Høringssvar fra Per Nyborg,
Per Nyborg
Endringer i lov om høyere yrkesfaglig utdanning
Da proposisjonen om fagskoleloven ble behandlet i Stortinget i 2018, uttalte en samlet utdannings- og forskningskomité at fagskolene må bli synliggjort som en godt integrert del av et helhetlig utdanningssystem og som et fullverdig og likeverdig alternativ til universitets- og høgskoleutdanning. Lovens nye navn gjenspeiler dette, men ikke de innledende paragrafene som fortsatt beskriver fagskoleutdanning.. Når det nå skal foretas endringer i loven, bør dette synliggjøre hva høyere yrkesfaglig utdanning er, og at høyere yrkesfaglig utdanning og UH-utdanning hører hjemme i samme utdanningssystem. Samtidig er det viktig at forskjellene mellom de to sektorene blir klargjort. Dette bør følges videre opp når NKR skal revideres og det også vil bli aktuelt med yrkesfaglig utdanning på høyere nivå enn dagens NKR-nivå 5.
Deler av loven er utformet etter samme mal som UH--loven, men det gjelder ikke de innledende paragrafene om lovens formål og virkeområde og om institusjonenes virksomhet. Her bør man nå finne fram til formuleringer som gjør det lettere å sammenligne med UH-loven. I tråd med dette har jeg i en tidligere artikkel (se vedlegg) foreslått en ny formulering av disse paragrafene.
Ny § 1: Formål (PN)
Lovens formål er å legge til rette for høyere yrkesfaglig utdanning av høy kvalitet og for at studentene får gode utdanningsvilkår.
Ny § 2: Lovens virkeområde (PN)
Loven gjelder for fagskoler (og faghøyskoler) som gir høyere yrkesfaglig utdanning akkreditert etter denne lov eller som har oppnådd akkreditering, jf. § 5.
Ny § 4: Definisjon av høyere yrkesfaglig utdanning (PN)
Høyere yrkesfaglig utdanning er basert på erfaringskunnskap, faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid og forskningsresultater. Høyere yrkesfaglig utdanning gir kompetanse som etterspørres av bedrifter, offentlige etater og arbeidslivets organisasjoner og som kan tas i bruk uten ytterligere opplæringstiltak. Utdanningen vil også bidra til studentens personlige utvikling og deres medvirkning i samfunnet.
Merknad: Når det i UH-loven ikke står at universitets og høyskoleutdanning er høyere utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring, burde tilsvarende opplysninger heller ikke være nødvendig for høyere yrkesfaglig utdanning. Høyere yrkesfaglig utdanning bør bidra til studentens personlige utvikling og deres medvirkning i samfunnet, og med 3-årige utdanninger vil dette bli mer aktuelt enn tidligere. Min beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget tilsvarer forslaget fra Nasjonalt fagskoleråd, forskjellig fra beskrivelsen i UH-loven, men benytter samme mal som denne. Sammenligningen med UH-loven blir derfor enklere enn den ville bli med KDs forslag.
Slike lovendringene legger til rette for et system for høyere utdanning som kan omfatte både akademisk og yrkesfaglig utdanning. Den akademiske sektor styres av staten gjennom Lov av universiteter og høyskoler. Den yrkesfaglige sektoren styres av fylkeskommunen gjennom Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (lovens § 3).
22.09.2020
Per Nyborg, dr.philos.