Høringssvar fra Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Dato: 11.03.2022

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) er et ordinært statlig forvaltningsorgan (bruttobudsjettert virksomhet) underlagt Kommunal- og distriksdepartementet og har rundt 680 ansatte. DSS leverer fellestjenester til departementene og Statsministerens kontor (SMK) innenfor tjenesteområdene vakt- og resepsjonstjenester, digitale tjenester, fasilitetstjenester og HR-tjenester. Spesielt arbeidsintensive tjenester er innenfor renhold og vakt- og resepsjonstjenester.

DSS ser at det er viktig å fremme heltid i et samfunnsperspektiv, men samtidig er DSS avhengige av å kunne beholde muligheten til å benytte deltid i stor utstrekning. DSS har f.eks. mange ansatte som er studenter ved siden av jobben, og som ikke ønsker en heltidsstilling. Dette gjelder særlig i stillinger som jobber turnus og i stillinger som krever fysisk tilstedeværelse. .

Utvalget går inn for å lovfeste en heltidsnorm og innføre en dokumentasjons- og drøftingsplikt ved ansettelse i deltidsstilling, som forplikter arbeidsgiver til å dokumentere behovet for å benytte deltid, samt drøfte spørsmålet med tillitsvalgte.

Det vil være ressurskrevende å måtte dokumentere behovet for deltid i hvert enkelt tilfelle. Det bør i så fall vurderes om dette kan gjøres for grupper av ansatte, og det bør ikke kreves at hvert enkelt tilfelle drøftes med tillitsvalgte. I mange tilfeller vil det være så åpenbart at det er behov for å benytte deltidsansatte at det vil være oppleves unødvendig ressurskrevende å drøfte og dokumentere problemstillingen.

Departementet legger til grunn at dokumentasjon eller drøfting normalt ikke behøver å inneholde informasjon som kan oppfattes som sensitiv. I den utstrekning det likevel skjer, er det viktig at informasjonen behandles på en betryggende måte.

DSS støtter at det bør knyttes krav om taushetsplikt til innholdet i dokumentasjonen og begrensninger i bruken av opplysningene.

Utvalget går inn for å styrke fortrinnsretten for deltidsansatte ved å gi disse fortrinnsrett til ekstravakter og lignende, fremfor at arbeidsgiveren foretar ny ansettelse. Departementet mener at deltidsansatte i utgangspunktet bør ha fortrinnsrett til slike ekstravakter, fremfor at arbeidsgiver bruker tilkallingsvikarer og lignende til det aktuelle arbeidet, og vil foreslå at det fastsettes en slik regel i et nytt andre ledd i arbeidsmiljøloven § 14-3. Departementet foreslår i den sammenheng dessuten at det uttrykkelig skal fremgå av bestemmelsen at fortrinnsretten også skal gjelde fremfor at arbeidsgiver bruker innleide arbeidstakere til å dekke opp det aktuelle arbeidet.

Departementet påpeker at praktiske hensyn kan tilsi at fortrinnsrettsområdet for ekstravakter og lignende etter omstendighetene bør kunne avgrenses til et mindre område. For DSS vil det være krevende å drifte et fortrinnsregime for ekstravakter. En avgrensning av virkeområde vil være viktig. Det vil likevel i enkelte deler av DSS være utfordrende ettersom det tidvis oppstår uforutsette behov som kan være vanskelig å dekke kun ved bruk av deltidsansatte. Dette gjelder særlig i operative stillinger, og turnusstillinger.

Utvalget går inn for å lovfeste at fortrinnsretten for deltidsansatte også skal gjelde fremfor at arbeidsgiveren foretar innleie i virksomheten.

Etter § 14-3 gjeldende tredje ledd skal arbeidsgiver, før det fattes beslutning om ansettelse i stilling som arbeidstaker krever fortrinnsrett til, så langt det er praktisk mulig drøfte spørsmålet med arbeidstaker, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det. Departementet vurderer at denne bestemmelsen ikke er praktisk i forbindelse med fortrinnsrett til ekstravakter og lignende. DSS har ingen innspill til dette.

Etter Tvisteløsningsnemndas praksis gjelder som nevnt merarbeidsregelen i § 14-4 a kun ansatte som har en fast deltidsstilling. Dette innebærer i utgangspunktet en forskjellsbehandling av midlertidig deltidsansatte. Å gjøre bestemmelsen gjeldende for midlertidig deltidsansatte vil antagelig ikke ha stor praktisk betydning, da bestemmelsen uansett krever minst 12 måneders ansettelse for å kunne komme til anvendelse. Dersom bestemmelsen prinsipielt sett skal kunne påberopes også av midlertidig deltidsansatte, må det i tilfelle også her vurderes hvordan regelen skal innrettes, blant annet hvorvidt retten til utvidet stilling bare skal gjelde så lenge det midlertidige arbeidsforholdet "i bunn" varer, eller om merarbeidet skal gi grunnlag for en fast (deltids)stilling.

Dersom forslagene har den konsekvens at det blir færre ansatte og at disse har større stillinger i virksomhetene, vil det kunne medføre mindre fleksibilitet for DSS til å dekke opp midlertidig arbeidskraftbehov ved uforutsett fravær og uforutsette svingninger i arbeidsmengden. Deltidsansatte i mindre stillinger fungerer i dag i stor grad som en form for "arbeidskraftreserve", særlig der det er høy turnover, sykefravær og andre ufortsette behov. Dette er særlig utfordrende der det er krav til minimumsbemanning. Forslagene kan av samme grunn også innebære økt bruk av overtid fremfor merarbeid, noe som vil kunne ha betydelige økonomiske konsekvenser for DSS. Det vil og kunne være utfordrende sett opp mot hviletidsbestemmelser.

De foreslåtte endringene vil gi mindre fleksibilitet til å dekke opp ved uforutsett fravær og svingninger i arbeidsmengden. Sykdom, strenge krav til bemanning, og behovet for å få arbeidsplanen til å gå opp medfører at DSS alltid vil ha et visst behov for deltid.