Høringssvar fra Aurskog-Høland kommune

Høring om endring i barnehageloven om blant annet psykososialt barnehagemiljø og internkontroll - høringssvar fra Aurskog-Høland kommune.

Aurskog-Høland kommune mener at det grunnleggende synet på barn og barndom som ligger til grunn i gjeldende Lov om barnehager og Rammeplanen må tydeliggjøres i lovendringene. Å fokusere for mye på enkeltbarn og individuell rett kan føre til at den enkelte barnehages tiltak går på tvers av barnegruppas beste for å sikre seg mot brudd på loven.

Kommunen mener at mange av forslagene i høringsnotatet allerede er regulert gjennom barnehageloven med forskrifter og annet regelverk, men at det likevel kan være praktisk å samle bestemmelsene som gjelder for barnehagevirksomheten i en lov. Det vil tydeliggjøre ansvaret som allerede ligger på den enkelte barnehage. I tillegg vil endringen kunne bidra til at kommunen får et mer tydelig mandat i tilsynsansvaret.

Departementets forslag om å lovfeste at «hva som er best for barna, skal være et grunnleggende hensyn i barnehagens arbeid» i barnehageloven § 3 er positivt.

Departementet foreslår å innføre tydelige plikter for barnehagen, uten å innføre en individuell rett og et system for håndheving av enkeltsaker. Kommunen er enig i at tiltakene som er foreslått vil kunne bidra til å utvikle et trygt og godt barnehagemiljø. Det er positivt at tiltakene vil rette oppmerksomheten mot barnehagens systematiske arbeid med miljøet i barnegruppene, noe som er sentralt for at hvert enkelt barn skal ha et trygt og godt barnehagemiljø.

Kompetansesatsing og bevisstgjøring for ansatte i barnehagene er viktig for å styrke deres evne til å forebygge og håndtere krenkelser, da erfaring tilsier at kompetanse er varierende mellom barnehagene og mellom personalgruppene i den enkelte barnehage.

Aurskog-Høland har følgende kommentar og vurderinger omkring forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter:

• Ny § 20 Nulltoleranse og plikt til fremmende og forebyggende arbeid

Rammeplanen sier at personalet skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre. Departementets forslag om at kravet om nulltoleranse skal tydeliggjøres er positivt og viktig.

I rammeplanen benyttes i dag begrepet krenkelser og mobbing. Ved en eventuell lovendring må begrepsbruken være sammenfallende og det må komme frem at ¨krenkelser¨ er hovedbegrepet, hvor mobbing er en av flere former for mulige krenkelser.

• Ny § 21 Aktivitetsplikt for å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø / Ny § 22 Skjerpet aktivitetsplikt dersom en ansatt i barnehagen krenker et barn

Kommunen mener at presiseringen om at alle som arbeider i barnehagen, skal følge med og varsle styrer ved mistanke om, eller kjennskap til, at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø er viktig.

Samtidig vil kommunen understreke at det kan være tilfeller der aktivitetsplikten er oppfylt selv om barnet og foreldrene fremdeles ikke er fornøyd med barnehagemiljøet. Som det presiseres i forslaget kan det være tilfeller der barnehagen har gjort alt som med rimelighet kan forventes, og at barnehagens planer for videre tiltak er i samsvar med et godt faglig skjønn.

Tiltak som er rettet mot enkeltbarn kan komme i konflikt med barnehageloven § 3 om barns medvirkning og hensynet til barns beste i saker der andre barn involveres i aktiviteter/tiltak.

Kommunen mener det er positivt at forslaget ikke gir den ansatte et selvstendig juridisk ansvar, men at det presiseres at det er barnehagen som er ansvarlig, eller den som er delegert ansvaret for drift av barnehagene som skal ivareta dette ansvaret.

Kommunen støtter forslaget om en skjerpet aktivitetsplikt for tilfeller der en voksen i barnehagen krenker barn og at arbeidsrettslige prinsipper må ligge til grunn i slike saker.

• Ny § 7 c Krav til samlet barnehageanlegg

Kommunen støtter forslaget og mener dette kravet må sees i sammenheng med forslag til høring om regulering av private barnehager der det foreslås at hver private barnehage skal være eget rettssubjekt.

Eventuelt lovkrav om samlet barnehageanlegg må gjelde både kommunale og private barnehager.

• Ny § 7 d Internkontroll i barnehagen

Kommunen støtter forslaget om at barnehagen skal ha internkontroll for å oppfylle kravene i barnehageloven med forskrifter. Ved en internkontroll i tråd med bestemmelsen i kommuneloven § 25-1, vil det bli lovfestet at den som er ansvarlig for barnehagen skal ha internkontroll med barnehagens virksomhet for å sikre at barnehageloven med forskrifter følges, uavhengig av kommunal eller privat eier.

Departementet foreslår at internkontrollen skal være systematisk og tilpasset virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Dette ivaretar hensynet til at den ansvarlige for barnehagen skal kunne tilpasse internkontrollen til egen barnehagevirksomhet.

• Ny § 8 a Krav til uavhengighet og likebehandling

Kommunen støtter forslaget som lovfester at kommunen skal organisere oppgavene den har som

barnehagemyndighet uavhengig av oppgavene den har som ansvarlig for en eller flere

barnehager.

Kommunen støtter forslaget om å lovfeste at kommunen skal likebehandle private og

kommunale barnehager når den utfører oppgaver som barnehagemyndighet.