Høringssvar fra Fagskolen Innlandet

Fagskolen Innlandet sitt høringssvar følger under. Høringssvaret er behandlet av skolens styre. Styret var enig i skolens vurderinger i punkt 2, 4, 5, 6 og 7. Styret ba om at skolen undersøkte mer rundt punkt 3 før vedtak ble gjort. Det er derfor gjort et eget vedtak for punkt 3.

2. Krav til fagskoleutdanningens kunnskapsgrunnlag

§ 4: Grunnleggende krav til fagskoleutdanning

· Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivå over videregående opplæring.

Nytt tredje ledd som presiserer hva som ligger til grunn for fagskoleutdanningens kunnskapsgrunnlag: Fagskoleutdanning skal bygge på og være i samsvar med relevante yrkesfaglige, kunstfaglige, etiske, vitenskapelige og pedagogiske prinsipper.

Skolens vurdering: Fagskolen Innlandet støtter forslaget.

--

3. Krav til fagskoleutdanningens omfang (presiseringer)

Ny § 4a Krav til fagskoleutdanningens innhold og omfang:

· Fagskoleutdanning skal ha et innhold og omfang som tilsvarer inntil to års utdanning på fulltid

· For å kunne tilby utdanninger på mindre enn et halvt års omfang må fagskolen ha uteksaminert kandidater i minst èn fagskoleutdanning på 60 studiepoeng eller mer, i minst to år

Skolens vurdering:

I styresak 26-20 fra styremøte 27. oktober 2020 fikk skolen i oppdrag fra styret å undersøke hvordan andre utdanningsinstitusjoner håndterer spørsmålet om nedre grense for utstedelse av vitnemål. I tillegg ba styret om at skolen skulle kontakte NOKUT og Kompetanse Norge om saken.

Skolen har ikke fått entydige og klare svar i denne saken. Skolen har vært i både muntlig og skriftlig kontakt med NOKUT, Kompetanse Norge, Nasjonalt fagskoleråd, OsloMet, NORD Universitet og flere fagskoler.

I UH-sektoren synes tendensen å være at vitnemål knyttes til grader, men samtidig sies det av NOKUT at institusjoner som er selvakkrediterende selv kan avgjøre hvor grensen for utstedelse av vitnemål settes. NOKUT kommenterer slik: «I universitets- og høyskoleloven står det i § 3-11 (1) at «Institusjonen utferdiger vitnemål om fullført utdanning». Når NOKUT akkrediterer en utdanning, kan institusjonen utstede vitnemål for utdanningen den får akkreditering for. Det kan ikke utstedes vitnemål dersom kun deler av utdanningen er bestått. Når det gjelder universiteter og høyskoler med rett til å akkreditere egne studier, er det praksis at det stort sett er grader de utsteder vitnemål for (bachelor og master). Ettårig PPU er det også noen som utsteder vitnemål for. «Fullført utdanning» er altså et nøkkelord i denne forstand.»

Kompetanse Norge sier at det hersker usikkerhet rundt spørsmålet og sier at dette er en sak for Kunnskapsdepartementet (som er eier av høringen).

Fagskolene vi har snakket med er ikke entydige i sine svar, men det kan tyde på at flere mener at 15 studiepoeng bør være nedre grense for utstedelse av vitnemål.

På bakgrunn av ovennevnte tilbakemeldinger og synspunkter, virker dette å være en sak som det ikke er noe klart svar på. Fagskolen Innlandet mener allikevel at tilbakemeldingene fra NOKUT m.fl. og drøftingene i styret, gjør at styret kan gjøre følgende vedtak:

VEDTAK i punkt 3

Styret i Fagskolen Innlandet mener at vitnemål i utgangspunktet utstedes når en fullverdig fagskoleutdanning er gjennomført. Innenfor området «livslang læring» kan det argumenteres for at en etter- eller videreutdanning på 10 eller 15 studiepoeng kan ansees som fullverdig. Imidlertid kan skolen risikere «å uthule» verdien av en fagskoleutdanning hvis vitnemål utstedes for veldig små utdanningsenheter.

For arbeidslivet som vi utdanner studenter til er vitnemålsbegrepet sentralt og viktig, og noen bedrifter hevder at et vitnemål gir en annen status enn et kompetansebevis.

Fagskolen Innlandets styre velger å lytte til tilbakemeldinger blant annet fra arbeidslivet og å skjele til praksisen til universiteter og høyskoler og foreslår at 15 studiepoeng er nedre grense for utstedelse av vitnemål.

