kunne lette bevissituasjonen for nemnda i saker som omhandler fortrinnsrett for deltidsansatte. Arbeidsgiver vil i slike saker kunne fremlegge referat fra drøftinger og dokumentere hvilke vurderinger som er gjort av behovet for deltid. Dette vil kunne ha betydning for nemndas vurdering av hvilke ulemper en eventuell utvidelse av stilling vil kunne gi.

Endringer i arbeidsmiljøloven § 14-3

5.1 Utvidelse av fortrinnsretten – innleie

Det er foreslått at deltidsansattes fortrinnsrett til utvidet stilling etter § 14-3 første ledd ikke bare skal gjelde overfor ny ansettelse i virksomheten, men at den også skal kunne påberopes overfor ny innleie i virksomheten.

Forslaget er i tråd med nemndas vedtak 114/2021, med unntak av at nemnda tok forbehold om at fortrinnsretten kun gjaldt ved innleie «over en lengre tidsperiode». Dette er ikke tatt inn i lovforslaget. Sett opp mot forslaget om at fortrinnsretten også gjelder for enkeltvakter, vil det også være unaturlig med en slik avgrensning for innleide arbeidstakere. Uten en slik avgrensning vil regelen også være enklere å praktisere, siden man ikke har behov for å ta stilling til om det gjelder innleie for er en kortere eller lengre tidsperiode.

Lovteksten viser kun til «innleie» og det må derfor antas å dekke både innleie fra bemanningsforetak og virksomheter som ikke har til hensikt å drive utleie. Det antas at entreprise og engasjement av oppdragstakere faller utenfor innleiebegrepet. Vi antar at foreslåtte endringer i høring om inn- og utleie fra bemanningsforetak vil kunne bidra til klargjøring av begreper og grensedragninger. Det er derfor viktig at begrepsbruken i disse reglene samordnes slik at det er klart hva som er omfattet og ikke av den enkelte regel.

5.2 Utvidelse av fortrinnsretten for deltidsansatte – "ekstravakter og lignende"

Det er foreslått at fortrinnsretten for deltidsansatte også skal gjelde såkalte «ekstravakter og lignende». Det foreslås at fortrinnsretten også skal gjelde fremfor at arbeidsgiver bruker innleide arbeidstakere, tilkallingsvikarer og lignende til å dekke opp det aktuelle arbeidet.

Tvisteløsningsnemnda vil påpeke at en slik regel vil kunne bli vanskelig å håndtere i praksis og at en prøving i Tvisteløsningsnemnda vil bli nærmest illusorisk.

Etter langvarig og fast praksis avviser nemnda i dag saker hvor det ikke foreligger en aktuell rettslig interesse for å få avgjort en sak. Dette gjelder blant annet saker hvor arbeidstaker krever fortrinnsrett til et vikariat/midlertidig ansettelse som har utløpt før nemnda skal avgjøre saken. Se eksempelvis vedtak 08/21, hvor nemnda uttalte:

«Etter arbeidsmiljøloven § 17-2 er det kun «tvister» som nevnt i §§ 8-3, 10-13, 12-14, 14-3 og 14-4 a som kan bringes inn for Tvisteløsningsnemnda for avgjørelse. Nemnda har i tidligere saker lagt til grunn at det bare foreligger en tvist i bestemmelsens forstand der arbeidstaker har et reelt behov for å få avgjort saken. Kravet til et reelt behov for avgjørelse må etter nemndas oppfatning anses som et generelt vilkår og må også gjelde i denne saken. Ved vurderingen av om det foreligger et reelt behov, har nemnda tatt utgangspunkt i en analogisk anvendelse av tvisteloven § 1-3, som angir at dette må avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det.

Det er opplyst at vikariatet det kreves fortrinnsrett til opphørte den 31.desember 2020. Det vil dermed ikke være aktuelt for arbeidstaker å få utvide sin stilling.

Under henvisning til et mulig erstatningskrav mot arbeidsgiver viser nemnda i denne sammenheng til nemndas vedtak 85/11 hvor det presiseres:

«Nemnda presiserer at heller ikke et eventuelt erstatningskrav gir A en aktuell interesse i å få prøvet denne saken. Ved brudd på reglene om fortrinnsrett kan arbeidstaker fremme krav for retten om erstatning i henhold til arbeidsmiljøloven § 14-4. I tilfelle vil retten prejudisielt måtte ta stilling til hvorvidt reglene om fortrinnsretten er overtrådt. Nemnda har ikke kompetanse til å behandle slike krav»

Slik saken er opplyst, kan ikke nemnda se at det foreligger et reelt behov for en rettslig avklaring. Nemnda har etter dette kommet til at saken må avvises.»

