Høringssvar fra Nes kommune

Nes kommune støtter følgende paragrafer i forslag til ny barnehagelov:

§ 3 nytt fjerde ledd, § 7c og forskrift § 6 a, § 7d, § 12 tredje og fjerde ledd, § 20 og spesielt at det innføres tydelige plikter uten å innføre en individuell rett og et system for håndheving av enkeltsaker, § 21 og § 22, men ønsker at aktivitetsplikt erstattes med handlingsplikt da dette er et mer dekkende ord om at noe må gjøres, samt at det er i tråd med handlingsplaner som barnehagene bruker i sitt systematiske arbeid.

Nes kommune støtter ikke forslag om at kommunene skal organisere oppgavene den har som barnehagemyndighet uavhengig av oppgavene kommune har som eier § 8 a:

Det nye forslaget legger opp til at en og samme person ikke kan ivareta både rollen som barnehageeier og barnehagemyndighet. Kravet om uavhengighet skal sikre at kommunen har et tilstrekkelig uavhengig forhold til de kommunale og private barnehagene når de utfører oppgaver som barnehagemyndighet.

Det at en person ikke kan ha begge oppgavene, kan bli vanskelig å gjennomføre, spesielt i små kommuner. Dette fordi det ofte er få personer i administrasjonen, samt at fagmiljøet kan bli smuldret opp hvis fagpersonene ikke lenger kan være organisert under samme leder. En annen problemstilling kan være at stillingene blir så små, at de blir lite attraktive for fagpersoner å søke på.

Nes kommune mener at det må være en mulighet for små kommuner å organisere oppgavene som i dag, dvs. at en person kan inneha begge oppgavene. Vår region har svært god erfaring med interkommunalt samarbeid, der barnehagemyndigheten fra en annen kommune er med som objektiv part ved tilsyn i egne barnehager. Kommunen mener derfor dette er et eksempel på en bedre løsning og sikrer den uavhengigheten som departementet etterlyser. Den vil også sikre likebehandling mellom kommunale og private barnehager. Et annet eksempel er kurs og videreutdanninger som Fylkesmannen har arrangert for barnehagemyndigheten som har vært nyttig og bevisstgjørende og som har styrket objektiviteten og kunnskapen i forhold til disse problemstillingene.

På bakgrunn av dette mener Nes kommune at det er andre virkemidler som kan settes i verk for å sikre uavhengighet enn å splitte de to rollene på ulike personer. Det kan være en styrke å inneha begge rollene, fordi man har med seg all kunnskapen i alle arbeidsoperasjoner fra opptak til ansettelse og risikovurdering, samt at man med denne løsningen sikrer både at lovverket og veiledningen blir overholdt i alle prosesser på et tidlig tidspunkt. Flere av de små kommunene har få eller ingen private barnehager. Det vil derfor virke lite hensiktsmessig dersom man må ha ulike personer til å utføre oppgavene som barnehagemyndighet og eier for barnehagene.

Kunnskapsdepartementet må ha tillit til at kommunene kan håndtere denne dobbeltrollen på en god måte og heller støtte opp med kunnskap som gjør at man blir enda mer bevisst på rollefordelingen. Kommunene må beholde selvråderetten og selv finne den beste måten å organisere dette på.

Nes kommune er kritisk til at dette viktige spørsmålet blir tatt opp i denne høringen med et helt annet hovedformål og er usikker på om flertallet i kommunene har fått med seg endringen. Forslaget bør derfor trekkes tilbake i denne omgang.

Til slutt vil kommunen minne om at Fylkesmannen etter Barnehageloven § 9 skal føre tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet. Dermed sikrer man også gjennom denne paragrafen at oppgavene utføres objektivt og forsvarlig.

Nes kommune støtter forslag i andre ledd i § 8a om at kommunen skal likebehandle private og kommunale barnehager når den utfører oppgaver som barnehagemyndighet. Dette er en tydeliggjøring av gjeldende rett.