Høringssvar fra Espira Gruppen AS

Høring: Forslag til endringer i barnehageloven (12.8.2019)

(Innføring av lovregler om psykososialt barnehagemiljø og internkontroll mm.)

Espira er en privat barnehageeier av 103 barnehager med ca 10 000 barn og ca 2800 ansatte. Espira viser til PBL sitt høringssvar og støtter i all hovedsak elementene i dette høringssvaret. Espira ønsker i tillegg å kommentere på enkelte områder i forslaget:

1. Barnehagemiljø

Espira mener det er bra at psykososialt miljø i barnehagen settes på dagsordenen. Vi har noen innspill til elementer i lovforslaget:

· Aktivitetsplikten. Det er bra at aktivitetsplikten er tydeliggjort og beskrevet konkret. Vi mener det bør være dokumentasjonskrav på aktivitetsplikten, slik krav om dokumentasjon på alt systematisk arbeid allerede er beskrevet i rammeplanen. Vi mener dette er viktig både for å sikre at aktivitetsplikten er noe barnehagen arbeider systematisk med, og fordi det vil gi for eksempel tilsynsmyndighet konkret informasjon om hvordan barnehagen jobber systematisk med å oppfylle plikten. På hvilken måte og hvor hyppig barnehagen velger å dokumentere bør være opp til hver enkelt barnehageeier og barnehage.

- Når det gjelder skriftlig plan mener vi det bør stå: “Hvilke utfordringer i det psykososiale miljøet skal tiltakene løse”. Det bør videre stå: «Tiltak skal vurderes», ikke «evalueres». Vurdering av det pedagogiske arbeidet ligger allerede inne som et innarbeidet begrep i rammeplanen. Ordet “problemer” er negativt ladet, og vil ofte adresseres enkeltbarnet. Det er et viktig perspektiv at utfordringer adresseres barnehagen.

2. Krav om internkontroll

Departementet viser til NOU 2012:1 Til barns beste – ny lovgivning for barnehagene, der utvalget mente det burde innføres krav om at barnehageeier etablerer et forsvarlig system i den enkelte barnehage. Departementet foreslår i stedet en internkontrollplikt og viser til at barnehagen er kjent med internkontrollkrav allerede gjennom internkontrollsystemet etter forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Espira savner en drøfting fra departementet om hvorfor de har endt på et krav til internkontroll, og ikke krav til et forsvarlig system.

I rapporten “Engaging Young Children” (OECD, 2018) og “Monitoring the Quality of Early Childhood Education and Care” (EU, 2018) løftes vurdering av kvalitet som et viktig element for å utvikle kvalitet i barnehagen. Det vises til at barnehageeier bør ha et system for å innhente data på prosesskvalitet og at disse dataene bør brukes til å utvikle kvalitet. Et forsvarlig system for å følge opp kvalitet ville kunne favne barnehageeiers ansvar for å drive datadreven kvalitetsutvikling. Vi er usikre på om et internkontrollsystem alene er egnet til å følge opp prosesskvalitet i barnehagene. Med utgangspunkt i dette mener Espira at det er behov for å lovfeste et system som ansvarliggjør eier for å følge opp kvalitet i barnehagens innhold, ev.at dette kommer i tillegg til et eventuelt krav om internkontrollsystem.

3. Ansvarlig for barnehagen + barnehagemyndighet

Departementet mener det ikke er naturlig at barnehageeier skal være barnehagens øverste ansvarlige organ og begrunner dette med lovforslag om at hver privat barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. De mener styret for barnehagen skal være ansvarlig for at barnehagen drives i samsvar med lov og forskrift.

Espira er opptatt av at lovteksten reflekterer at det finnes barnehageeiere som eier flere barnehager, og at det er naturlig at det er eier av barnehager som er ansvarlig for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Det er viktig at selve begrepet «barnehageeier» videreføres og ikke erstattes med noe som er et mer utydelig begrep (ref. «den som er ansvarlig for barnehagen»). Barnehageeierbegrepet er godt innarbeidet og ansvaret er tydelig adressert i rammeplanen.