Høringssvar fra SU-barnahage Tønsberg kommune

Innspillet gjelder endringer som kan påvirke barnehagemiljøet (barns psykososiale barnehagemiljø)

Barnehagene skal ha nulltoleranse mot krenkelser som utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen skal gripe inn når et barn utsettes for slike krenkelser

Barnehagen skal arbeide systematisk for et trygt og godt barnehagemiljø som fremmer helse, trivsel og læring for alle barna, og for å forebygge tilfeller hvor barn ikke opplever at det er et trygt og godt i barnehagen

Lovfeste: «hva som er best for barna, skal være et grunnleggende hensyn i barnehagens arbeid»

FORELDRE OG ANSATTES INNSPILL:

Det er selvfølgelig nulltoleranse mot krenkeleser, mobbing, vold, diskriminering og trakasering. Men- utestenging skjer, mobbing skjer. Mest mellom barn, men også fra foreldre til barn, ansatte til barn, foreldre i mellom, og ansatte i mellom. Krenking kan være blikk, et kast med hode, en hoderistning, baksnakking. Krenkelse kan være både direkte og indirekte handlinger og/ eller verbale utrykk. Det er mottakers opplevelse som blir viktig. Alt dette påvirker barns psykososiale miljø indirekte og direkte.

Kapitlet om 'Livsmestrning' i rammeplanen rommer mye av dette innholdet, som er en forskrift til loven. Ansatte og foreldre stiller seg undrende til om det vil gi andre konsekvenser for ansatte i barnehagen dersom det blir lovfestet. Med dagens bemanningsnorm, og hvor alle møter/ pauser/ kurs/ ferier/ samtaler m.m.skal skje mens barnehagen er full av barn, er det krevende å strekke til. Vil vi som ansattgruppe mestre å håndterer mulltoleranse- og sørge for at alle barn opplever seg inkludert og ikke utestengt hele barnehagedagen? Mobbing (etter ny definisjon) vil finne sted. Barns opplevelse av utestenging ‘her og nå’ vil være til stede.

Foreldregruppen (SU) stiller dessuten spørsmålstegn ved det store forkuset på mobbing blant barnehagebarn, kontra fokuset på å ta vare på hverandre, inkludere og samhold. Det vi leter etter finner vi!

At barnehagen skal jobbe systematisk er bra. Det vil allikevel alltid være et tolkningspørsmål. Bør det heller stå at dette skal jobbes med systematisk på alle barnehagens personalmøter?

Vil vi gjennom lovendring oppnå at alle foreldre oppleve at barna deres opplever et godt og trygt barnehagemiljø? Bør lovendringen også ha med en lovfestet bemanningsnorm for hele barnehagens åpningstid?

Vi stiller oss spørsmål ved om det vil være store ulikheter i små og store barnehager. Når det er nedfelt i loven, SKAL det overholdes. Hva med barns behov for at voksne er MED i dyp og god lek? Dette vet vi er forebyggende for mobbing og krenkelser. Må ansatte i større grad ‘følge med’ og ikke kunne dykke ned i barns lek- MED barna?

Hva med foreldres plikt? (foreldrene selv i SU som undrer seg..)

Lovendringen viser til at barnehagens ansatte og ledelse SKAL ivareta et godt barnehagemiljø, uansett hva barna har med seg ‘i bagasjen’ uansett kultur bakgrunn og holdninger hos foreldre. Trenger vi en lov som er tydeligere på gensidig samarbeid barnehage- hjem for å bedre barns psykosoliale miljø?

Foreldre og ansatte stiller seg også undende på om hvordan vi skal bygge robuste barn, bygge selvtillit og selvfølelse hos barn, så de mestrer å få nei, det og ikke alltid få være med, det og ikke være best. Styrke barn i å kunne vurdere selv…

Er det generell enighet om «hva som er best for barn?»

Blir det for mye dokumentasjon? Vil en lovendring føre til at pedagoger i barnehagen blir tatt ennå mer bort fra leken, god språkstimulering og relsajonsarbeid med barna? Vil det føre til ennå mer skrivearbeid på pedagoger (borte fra barna?).

Vil ‘Ny lov’ kunne få konsekvenser for ansatte? Kan foreldre melde de og kjøre sak mot de dersom de mener at barnet sitt ikke har ‘godt nok’ barnehagemiljø? Er vi da 'innenfor' om aktivitetsplikten er fulgt?

Til slutt klapper vi for en ny lov. En lov som skal gi barn større beskyttelse og som forplikter for ansatte. Dette er en selvfølge, og ligger allerede i rammeplanen. Det jobbes slik allerede.

Gode rammer som full bemanning i hele barnehagens åpningstid er den viktigste faktor for barns spykososiale miljø. Nå i 2019 går alle barn i barnehagen. Det betyr et stort mangfold som barnehagens ansatte skal få til å samarbeide, være inkluderende og til å bli trygge. Dette krever kompetanse og kunnskap og nok voksne.