Høringssvar fra Fylkesmannen i Rogaland

Høringsuttalelse - trygt og godt barnehagemiljø mm

Del 1 Barnehagemiljø

Vi ser av høringsnotatet at departementet fremhever at hensynet til barnets rettssikkerhet taler for at foreldrene skal kunne få en sak om sitt barns barnehagemiljø vurdert av en myndighet på nivå over barnehagen. Likevel foreslås det ikke lovfesting av en individuell rettighet med en håndhevingsordning.

En har valgt å legge vekt på et argument om at barnas alder kan tilsi at målet om et trygt og godt barnehagemiljø for det enkelte barn, best ivaretas ved å legge stor vekt på gruppedynamikk og forebyggende arbeid. Dette samsvarer i utgangspunktet godt med de krav som allerede følger av barnehagelovens krav til innhold og forskrift om rammeplan. Det vises også til at en håndhevingsordning tilsvarende den på skoleområdet, vil føre til flere dokumentasjonskrav enn det som følger av regelverket i dag og at dette har blitt en krevende og omfattende oppgave i skolesektoren.

Vi erfarer likevel i vår kontakt med sektoren at barnehagene ikke lykkes bedre enn skolene med å forebygge og verne om at barna skal oppleve å ha det trygt og godt. Evaluering av håndhevingsordningen etter opplæringen (i rapport fra Deloitte) viser også at ordningen i stor grad har fungert i samsvar med formålet. Dette bør legge føringer for hvordan regelverket bør utformes i barnehageloven, samtidig som en beholder en sammenheng med eksisterende regler i rammeplanen. Vi mener det er et tungtveiende argument at små barn bør ha individuelle rettigheter på lik linje med barn i skolen og at det er behov for at en overordnet eller uavhengig instans fungerer som håndhever eller klageinstans.

I og med at en del kommuner i dag har kun én ansatt (evt. én ansatt i redusert stilling) til å ivareta myndighetsoppgavene, bør i tilfelle spørsmålet om økonomiske og administrative konsekvenser vurderes på nytt. Dette henger også sammen med de vurderinger som er gjort omkring krav til en uavhengig organisering av barnehagemyndigheten, der departementet spør om kravet er realistisk å få til i små kommuner, gjennom interkommunalt samarbeid eller på annen måte.

Vi ser det også som et alternativ å legge oppgaven til Fylkesmennene, som allerede har opparbeidet kompetanse som første instans i skolemiljøsaker. Det kan eventuelt være formålstjenlig at

Fylkesmannen i stedet blir klageinstans, slik at belastningen (oppgaven) blir delt mellom kommunene og Fylkesmannen.

Vi støtter forøvrig innføring av bestemmelser om nulltoleranse, aktivitetsplikt og skjerpet aktivitetsplikt. Vi mener likevel det vil være nødvendig å også innføre en egen delplikt om at barnehagen skal dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten i alle ledd.

Gjennom erfaringer fra skole ser vi også noen utfordringer knyttet til grensegangen mot spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging. Det kan være grunn til at regelverket, evt. merknader til regelverket, bør gi noen føringer knyttet til forståelsen av at tiltak som innebærer ulike grader av «sanksjoner» overfor andre barn begrenses av retten til spesialpedagogisk hjelp (som skal tilrås av PPT) og forbudet mot bruk av makt og tvang.

Del 2 Andre forslag

Krav om at barnehagens lokaler og utearealer skal ligge samlet

Fylkesmannen i Rogaland støtter forslaget. Vi ser ikke behov for et unntak ved særlige hensyn og mener dette bare vil bidra til tolkningstvil og uklarheter.

Kravet bør etter vår mening også settes i sammenheng med lovens krav til styrerressurs, slik at det fremgår klart av regelverket hva som er «en barnehage». Erfaring fra vårt fylke viser at de større kommunene nå organiserer flere barnehager sammen i en «virksomhet» med flere ledere som i sum skal ivareta krav til styrer jf. bhgl. § 17.

Krav til internkontroll i barnehagen

Vi oppfatter forslaget slik at det pålegger private barnehager, ved styret i barnehagen, å ha en internkontroll med virksomheten på samme måte som kommunene pålegges etter ny kommunelov § 25-1. Vi støtter forslaget, men synes plikten er noe vagt formulert. Det må som et minimum sikres at krav til internkontroll forstås likt for kommunale og private barnehager. Vi oppfatter det slik at barnehagemyndigheten skal føre tilsyn med kravet og da bør det være noe mer klart hva som forventes.

Bestemmelsene om internkontroll er slik vi ser det ikke egnet til å ivareta enkeltbarns rett til et godt psykososialt miljø i barnehagen. Kravet egner seg mer til å sikre rutiner som skal ivareta krav til forebygging og aktivitetspliktens ulike delplikter.

Regulering av kommunen som barnehagemyndighet

Et krav til organisering av rollen som barnehagemyndighet uavhengig av eierrollen er antakelig ikke realistisk i små kommuner. Vi viser til det som er sagt under del 1. Barnehagemyndigheten blir gjennom lovforslaget tillagt nye oppgaver knyttet til å følge opp internkontroll og enkeltsaker som gjelder psykososialt miljø i barnehagene.

Vi går ellers ut fra at Fylkesmannen som tidligere bare skal føre tilsyn med barnehagemyndigheten på dette området og ikke direkte med kommunens internkontroll eller barnehagelovens internkontrollbestemmelse. (I motsetning til det som er foreslått på opplæringslovens område, der kommuneloven § 25-1 erstatter oppl. § 13-10 andre ledd.)