Nemnda har altså i flere saker lagt vekt på at eventuelle erstatningskrav kan reises for domstolene, og at domstolene kan ta prejudisielt stilling til tvisten i disse tilfellene. Dette prinsippet er også uttalt i Høyesteretts kjennelse HR-2019-2104-U. Rt-sammendrag:

«En arbeidstaker hadde anlagt søksmål mot arbeidsgiveren med krav om erstatning etter arbeidsmiljøloven § 14-3 jf. § 14-4 andre ledd. Tingretten og lagmannsretten avviste søksmålet fordi saken ikke hadde vært behandlet i Tvisteløsningsnemnda, jf. arbeidsmiljøloven § 17-2. Ankeutvalget viste til at tvist som nevnt i arbeidsmiljøloven § 14-3 ikke kan bringes inn for domstolene før det foreligger en avgjørelse fra Tvisteløsningsnemnda, jf. § 17-2 andre ledd jf. første ledd. Det følger da motsetningsvis av § 17-2 første ledd at nemnda ikke har kompetanse til å ta stilling til krav om erstatning etter § 14-4 andre ledd. Arbeidstakeren behøver følgelig ikke gå via Tvisteløsningsnemnda dersom han eller hun bare krever erstatning. Tingrettens og lagmannsrettens kjennelser ble opphevet.»

Det samme vil i de aller fleste tilfeller gjelde også for ekstravakter, siden disse som hovedregel blir fordelt med kort varsel og kun gjelder for en enkelt vakt. Arbeidstaker vil dermed ikke klare å fremme en sak før den har mistet rettslig interesse.

Dersom nemnda ikke tar stilling til disse tvistene, vil det kunne uthule rettigheten og gjøre den mindre reell. De færreste arbeidstakere vil gå til domstolene for å kreve erstatning for en feilaktig tildelt ekstravakt, siden tvistens størrelse er meget begrenset.

Videre ser vi at det vil medføre en del praktiske utfordringer for Tvisteløsningsnemnda hvis den skal håndtere krav om fortrinnsrett til enkeltvakter. Vi antar at det potensielle antallet saker som kan fremmes for nemnda vil være veldig høyt. For alle tildelte ekstravakter vil det kunne være flere arbeidstakere som kan hevde fortrinnsrett. Dersom de fleste av disse saken avvises grunnet manglende rettslig interesse, vil det også gi en helt unødvendig arbeidsmengde for nemnda og mye bortkastet tid for arbeidstakerne.

Nemnda har heller ingen mulighet til å vurdere hvilken av de fortrinnsberettigede som skulle hatt fortrinnsrett, siden loven ikke angir noen prioritering mellom flere fortrinnsberettigede. Dermed kan mange arbeidstakere få medhold i kravet om samme ekstravakt, med påfølgende uenigheter om hvem som hadde rett.

Hvis man legger til grunn at også midlertidig ansatte vil få rett til ekstravakter på lik linje med fast deltidsansatte, jf. forslaget i 5.3, og at det vil være diskriminerende å ha en prioritering mellom disse da det vil kunne anses som forskjellsbehandling, vil det kun være innleide eller tilkallingsvikarer som ikke har fortrinnsrett til ekstravakter. Tilkallingsvikarer regnes imidlertid som midlertidig ansatte for den enkelte vakt, og vil dermed få fortrinnsrett til flere ekstravakter mens de er på jobb. Dette kan det bli utfordrende for arbeidsgivere å holde oversikt over, og ikke minst for nemnda å finne ut av i etterkant.

Det vil også kunne oppstå utfordringer med å vurdere eventuelle ulemper ved at hver enkelt vakt skulle vært fordelt til en deltidsansatt. Dette vil ofte kun være et øyeblikksbilde av situasjonen den dagen vakten ble tildelt. Vi antar at det også vil medføre utfordringer å få innhentet dokumentasjon som viser hvem arbeidsgiver har spurt før ekstravakten ble tildelt. Departementet nevner at det kan være at behovet for ekstravakten oppstår på svært kort varsel, og det ikke er tid til å kontakte den fortrinnsberettigede deltidsansatte for å ta vakten. Mener departementet at dette vil være tilstrekkelig ulempe til at fortrinnsretten ikke gjelder?

Departementet nevner at et typisk eksempel på vesentlig ulempe kan være der begrensninger i arbeidsmiljøloven om hviletid eller søndagsarbeid gjør at ekstravakten ikke lar seg kombinere med arbeidstakers øvrige arbeid. Vi mener det bør klargjøres om fortrinnsretten til ekstravakter også skal gjelde når ekstravakter utløser overtid for den enkelte arbeidstaker. Vil arbeidsgiver ha plikt til å tildele ekstravakter til arbeidstakere når det utløser overtid, fremfor å leie inn vikar? Dette vil i tilfelle stride mot hensyn i arbeidsmiljøloven om å begrense overtidsarbeid.

