Høringssvar fra Natveitåsen barnehage
Høringsforslag om endringer til barnehageloven:
På vegne av alle pedagogene i Natveitåsen barnehage i Birkenes kommune, føler vi det er vår plikt til å ytre våre meninger når vår lov, barnehageloven skal forsøkes endres i høringsforslaget. Dette høringsforslaget er vi bekymret for at vil få store konsekvenser for vår fremtidig hverdag i møte med barna i barnehagen. Dette høringsforslaget bør under noen omstendigheter ikke vedtas. Vi ber innstendig at departementet lytter til våre bekymringer.
Vi har fått en ny rammeplan som er full av gode intensjoner og krav. Vi har fått på plass en bemanningsnorm og en pedagognorm som ikke er tilstrekkelig for å ivareta barna på en god måte. Nå ligger det også føringer for en mobbelov. Nok et krav uten at det følger med midler. Det er ikke lagt inn noe forslag på økt bemanning knyttet til en så stor oppgave det er å observere, registrere, dokumentere gjennom tiltaksplan og evalueringer av barnets opplevelse av å bli krenket. Hvordan har det seg slik, at det stadig er tendenser til at departementet gir oss oppgaver som fører oss bort fra barna istedenfor å gi oss mer tid sammen med dem? Vi mener at det store arbeidet høringsnotatet foreslår å pålegge barnehagefolket, uten at det snakkes om å øke bemanning, nærmer seg å bryte arbeidsmiljøloven paragraf 3-4 (1) om å ivareta de ansattes integritet og verdighet.
Når departement legger frem disse lovendringene oppleves det som at det handler om å få gjennomført fleste mulig tiltak på kortest mulig tid. Vi opplever at det er svært lite gjennomtenkt og at dette er krav som ikke vil fungere i praksis. Hvordan skal barnehageansatte som er fulltallige fra to - fire timer hver dag klare å innfri en mobbelov uten nulltoleranse? Tiltakene for å forebygge utestengelse, erting og anne uønsket atferd er ganske enkle. Det handler om kompetente tilstedeværende ansatte som er der både fysisk og psykisk og som har kunnskaper om hvordan de skal arbeide preventivt, hva de skal se etter og hvordan de skal agere når uønsket atferd oppstår. Det handler faktisk om flere ansatte og mindre barnegrupper i hele åpningstiden.
Gjennom rammeplanen er vi allerede pålagt å jobbe forebyggende for å unngå utestengelse og mobbing. Det kunne knapt stått tydeligere hva som kreves av barnehageansatte. Og de aller fleste ansatte gjør allerede så godt de kan, og det er ikke viljen det står på. Det er heller ikke rammeplanen eller en framtidig mobbelov som i utgangspunktet er problematiske, men rammene som hindrer oss i å gjøre jobben vår.
Det er vår hverdag departementet vi endre på. Vi har nok utfordringer i barnehagesektoren, om ikke vi skal få enda flere arbeidsoppgaver som vi ikke vil klare å følge opp. Etter å ha lest høringsforslaget knyttet til 7.3.1, 7.3.2 og 7.3.3 sitter vi igjen med en følelse av at departementet ikke har tillit til hvordan vi utøver vår praksis. Det er ingen god lesning. Mange av oss, har jobbet i barnehage i flere tiår, og fått se og kjenne på kroppen revolusjonen barnehagesektoren har vært igjennom. Og vi kaller det revolusjon fordi vi har sett og jobbet oss gjennom en stor utvikling når det kommer til synet på barn og hvordan vi møter dem i relasjonene. Vi har gått fra time out – til time inn. Vi har gått fra at barn er vanskelige til at barn kan ha det vanskelig. Og vi forstår at barns smerte utrykk er et utrykk for noe og at det alltid ligger noe bak. Vi har gått fra å irettesette barnet med utforende atferd til å gi barnet kjærlighet og nærhet. Allerede her, ser vi den fantastiske jobben barnehageansatte har gjort og gjør hver dag. Barnehagen har endret seg i takt med barns behov og utvikling og vi har tydelig lært av erfaringer knyttet opp mot barnas utvikling. Det er her det blir så tydelige for oss. Vi gjør allerede en fantastisk jobb i forhold til inkludering, diskriminering, mobbing og bevare barnas subjektstatus, og at barna skal oppleve barnehagen som trygt. Barnehagen i dag, er et mye bedre sted for barna å være enn den var for flere år siden. Likevel så føles det at vi kommer til kort og at en mobbelov er svaret på å skape et godt barnehagemiljø, det er vi svært uenige i.
Vi er også svært bekymret for samarbeidet og arbeidsmiljøet mellom ansatte på avdeling og på tvers av i kjølevannet av en slik endring. Opplevelsens at vi skal gå rundt som vitner å «angi» hverandre i møte med barn, kan bli svært brutal. Skal vi kunne forvente dette av assistanser, lærlinger på 19 år? Barnehagens arena er ikke bare en lærings og dannings prosess for barn, det er den også for mange voksne. Her mener vi at vi må trå varsomt. Når arbeidsmiljøet står i fare, hvilke betydning vil det få for det psykososiale hos barna? Vil denne lovendringen vil skape ansatte som vil unngå å sette tydelig grenser for barna i frykt for å bli «angitt» av en kollega? Det snakkes om curling foreldre - kan det også gi tendenser til curligansatte? Departement skriver at barnas subjektstatus skal tas hensyn til. Det tolker vi at selv om vi mener barnet ikke er krenket, diskriminert mobbet eller ertet, er det barnets sin følelse og opplevelse som det skal tas hensyn til. Videre skriver departement at hovedregelen må være gjentatte utestenging. Hvordan og hvem skal kunne definere dette over barnets subjektive opplevelse? Her er det utydelige føringer som vil kunne gi en utydelig praksis. Hva vil skje med denne generasjonen barn? Departementet definerer heller ikke hva som er akseptabel atferd fra de voksenes side – Noe som kan variere svært ulikt fra person til person. Det betyr at dette forslaget er personavhengig og tolkes deretter – Allerede har vi pedagoger, fått bekymrede spørsmål fra våre medarbeidere om det nå ikke er lov å sette grenser, om det nå nesten ikke er lov å si nei i fare for at barnet skal føle seg krenket. Og bare det bekymrer oss.