Høringssvar fra Iveland kommune

Dato: 11.11.2019

Svartype: Med merknad

Høringssvar, forslag til endringer i barnehageloven

Iveland kommune sier seg enig i at det nå innføres et kapittel i barnehageloven som sikrer barns rett til et godt og trygt barnehagemiljø. Dette tilsvarer kap.9a i opplæringsloven og kan gi en helhetlig tilnærming i hele oppvekstsektoren. Det har stor betydning å kunne bekjempe krenkelser mot barn på et så tidlig tidspunkt at langtidsvirkninger unngås. I den sårbare overgangen mellom barnehage og skole vil en helhetlig forståelse av læringsmiljøet gi et bedre utgangspunkt for å lykkes. Tidlig innsats gir personlig og samfunnsøkonomisk gevinst. Kommunene vil ha mulighet til å samordne og effektivisere tiltakene.

Vi ser imidlertid at barnesyn og oppfattelsen av begrepet mobbing ikke er gjennomgående i departementets forslag. Ut fra høringsnotatet ser vi motstridende syn. Vår mening er at forståelsen bør ligge ut fra Lund og Kovac’s definisjon: Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning.
(Lund, Helgeland, Kovac, 2017 (in press))
.

Til endring i § 3: Hva som er best for barna, skal være et grunnleggende hensyn i barnehagens arbeid. Vi ser at barnekonvensjonen ligger til grunn for formuleringen, men mener at den bør endres i tråd med denne, og med formuleringen i opplæringsloven: Alle barn har rett til et trygt og godt barnehagemiljø. Vi mener at barn i barnehagen skal ha en individuell rett, slik det presiseres i opplæringsloven.

At denne paragrafen ikke er tatt inn i kap.VII, kan være positivt. Paragrafen er ikke spesielt knyttet til «mobbeloven», men gjelder i hele barnehagens virksomhet.

Til kap. VII:

Kapittelet tilsvarer som nevnt opplæringsloven §9a. Sammenhengen er god, men vi ønsker mer fokus på barnets rett. Aktivitetsplikten punkt for punkt er lik, men kravet om dokumentasjon er tatt bort. Av høringsnotatet kan det se ut som man nedvurderer barnehageansattes kompetanse. Manglende krav til dokumentasjon vil gi mindre mulighet til å klage på tilretteleggingen for barnet. Vi mener at det bør presiseres at barnehagemyndigheten, og i neste omgang fylkesmannen, skal kontaktes dersom barnet ikke har et trygt og godt miljø i barnehagen.

Vi ser likevel at barnehagens oppgave slik forslag til ny lovtekst legger opp til vil være krevende. Samtidig kan vi ikke se at det legges opp til utvidet kompetanseheving eller til å styrke bemanningen. Ny lovgivning bør følges opp med insentiver som gjør oppfyllelse av lovgivningen mulig.

Oppsummert er vår mening at barnehagelov og opplæringslov bør gi barnet de samme rettighetene, og at departementet bør presisere barns individuelle rett til et godt og trygt barnehage- og skolemiljø.

§ 8 a: Departementets oppfatning av rollen som barnehagemyndighet synes å være begrenset til tilsyn. Begrepet påse innbefatter ut fra vår oppfatning en områdeovervåkning der også veiledning inngår. Dette vil være vanskelig om en ikke kjenner barnehagefeltet godt. Om barnehagemyndigheten skulle være en del av et samarbeid på tvers av kommuner vil en heller ikke ha den kjennskap til hver enkelt barnehage som loven pålegger oss å ha. Det må også påpekes at et skille på person mellom barnehagefaglig ansvarlig og barnehagemyndighet vil by på store utfordringer i små kommuner som vår. Administrasjonen er på et minimum, og hver enkelt medarbeider må ha mange funksjoner.

Fylkesmannen har allerede tilsyn med barnehagemyndigheten og enkelte barnehager i kommunen. Det praktiseres også samarbeid på tvers av kommunegrensene når det gjelder tilsyn. Dette kan fungere bra, men bare som et samarbeid med stedlig barnehagemyndighet.

§ 7 d: Slik vi oppfatter lovendringen, vil den ha størst konsekvens i kommuner med private barnehager. I Iveland er begge barnehagene kommunale. Vi ser imidlertid at barnehagemyndighetens mandat vil utvides om lovendringen vedtas. Dette kan gi et bedre overblikk, men vil samtidig gi større arbeidspress i en allerede hektisk arbeidssituasjon. Vi savner også her et insentiv som gjør oppgaven overkommelig.