Høringssvar fra Næringslivets Hovedorganisasjon

Dato: 24.11.2020

Høringssvar: Forslag til endringer i lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) og forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften)

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) takker for anledningen til å svare på denne høringen. NHO støtter intensjonen til alle de fem foreslåtte endringene. Endringene om opptak til kunstfaglige fagskoleutdanninger, bruk av falske dokumenter og krav om politiattest støtter vi uten videre kommentarer. Endringene i fagskoleutdanningens kunnskapsgrunnlag og krav til fagskoleutdanningens omfang ønsker vi å kommentere nærmere i vårt høringssvar.

Fagskoleutdanningens kunnskapsgrunnlag

Det er bra at kunnskapsgrunnlaget til fagskoleutdanning nå skal lovfestes. Dette er viktig for å sikre høy kvalitet og heve statusen til høyere yrkesfaglig utdanning. NHO deler synspunktene og intensjonene til departementet og mener dette er en nødvendig endring i fagskoleloven. NHO støtter de foreslåtte endringene om nivåplassering over videregående opplæring, kompetansen fagskoleutdanning skal gi, og setningen om arbeidslivsrelevans som redegjort for i høringsbrevets kapitler 2.3.3, 2.3.4 og 2.3.5.

2.3.6 Grunnleggende prinsipper fagskoleutdanning skal bygge på

Forslaget til departementet sier at "Fagskoleutdanning skal bygge på og være i samsvar med relevante yrkesfaglige, kunstfaglige, etiske, vitenskapelige og pedagogiske prinsipper." Her brukes de samme begrepene som i universitets og høyskoleloven § 1-5. Faglig frihet og ansvar første ledd som er: "Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper." I forslaget har departementet valgt å bruke begrepet "relevante" istedenfor og ikke "anerkjente", slik UH-loven gjør, selv om dette er lagt til grunn i høringsnotatet. Departementet har også lagt til "yrkesfaglige" på listen over prinsipper. Forslaget omtaler heller ikke erfarings- og utviklingskompetanse i arbeidslivet.

NHO ønsker å peke på departementets valg av "relevante prinsipper". Vi er bekymret for at det er en formulering der intensjonen i endringen ikke ivaretas. En kan risikere at tilbydere av utdanning bryter med anerkjent forskning, men bygger på "relevante vitenskapelige prinsipper" innenfor sitt fagområde og derfor vil måtte godkjennes som fagskoleutdanning. UH-loven bruker i dag begrepet "anerkjente", og dette er foreslått videreført i Aune-utvalgets forslag til ny universitets- og høyskolelov. NHO mener det er en bedre formulering for å hindre spørsmål rundt hva som er relevante prinsipper for hver enkelt utdanning.

I forslaget fra departementet ligger heller ikke utviklingsarbeid inne. Dette er en viktig del av arbeidet for fagskolene for å sikre kvalitet i utdanningen. Fagskolene skal være arbeidsnær, og statsråd Asheim har selv omtalt det som "arbeidslivets utdanning". Det er viktig at lovverket legger til rette for at fagskoleutdanningen kommer nært arbeidslivet i praksis og i innhold. På bakgrunn av det ønsker NHO at fagskoleutdanninger også skal kunne bygge på og være i samsvar med erfarings- og utviklingskompetanse i arbeidslivet.

Fagskoleutdanningens omfang

Livslang læring blir sentralt for fremtidens næringsliv. NHO mener derfor det er viktig at flere får tilbud om korte utdanningsmoduler som kan tas gjennom et langt arbeidsliv. I fremtiden skal vi lære hele livet og jobbe underveis. NHO støtter derfor forslaget om å åpne for at fagskolene skal kunne tilby kortere utdanning enn 30 studiepoeng, slik dagens lovverk setter krav til. Samtidig er det viktig at fagskoleutdanning opprettholder og styrker sin kvalitet og annerkjennelse som høyere yrkesfaglig utdanning. Forslaget fjerner dagens nedre grense for fagskoleutdanningers omfang på et halvt år på fulltid (30 studiepoeng). Samtidig legger det til krav for opprettelse på korte utdanninger som sier: "For å kunne tilby utdanninger på mindre enn et halvt års omfang må fagskolen ha uteksaminert kandidater i minst én fagskoleutdanning på 60 studiepoeng eller mer, i minst to år."

NHO er som nevnt positive til denne endringen. Det er bra at det nå åpnes opp for å gi kortere fagskoleutdanninger, og dette er helt i tråd med næringslivets behov. Vi vet at de fleste bedrifter ønsker å tette sitt kompetansegap gjennom å heve kompetansen på egne ansatte. Kortere utdanninger senker terskelen for at folk i arbeid skal kunne delta. Vi tror også at dette kan være en døråpner til fagskoleutdanning for mange som ikke har opplevd at skole er det rette for dem og at lengere utdanninger ikke virker realistisk å vurdere. De siste årene har fagskolesektoren styrket sin rolle og det har vært gjort et godt arbeid for å heve statusen til høyere yrkesfaglig utdanning. Det er viktig i fremtiden å opprettholde kvaliteten og sette rammer som sikrer en mangfoldig sektor av høy kvalitet. NHO støtter derfor kravet til utdanningstilbydere om at de må ha minst én fagskoleutdanning på 60 poeng eller mer, i minst to år for å tilby dette.

Mvh

Mari Sundli Tveit

Direktør politikk

Næringslivets hovedorganisasjon