Avgrensing av «virksomheten»

Det er foreslått at arbeidsgiver gis adgang til å avgrense virkeområdet for fortrinnsretten til enheter med minst 50 ansatte innenfor virksomheten. Til dette vil vi bemerke at det vil være viktig å dokumentere denne avgrensingen på generelt grunnlag i forkant av tilsetting eller tildeling av ekstravakter. Det bør drøftes og besluttes hvilke enheter som gjelder i forkant, slik at det blir forutsigbart for arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. Videre vil en drøftingsplikt bidra til å dokumentere hvilke inndelinger som gjelder ved eventuelle uenigheter og dersom en sak kommer inn for nemnda eller domstolene.

Bemanningssentre

Det bemerkes fra departementet at forslaget ikke griper inn i ordninger med interne bemanningssentre i virksomheten. Det stilles derfor spørsmål om hva som menes med begrepet «ansetter» i den foreslåtte § 14-3 (2):

«Deltidsansatte har fortrinnsrett til ekstravakter og lignende i virksomheten fremfor at arbeidsgiver ansetter eller leier inn arbeidstakere til dette arbeidet».

Hva menes med at arbeidsgiver «ansetter» noen til å utføre ekstravakter? Mener man da ekstrahjelper? Dette begrepet kan vel også tolkes slik at det omfatter ansatte i en vikarpool eller bemanningsavdeling, siden disse gjerne er ansatt for å dekke opp behovet for ekstravakter. Dette må klargjøres i lovens ordlyd, slik at det blir klart om de som er fast ansatt i en vikarpool for å dekke ekstraarbeid skal prioriteres etter andre faste/midlertidige deltidsansatte for øvrig.

Drøftingsplikt før tildeling av ekstravakter

Etter § 14-3 gjeldende tredje ledd skal arbeidsgiver, før det fattes beslutning om ansettelse i stilling som arbeidstaker krever fortrinnsrett til, så langt det er praktisk mulig drøfte spørsmålet med arbeidstaker, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det. Departementet mener at denne bestemmelsen ikke er praktisk i forbindelse med fortrinnsrett til ekstravakter og lignende. Departementet ber om høringsinstansenes innspill til dette.

Det vil nok være for dårlig tid til dette i de fleste tilfeller. Men bør det vurderes en plikt til å drøfte systemer som ivaretar en prioritert tilkalling av ansatte, slik at hensynene i loven ivaretas best mulig?

5.3 Særlig om midlertidig deltidsansatte

Departementet bemerker at gjeldende bestemmelse om fortrinnsrett for deltidsansatte i arbeidsmiljøloven § 14-3 etter sin ordlyd synes å omfatte både faste og midlertidige ansatte, ved at den gjelder "deltidsansatte", men at Tvisteløsningsnemnda og noen underrettsavgjørelser har lagt til grunn at fortrinnsretten kun kan påberopes av faste deltidsansatte. Også merarbeidsbestemmelsen i § 14-4 a er fortolket til kun å gjelde faste deltidsansatte. Departementet bemerker videre at en slik praksis i utgangspunktet er i strid med lovens og direktivets forbud mot diskriminering av midlertidig ansatte, og spør derfor om forskjellsbehandlingen likevel er tillatelig etter unntaksregelen.

Tvisteløsningsnemnda har i sin praksis lagt til grunn at den deltidsansatte må være fast ansatt for å ha fortrinnsrett etter § 14-3 med begrunnelse om forholdet til bestemmelsene om fortrinnsrett til ny ansettelse i § 14-2 (2), se nærmere Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) side 227 (annen spalte nest siste avsnitt).

Forarbeider til arbeidsmiljøloven, Innst.O.nr.100 (2004.2005) 17.1.2:

«Samtidig foreslår departementet at en deltidsansatt med fortrinnsrett skal gå foran en midlertidig ansatt med fortrinnsrett etter § 14-2 andre ledd, første punktum. Departementet finner det rimelig at en fast deltidsansatt bør ha prioritet foran en midlertidig ansatt som ikke har fått noe reengasjement i virksomheten.»

Når det gjelder forslaget om fortrinnsrett til enkeltvakter mener nemndas leder/nestleder at det bør være en sammenheng i regelverket, slik at midlertidig ansatte bør ha fortrinnsrett til både enkeltvakter og faste stillinger eller ingen av delene.

Videre må departementet klargjøre om en midlertidig ansatt som gjør gjeldende fortrinnsrett til en fast stilling får fast ansettelse eller om ansettelsen kun gjelder ut perioden for den midlertidige ansettelsen.

