Høringssvar fra Lillesand kommune

Hørringssvar fra Lillesand Kommune

Lillesand kommune støtter å lovfeste regler som skal bidra til å sikre at barn har et trygt og godt barnehagemiljø. Overordnede forutsetning for lovendringene vil være tilstrekkelig bemanning i heIe åpningstiden og i pedagogenes plantid. I tråd med hvilke krav nye lovendringer stiller bør pedagogenes plantid utvides. Det må utvikles system og rutiner som barnehagene kan ta i bruk for etterlevelse av lovforslagene. Midler til opplæring og kompetanseheving i alle ledd på barnehage og myndighetsnivå må medfølge.

Innledningsvis:

Det er svært positivt at barnets beste og barnets opplevelse trekkes frem i flere avsnitt. Vi opplever imidlertid at barnesyn og oppfattelsen av begrepet mobbing ikke er gjennomgående i departementets forslag. Vår tilbakemelding er at barnesyn allerede innledningsvis bør tydeliggjøres sammen med en definisjon av mobbing. Denne mener vi at bør hentes fra Lund og Kovac’s definisjon: Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning.
(Lund, Helgeland, Kovac, 2017 (in press)).

Kap. 7:

Vi støtter forslaget om krav til nulltoleranse og til å arbeide forebyggende i barnehagen.

Kapittelet tilsvarer opplæringsloven §9A. Sammenhengen er god, men vi ønsker mer fokus på barnets rett. Aktivitetsplikten punkt for punkt er lik, men kravet om dokumentasjon er tatt bort.

Vi mener at barn i barnehagen skal ha en individuell rett, slik det presiseres i opplæringsloven, og at dette følges opp av en håndhevingsordning. Slik høringsnotatet er skrevet og av kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn, kommer det tydelig frem at tiltak knyttet til enkeltbarn i stor grad inkludererer systemisk arbeid med hele barnegruppen. Vi mener at en håndhevingsordning tilknyttet enkeltsaker av den grunn ikke vil være til hinder for det viktige systemiske arbeidet med barnegruppene.

Vi ser at det er økende krav til dokumentasjon i barnehagen generelt, og er takknemlige for at det blir sett og førsøkt hensyntatt. Vi mener likevel at denne utfordringen bør løses på en annen måte da manglende krav til dokumentasjon vil gi mindre mulighet til å klage på tilretteleggingen for barnet. I motsetning til siste avsnitt under kap.9.3.11, mener vi at dokumentasjon vil være en støtte for den voksne gjennom hele prosessen. Og kravet til dokumentasjon bør også være likt gjennom hele utdanningsløpet.

Vi mener at det som håndhevingsordning bør presiseres at barnehagemyndigheten, og i neste omgang fylkesmannen, skal kontaktes dersom barnet ikke har et trygt og godt miljø i barnehagen. Om barnet får en individuell rett og barnehagen en plikt til å fatte enkeltvedtak må klagegangen være lik som for skole. Det er viktig å sikre juridisk kompetanse i behandling av alle klagesaker. Barnehagemyndigheten må få orientering og/eller innsikt i antall saker fra den enkelte barnehage, dette som et ledd i løpende risikovurdering.

Vi ser at barnehagens oppgave slik forslag til ny lovtekst legger opp til, vil være krevende. Samtidig kan vi ikke se at det legges opp til utvidet kompetanseheving eller til å styrke bemanningen. Ny lovgivning må som nevnt følges opp med økonomiske insentiver som gjør oppfyllelse av lovgivningen mulig. Høringsnotatet viser til at tilstedeværelse i lek og observsjon av samspill er både forebyggende, og også en del av aktivitetsplikten. Skal dette i tilfredsstillende grad være mulig i praksis slik at barn, foreldre og ansatte opplever reell tidlig innsats, vil dette også kreve bedre bemanning, gjennom hele dagen.

I noen tilfeller vil det også være behov for opplæring av ansatte der kompetansen ikke er god nok. Vi ønsker videre en presisering av at kostnadene med arbeidet tilknyttet barnehagens plikter i forbindelse med læringsmiljø dekkes av barnehageeier/den ansvarlige for barnehagen.

Oppsummert er vår mening at barnehagelov og opplæringslov bør gi barnet de samme rettighetene, og at departementet bør presisere barns individuelle rett til et godt og trygt barnehage- og skolemiljø. Samt legge til rette for gjennomføring.

Kap.8

Vi støtter forslaget om å legge til i barnehagelovens §3 at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i barnehagens arbeid. Vi støtter videre at denne paragrafen ikke blir spesielt knyttet til læringsmiljø, men blir gjeldene i hele barnehagens virksomhet.

Kap. 9

9.3.12

Vi støtter at det innføres en skjerpet aktivitetsplikt der ansatte krenker barn, og at krenkelsesbegrepet skal tolkes vidt. Samtidig støtter vi at ytringer som er en del av et akseptabelt sosialt samspill ikke skal regnes som krenkelser, og at den voksne i de tilfellene har en oppgave i å møte barnets opplevelse og forklare barn dette.

Vi ønsker oss likevel en enda tydeligere konsekvens av handlinger hvor ansatte krenker barn. Arbeidsrettslige regler har mange formkrav og det oppleves i praksis at det tar alt for lang tid å veilede noen ut av et yrke, og at en voksen person som ikke bidrar til et trygt og godt læringsmiljø er bedre sikret enn barnet. Vi ønsker at denne loven skal ivareta barnets beste, og sikre barnets rettigheter slik at barnehagene kan etterleve kravet om nulltoleranse uten å måtte kjempe mot arbeidsrett, i tilfeller hvor et barn blir krenket av en ansatt.

Kap. 12

Lillesand kommune støtter kravet til uavhengighet og likebehandling. Vi mener likevel at myndighetsrollen i sin helhet bør ligge i kommunene, påserollen innebærer også løpende risikovurdering -dette krever lokalkjennskap til den enkelte barnehage.

Barnehagemyndighetens mandat vil utvides om lovendringen vedtas. Dette kan gi et bedre overblikk, men vil samtidig gi større arbeidspress i en allerede hektisk arbeidssituasjon. Vi savner også her et insentiv som gjør oppgaven overkommelig.