Høringssvar fra Utdanningsforbundet Trondheim

Dato: 11.11.2019

Utdanningsforbundet Trondheim sitt høringssvar på ny barnehagelov.

Vi har valgt å konsentrere oss om noen få punkter i forslaget til ny barnehagelov.

Dette fordi vi ser på disse punktene som utfordrende og noe som kan skape unødvendige uro og tidstyver.

Nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, utestenging, trakassering, diskriminering, vold.

  • Hva legger vi i begrepet nulltoleranse? Betyr det at krenkelser ikke skal forekomme, eller betyr det at man skal gripe inn om dette skjer?

  • Vi kan aldri helt få bort denne type hendelser, men vi må hele tiden jobbe for et miljø der dette blir tatt tak i på tidligst mulig tidspunkt.

  • Hvem definerer hva som er krenkelser? Barnet selv, foreldrene eller de ansatte? Vi kan ha ulik terskel, erfaringer og opplevelser av hva vi definerer som krenkelser.

Et eksempel på dette kan være gjentatt biting på ei småbarnsavdeling. Foreldre kan oppleve sitt barn krenket, dersom deres barn gjentagende ganger blir bitt av samme barn. Barn uten verbalt språk bruker ofte kroppsspråk, som f.eks biting, til kommunikasjon, og det kan også handle om at man ikke har lært samspillsregler enda. Barnet er i utvikling og trenger veiledning for å utvikle gode samspillsmønstre. Dette vet profesjonen, og dette må ansatte i barnehagen jobbe med. Foreldre må trygges og få kjennskap til hvordan barnehagen håndterer dette, men uten at det går ut over barnas personvern.

  • Profesjonens refleksjoner og vurderinger må hensyntas.

Utdanningsforbundet Trondheim mener fokuset bør være på forebygging av krenkelser, jmf Rammeplanen.

I Barnehagens verdigrunnlag, under avsnittet om livsmestring og helse, står dette:

Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede,mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette.

Vi mener at Rammeplanen dekker dette temaet godt, og at det ikke er nødvendig med en beskrivelse i barnehageloven.

I tillegg står dagens bemanningsnorm i barnehagene i veien for at målet om nulltoleranse er mulig å nå. Vi må bli flere ansatte i barnehagene før vi i det hele tatt kan tenke på å ha en visjon om nulltoleranse. Vi vet at ansatte ofte er alene med store barnegrupper og mange ulike individuelle behov, og at dette mange ganger oppleves som uforsvarlig. Bemanningsnormene må altså både bli bedre og gjelde i hele barnehagens åpningstid.

Aktivitetsplikt

Det er viktig at alle barn opplever et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Dette mener vi dekkes godt i rammeplanen, der det står at:

Barnehagen skal gi barna mulighet til å utvikle tillit til seg selv og andre. I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for. Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring.

Det står også: Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov. Personalet skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.

§21, avsnitt 4

Hvem skal definere hva som utløser aktivitetsplikten og tiltaksplaner? Hvis foreldre og ansatte er uenige om barnet har et trygt barnehagemiljø, kan da foreldre overprøve de ansatte sine vurderinger?

Vi er enige om at tiltaksplaner må lages der det er nødvendig. Det er unødvendig at barnehageloven skal liste opp hvordan en slik plan skal se ut. Dette mener vi ligger i metodeansvaret i den enkelte barnehage ved styrer, pedagogiske ledere og barnehagelærere. I stedet for å ha fokus på konkrete tiltaksplaner som skal iverksettes når mobbing og krenkelser oppstår, må det i større grad jobbes med forebygging.

Vi frykter at det kan oppstå hendelser, jmf Opplæringslovens § 9a, der bestemmelsene har fått noen uheldige konsekvenser når det gjelder lærernes rettssikkerhet.

Barns rett til medvirkning og hensynet til barnets beste må alltid ligge til grunn for alt man gjør i barnehagen. Det er vi helt enige i. Hva som er best for barna skal være et grunnleggende hensyn i barnehagens arbeid. Dette krever igjen at man har god nok bemanning gjennom hele dagen. Man må ha tillit til profesjonens faglige og etiske refleksjoner.