Høringssvar fra Høgskulen på Vestlandet

Kommentarer til lov om bhg, mobbing og krenkelser

Begrepsbruk

Det er og har vært faglig og etisk begrunnet uenighet om hvorvidt mobbing er et hensiktsmessig begrep å bruke i barnehagen. På samme måte er det grunn til å stille seg kritisk til å bruke/utvide bruken av begrepet «krenkelser» om atferd barn i alderen 0-6 år har vis a vis hverandre. Det er gode og forpliktende formuleringer i rammeplanen om hva personalet positivt skal sørge for:

· støtte barnas initiativ til samspill og bidra til at alle kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære å beholde venner

· samtale om normer for samhandling og invitere barna til å utforme normer for samhandling i fellesskap

· støtte barna i å ta andres perspektiv, se en sak fra flere synsvinkler og reflektere over egne og andres følelser, opplevelser og meninger

· støtte barna i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner

· forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.

I høringsnotatet står det: «Ytringer som er en del av et akseptabelt sosialt samspill, skal ikke regnes som krenkelser.» Men, hva er sosialt akseptabelt i en alder der barn skal utforske og lære hva som er sosialt akseptabelt? Skal denne formen for sosial utprøving kalles krenkelser og dermed utløse tiltak som indikerer overgrep mer enn sosial utprøving og læring? Da stiller vi oss mer positive til § 22 om skjerpet aktivitetsplikt dersom ansatte krenker barn. Det vil alltid være den voksnes ansvar å legge til rette for et trygt og godt (inkluderende) læringsmiljø for barn.

Tiltak

Det er grunn til å advare mot forslag som legger opp til økt kartlegging og bruk av standardiserte programmer som skal sikre eier mot rettslige konsekvenser. Høringsutkastet legger til rette for dette. Å vektlegge ovennevnte punkter i rammeplanen synes som mer hensiktsmessig tidsbruk enn kartlegging som tar voksenressursene bort fra barna, dessuten forutsetter ovennevnte punkter at man er aktiv observatør og tilrettelegger.

Barnehagefeltet har i lengre tid varslet om at barnegruppene ofte er for store, og voksentettheten for lav, til å kunne ta vare på barn på en trygg og god måte (til å kunne realisere rammeplanens intensjoner). Et arbeidsmiljø som er preget av lav voksentetthet, tidsnød og høyt sykefravær kan også være grunn til at barn ikke får et trygt og godt psykososialt miljø.

Det vil si at å sørge for god og kompetent bemanning må prioriteres over en lovendring som gjør små barn til overgripere og som ikke styrker personalets forutsetninger for å kunne legge til rette for et trygt lekemiljø der alle kan bidra i lek.