Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Hva menes med nulltoleranse for mobbing i barnehagen? For barna er så små som 1-6 år, og at de er i starfasen av livet og tester grenser for hva som er rett og galt. Der det oppstår fysiske og psykisk krenkelser mellom barn hver eneste dag. Selv om vi gjør alt for å vise og snakke med barna om at det ikke er greit. Samtidig så er bemanningsnormen for dårlig, så det å få med seg alle de ulike krenkelsene som skjer mellom barn - barn i hverdagen er så og si umulig, selv om man gjerne skulle unngått og forhindret at det skjedde.

Hva menes med begrepet krenking?

Hvilket forsvar og hvem passer på oss ansatte i barnehagen om vi skulle bli feil beskyldt for å ha krenket noen?

Hvordan barnehgemiljøet skal være står jo allerede beskrevet i rammeplan, barnehageloven og lærerprofesjons etiske plattform. Sakens kjerne er viktig, så absolutt. Men bør man ikke stole på profesjonene som jobber i barnehagen, at denne jobben blir fulgt opp allerede?

Jer er positiv til at det er ingen endringer i bestemmelsene om barns og foreldres medvirkning i barnehageloven §§ 3 og 4. Her var jeg redd dere kom til å gi foreldrene mye makt, og unvervurdere vår profesjon.

"I praksis vil plikten til å følge med inkludere systematiske tiltak, for eksempel rutiner for tilstedeværelse i barnegruppene og systematisk observasjon blant alle barna. En metode for å følge med på om barna har det trygt og godt, kan være å observere enkeltbarn eller barnegrupper. Det er viktig at personalet følger med på gruppedynamikken i tillegg til å følger med på hvordan enkeltbarn har det. Personalet må være oppmerksomme på gruppens samspillmønstre og endringer i disse mønstrene. Dette kan for eksempel være der et barn sjelden er med i lek eller der barnet blir tildelt de mindre attraktive rollene i leken og dette gjentar seg."

Det dere beskriver over her er det jeg jobber med hver eneste dag i min jobb som pedagog. Og sette inn systematiske tiltak, lurer jeg da veldig på hva kommer til å bli. Enda mer papirarbeid? Det systematiske tiltaket dere kan gjøre for at dette skal fungere enda bedre er å øke bemanningen i barnehagen!

Når foreldre på vegne av sine barn forteller om mistrivsel i barnehagen er jeg helt enig i at man skal ta dette på alvor, observere og undersøke sakens kjerne. Men hva om man har gjort dette over tid og det foreldrene sier ikke samsvarer med hva det er jeg som pedagog har observert? Når jeg da gir tilbakemeldinger til foreldrene og sier at jeg ikke har sett noe urovekkende, men foreldrene fortsatt står på sitt?

Til den delen der det anbefales at barnehagen ligger samlet sier jeg bare stå på. Der jeg jobber er storbarn og småbarn fordelt på 2 hus, disse 2 husene ligger ikke nært hverandre heller men på 2 forskjellige steder. Dette er noe jeg synes ikke er optimalt. Personalgruppa blir litt delt i 2, og jeg har kunnet tenkt meg å være sammen som en barnehage.

Takk for meg :)