Når det gjelder faste stillinger mener vi det vil medføre store ulemper for arbeidsgiver hvis en midlertidig ansatt får fortrinnsrett til en stilling bare ut perioden for den midlertidige ansettelsen, fordi arbeidsgiver da må foreta en ny tilsetting senere for å få ansatt noen fast i stillingen. Dette vil både være upraktisk for arbeidsgiver og vil kunne medføre at fortrinnsretten blir avskåret fordi det anses som en vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Dette vil dermed uthule retten for den enkelte arbeidstaker.

Videre vil det kunne medføre utfordringer dersom en midlertidig ansatt får fortrinnsrett til en del av en stilling fordi hele stillingen ikke kan kombineres med den midlertidige ansettelsen. Arbeidsgiver vil da måtte lyse ut en ny deltidsstilling og den midlertidig vil gå over i en fast deltidsstilling når den midlertidige stillingen opphører, og dermed vil man få flere deltidsansatte enn tidligere.

Det stilles også spørsmålstegn ved om en midlertidig deltidsansatt vil kunne hevde fortrinnsrett til en hel stilling, slik faste deltidsansatte kan i dag, og hva som i tilfelle skal skje med den resterende perioden av den midlertidige ansettelsen. Må arbeidsgiver skaffe vikar for vikaren? Eller vil den midlertidig ansatte ikke kunne tiltre før den midlertidige ansettelsen har opphørt?

Det er nødvendig at departementet klargjør disse spørsmålene.

Midlertidig ansatte og § 14-4 a

Til forslaget om å gjøre § 14-4 a gjeldende for midlertidig deltidsansatte påpekes det at lovteksten i tilfelle må klargjøre hvorvidt retten til utvidet stilling bare skal gjelde så lenge det midlertidige arbeidsforholdet "i bunn" varer, eller om merarbeidet skal gi grunnlag for en fast (deltids)stilling.

Det legges videre til grunn at innleide ikke får en slik rett til utvidet stilling, siden disse er ansatt hos en annen arbeidsgiver. Dette bør også klargjøres i forarbeidene til en eventuell slik bestemmelse.

Departementet bemerker at arbeidsgiver vil kunne bruke midlertidig ansatte til ekstravakter på lik linje med faste deltidsansatte. Det stilles derfor spørsmål ved om ringevikarer regnes som en midlertidig ansettelse hver gang og dermed også har fortrinnsrett til enkeltvakter så lenge de er i arbeid? Dette bør avklares, da dette vil kunne medføre praktiske problemer.

Til lovteksten

Ny § 14-1 b:

Det bemerkes at begrepene heltidsstilling og deltidsstilling foretrekkes fremfor på/i heltid/deltid. "Deltidsansettelse" viser til den spesifikke ansettelsen, ikke bare til et generelt behov for deltidsstillinger. Dette vil gi mer konkrete vurderinger i det enkelte tilfellet og kanskje forhindre gjenbruk av helt generelle begrunnelser. Det vil også kunne motvirke rutinemessig bruk av deltidsansettelse og kreve dokumentasjon for behovet av den enkelte deltidsstillingen opp mot den bemanningen for øvrig osv.

§ 14-3 første og nytt andre ledd:

Vi bemerker at «Faste og midlertidig deltidsansatte» bør fremgå av ordlyden i begge ledd av bestemmelsen. Tolkningen som er lagt til grunn i Tvisteløsningsnemnda og domstolene frem til nå har vært at dette kun omfatter fast ansatte. Dermed bør denne endringen fremgå tydelig i lovteksten. Det samme gjelder dersom dette skal legges til grunn for § 14-4 a.

Det må også presiseres i loven om den midlertidige får rett til utvidelsen ut perioden de er midlertidig ansatt i, eller om man får rett til fast ansettelse.

Det bemerkes i tillegg at det hadde vært en fordel om begrepet «utvidet stilling» ble presisert nærmere i loven. I forarbeidene til arbeidsmiljøloven § 14-3 (Innst. O. nr. 100 for 2004-2005 pkt. 17.2) presiseres det at retten gjelder stillinger med om lag samme arbeidsoppgaver som den deltidsansatte allerede utfører i sin faste stilling. Dette er også lagt til grunn i nemndas praksis. Nemnda mottar mange tvister som gjelder utvidelser med andre oppgaver enn arbeidstaker er ansatt for. Det hadde derfor vært hensiktsmessig om dette fremgikk klarere av lovteksten. Også siden man må anta at dette også vil bli en problemstilling som vil komme opp hvis midlertidig ansatte også får fortrinnsrett.

På vegne av

Anne Marie Due og Steffen Rogstad

Nemndsleder Nestleder