Høringssvar fra PBL (Private Barnehagers Landsforbund)

Dato: 19.04.2022

Høringssvar fra PBL: Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven – styrking av retten til heltid

PBL er Norges største interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager, stiftet i 1993. Barns beste er grunnleggende for PBLs arbeid med å øke kvaliteten og verdiskapningen i våre medlemsbarnehager.

PBL har 2.100 medlemsbarnehager med om lag 35.000 ansatte. PBL-medlemmene driver barnehager over hele landet, i 215 forskjellige kommuner.

Våre medlemmer er ulike i eierskap, størrelse og innhold. Medlemsmassen benytter alle organisasjonsformer.

Lovfesting av heltidsnorm

PBL har tariffestet hovedregelen om tilsetting i full stilling gjennom hovedtariffavtale med Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta. Av samme avtale fremkommer at det skal tilstrebes redusert bruk av deltidsstillinger. Videre skal arbeidsgiver drøfte prinsippene for bruk av deltidsstillinger med tillitsvalgte minst én gang i året.

Innledningsvis bemerkes at det må klargjøres tydelig hvilken definisjon av «tillitsvalgt» som skal legges til grunn. Benytter man den løse forståelsen i arbeidsmiljøloven § 15-1, eller skal det legges til grunn krav om organisasjonstilknytning?

PBL ser det dog ikke hensiktsmessig å lovfeste en utvidet dokumentasjons- og drøftingsplikt til å gjelde før hver deltidstilsetting. Departementet peker i forarbeidene på et overordnet formål og en hensikt med å innføre dokumentasjonsplikten: Unngå unødvendige deltidsansettelser, samt bevisstgjøre arbeidsgiver om bruken av deltid.

Forslaget griper unødig inn i arbeidsgivers autonome rett og plikt til å organisere og lede sin virksomhet ut fra de til enhver tid gjeldende behov, ved at beslutninger om deltidsansettelser må legitimeres overfor tillitsvalgte allerede før tilsettingen skjer. I en – for de fleste – allerede krevende arbeidshverdag fremstår dokumentasjons- og drøftingsplikten som ineffektiv, arbeidskrevende og trenerende. Videre synes lovforslaget symbolsk når tillitsvalgte er begrenset til å komme med innspill, og eventuelle reaksjoner mot arbeidsgivers vurderinger mangler reelle konsekvenser. Dokumentasjons- og drøftingsplikten er tenkt underlagt Arbeidstilsynets påleggskompetanse, men da begrenset til å undersøke om virksomheten kan dokumentere at det er gjort drøftelser.

PBL mener at allerede eksisterende regler i arbeidsmiljølovens kapittel 14 i tilstrekkelig grad ivaretar bevisstgjøring av deltidsbruk.

Det forutsettes at sensitiv informasjon behandles i tråd med personvernreglene.

PBL stiller spørsmål ved om innholdet i høringen burde vært utsatt og implementert i kommende høring om gjennomføring av arbeidsvilkårsdirektivet.

Utvidelse av fortrinnsrett for deltidsansatte – ekstravakter

I mange virksomheter er såkalte «tilkallingsvikarer» en nødvendig arbeidskraftreserve for å dekke plutselige og kortvarige behov, her forstått som ekstravakter. Arbeidstaker ansettes i slike tilfeller på lovlig, midlertidig kontrakt for et avgrenset tidsrom. Etter PBLs erfaring kan det legges til at våre medlemsbarnehager i akuttsituasjoner foretrekker å benytte ansatte som er kjent i og med virksomheten. Dette særlig av hensyn til barnas trygghet og sikkerhet.

Tvisteløsningsnemnda har etter PBLs syn vurdert det korrekt når slike tilfeller ikke kan ansees som «utvidet stilling» eller «ny ansettelse». PBL har noen innvendinger mot departementets forslag om å lovfeste en fortrinnsrett for deltidsansatte til også å gjelde ekstravakter. Det bemerkes at bestemmelsens intensjon ikke virker like treffsikker på mindre bedrifter. Det fremstår som en generell regel for å bøte på problemer innen spesifikke sektorer. Barnehagelovens regler om forsvarlig grunnbemanning, som følges opp gjennom kommunens tilsyn med barnehagene, sikrer at ekstraarbeid i sektoren ikke er knyttet opp til generell underbemanning.

