Høringssvar fra Nesodden Kommune

Høringsuttalelse om forslag til endringer i barnehageloven fra Nesodden kommune.

Kunnskapsdepartementet har sendt ut forslag til endringer i barnehageloven på offentlig

høring. Høringen ble publisert 12.8.2019 med frist for uttalelse 15.11.2019.

Formålet med endringene (som er bra) er å sikre barn et trygt og godt barnehagemiljø.

Nesodden Kommune mener lovforslagene i hovedsak allerede er regulert i rammeplan for

barnehagens innhold og oppgaver. Lovforslagene oppfattes derfor som en presisering fra

departementets side.

Noen kommentarer til følgende punkter:

1) Barns rett til medvirkning og hensynet til barnets beste:

Det er bra at barnets beste tydeliggjøres i den nye lovendringen og at dette skal

være grunnleggende hensyn i barnehagens arbeid. Det er viktig at det presiseres

momenter i vurderingen om hva som kan være barnets beste.

2) Krav til samlet barnehageanlegg:

Det er positivt med krav til samlede barnehageanlegg for å ivareta barnehagenes

organisering som egne rettsubjekt. Men dette bør vurderes i hvert enkelt tilfelle

og kommunen må gies mulighet til å utøve skjønn ved vurdering av hva som er å

anse som et samlet barnehageanlegg, og gis mulighet til å gjøre unntak fra kravet

innenfor formålet med reguleringen.

En innføring av samlet barnehageanlegg vil bety merkostnad for kommunen og får

både administrative og økonomiske konsekvenser. Dette må det taes høyde for.

3) Internkontroll barnehagen:

Det er bra at dette skal tydeliggjøres. At det jobbes systematisk og at avvik skal

følges opp. Dette er praksis allerede i barnehagen. Tilsynsoppgaven kommunene

har vil bli enklere og bedre ved at det bidrar til dokumentasjon på

etterlevelse av regelverket og kvaliteten i barnehagen.

Det bør skilles mellom kommunale og private barnehager i forhold til hvem som er

ansvarlig for de enkelte barnehager. Kommuneloven gjelder de kommunale

barnehagene og komunaldirektøren er her ansvarlig.

4) Krav til uavhengighet og likebehandling:

Forvaltningsretten regulerer allerede i dag kravet til uavhengighet og

likebehandling. Det er derfor både unødvendig og uheldig å innføre ytterligere

bestemmelser om hvordan kommunen skal løse og organisere en oppgave når dette

følger av øvrig lovgivning. Det er ingen dokumentasjon på at kommunene

forskjellsbehandler kommunale og private barnehager. Fylkesmannens tilsyn med

kommuner som barnehagemyndighet har ikke avdekket en slik praksis.

Det taler mot en lovregulering på dette området.

5) Nulltoleranse og plikt til å arbeide forebyggende og fremme et trygt og godt arbeidsmiljø:

Det er fint at begrepet nulltoleranse, og hva som legges i det, er utdypet i

merknadene. Bruken av begrepet nulltoleranse gir viktige signaler overfor foreldre,

barn og ansatte. Og til samfunnet for øvrig.

6) Aktivitetsplikt for å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø:

Veldig bra med en presisering at alle i barnehagen har et ansvar. Uansett stilling,

avdeling etc. Saken må undersøkes, det må settes inn tiltak og det må lages en

skriftlig plan. «Så langt det finnes egnede tiltak» -viktig.

Det er positivt at departementets vurdering ikke innfører en individuell rett med

egen håndhevingsordning. Kriterier dersom barnehagene ikke oppfyller pliktene må

tydeliggjøres.

7) Skjerpet aktivitetsplikt dersom en ansatt i barnehagen krenker et barn:

Styrer skal/må utøve skjønn vedrørende å varsle videre til den som er ansvarlig for

barnehagen. Nesodden kommune støtter skjerpet aktivitetsplik dersom ansatte

krenker barn.

8) Økonomiske og administrative konsekvenser.

Det legges fram stadig endringer i regelverk med krav til kommunen som eier og

myndighet uten at det følger midler med endringene. Både bemanning i

barnehagene og forsterkete dokumentasjonskrav, vil medføre merkostnader for

kommunene. Dette må vurderes før innføring av lovkravene.

Nesodden Kommune, 12. november 2019

Herdis Eikemo (seniorrådgiver)