Ved en eventuell innføring av fortrinnsrett til ekstravakter, synes arbeidsgiver uansett å ha styringsretten i behold i ny § 14-3 (3), i kraft av kvalifikasjons- og ulempevurderingen.

Departementet foreslår å avgrense fortrinnsretten til «virksomheten», hvor arbeidsgiver kan regne enheter med minst 50 ansatte som en egen virksomhet. PBL mener dette i liten grad ivaretar virksomheter som har flere mindre enheter med forretningssted på forskjellige lokasjoner. PBL har flere medlemsbarnehager som er organisert under en sentral arbeidsgiver, men som drifter på forskjellige adresser, sågar spredt over kommune- og fylkesgrenser. PBL mener arbeidsgiver må ha styringsrett til å definere hva som regnes som en enhet. PBL etterlyser en bredere vurdering av om også virksomheter med under 50 ansatte, med reell organisatorisk avgrensning, skal kunne regnes som «virksomhet».

PBL støtter departementet i at drøftingsplikten ved fortrinnsrett til ekstravakter ikke er praktisk, og at det derfor gjøres unntak for dette i en eventuell lovtekst.

PBL mener § 14-4 om virkninger av brudd på fortrinnsrett er ressurskrevende og lite hensiktsmessig når det gjelder ekstravakter. Det samme gjelder behandling i Tvisteløsningsnemnda etter § 14-3 nytt sjette ledd, da det åpner for nemndsbehandling av enkeltstående kortvarige tilfeller.

Særlig om midlertidig deltidsansettelse

PBL støtter som utgangspunkt Tvisteløsningsnemndas forståelse av at fortrinnsrett kun kan påberopes av faste ansatte. Hvis det innføres en regel som gir faste, deltidsansatte fortrinnsrett til ekstravakter, ser PBL ingen store utfordringer med at også midlertidig deltidsansatte innlemmes i slik fortrinnsrett, forutsatt at fast ansatte har forrang.

Departementets lovforslag om midlertidig deltidsansattes rett til fast stilling vil etter PBLs syn i realiteten innebære en urimelig og uhensiktsmessig innskrenkning i arbeidsgivers muligheter til å ansette midlertidig. Små og mellomstore bedrifter som har klare, legitime og midlertidige behov for ekstraarbeid rammes urimelig hardt. Det ekstraarbeidet som deltidsansatte utfører i barnehagesektoren, er ofte knyttet opp til reelle vikariater og andre lovlige midlertidige tilsetninger, som f.eks. lovbestemte permisjoner, sykefravær o.l. En fortrinnsrett for midlertidig ansatte vil få negative konsekvenser på flere plan.

Arbeidsgivere må for det første forberede og gjennomføre langt mer omfattende tilsettingsprosesser også for kortvarige vikariater, ettersom man risikerer at vikaren får fortrinnsrett til ledig fast stilling. Ettersom en ansatt ikke kan eie mer enn hel stilling, kan departementets lovforslag ha den konsekvens at en vikar ved slutten av sin midlertidige tilsetting eier mindre deler av en stilling.

Det synes problematisk at fortrinnsretten bare skal gjelde for opprinnelig avtalt periode, da det vil komme i konflikt med § 14-9 (1) og hovedregelen om fast ansettelse. Det må i så fall utferdiges en ny unntaksregel i § 14-9 (2). Det forutsettes at midlertidig ansatt ikke har rett til å stå i stilling ved tvist etter § 14-3 nytt sjette ledd, jf §§ 14-4 (1), 17-3 (1), 17-4 (1) og 15-11 (3).

Med vennlig hilsen
PBL (Private Barnehagers Landsforbund)

Jørn-Tommy Schjelderup
Administrerende direktør