--

Er det behov for å avgrense hvilke utdanninger som skal være omfattet av endringen?

Skolens vurdering: Fagskolen Innlandet mener at alle fagområder innenfor fagskolesegmentet skal være omfattet av ordningen.

Skal det settes krav til hvilke fagskoler som skal kunne tilby kortere utdanninger?

Skolens vurdering: Fagskoler som skal kunne tilby kortere utdanninger bør kvalitetssikres gjennom områdeakkreditering på det fagområdet en ønsker å tilby den kortere utdanningen innenfor eller gjennom enkeltstående søknad til NOKUT.

4. Opptak til kunstfaglige fagskoleutdanninger

Skolens vurdering: Skolen har ingen kommentarer til forslaget om opptak til kunstfaglige fagskoleutdanninger.

Skolen har imidlertid en generell kommentar til utfordringer knyttet til opptak på bakgrunn av realkompetanse:

Poengberegning jf. fagskoleforskriften

Skolen savner verktøy som bidrar til å kunne poengberegne søkere som realkompetansevurderes. Alle som er kvalifisert bør få en poengsum de rangeres etter, uavhengig av hvilket inntakskriterium som er oppfylt.

Det bør være en poenggiving som gjør at de to opptaksmulighetene (fagbrev eller realkompetansevurdering) harmonerer i langt større grad. Videre bør poengberegningen være så lik at hvem som helst/hvilken som helst skole kan gå inn og poengberegne, uavhengig av om det er søkere med fagbrev eller praksis/erfaring. Vi ser også at poenggivningen for skolegang (fagbrev) gir svært høy uttelling i forhold til andre poenggivende kompetanser.

I tillegg bør det ses på en felles praksis for poengberegning av kandidater som tas opp på annet grunnlag enn fullført videregående utdanning. Praksisen med tilbudsgaranti oppleves uklar og tilfeldig, noe som betyr at faren for at det blir ulike resultater i opptaket er stor og potensielt uriktig og urettferdig. Fagskolen Innlandet etterlyser derfor tydeligere og mer rettferdige føringer som gjør at resultatet av dette arbeidet blir mer likt uavhengig av hvem som utfører det.

Poengberegning av søkere med gjennomført videregående opplæring bør ses på. Et eksempel på dette er at en søker får 10 poeng for et fagbrev/svennebrev i opptaket, mens en ved et snitt på 4 på videregående skole får 40 poeng. En søker som har 15 års relevant praksis blir eksempelvis kun gitt 10 poeng (kun uttelling for 5 av de 15 årene) i opptaket. Dette er et tydelig eksempel på at poengsummen fra videregående skole er urimelig høy sett i forhold til de to andre poenggivende faktorene, og vil ha betydning for rangeringen i opptaket.

Fagskolen Innlandet ønsker at de som vurderes ut ifra praksis og erfaring kan få poeng for erfaring/praksis/kurs/vgs, selv uten fagbrev, slik at også disse får tellende poeng og konkurrerer på linje med de som har fullført videregående opplæring med fagbrev/svennebrev.

5. Bruk av falske dokumenter

Universitets- og høyskoleloven §3 –7 sjette ledd sier at bruk av falske vitnemål eller andre falske dokumenter er forbudt. Loven fastsetter at den som oppdager ulovligheten skal politianmelde bruk av falske dokumenter/vitnemål som grunnlag for opptak eller godkjenning av utdanning, det er institusjonen, NOKUT eller Samordna opptak (samme paragraf, sjuende ledd). Samme paragraf åttende ledd regulerer konsekvensene ved bruk av falske papirer. I NOU 2020:3 Ny universitets- høyskolelov er det foreslått å videreføre plikten til å politianmelde ved opptak og i tillegg foreslås å innføre en plikt om å anmelde bruk av falske vitnemål og falske dokumenter under studiet.

Tilsvarende lov om politianmeldelse finnes ikke pr. nå i fagskoleloven. Det som finnes i fagskoleloven, er reaksjoner på/konsekvenser ved bruk av falske dokumenter - annullering av resultat, annullering av fritak eller godskriving, evt. utestenging fra all utdanning ved fagskolen i inntil ett år. Det foreligger ingen plikt til å anmelde dersom fagskolene oppdager bruk av falske dokumenter under utdanningen.

Skolens vurdering: Fagskolen Innlandet støtter forslaget om å ta inn tilsvarende bestemmelser i fagskoleloven som i universitets- og høyskoleloven om forbud mot bruk av falske dokumenter og plikt til å anmelde når bruk av falske dokumenter avdekkes ved opptak. Skolen støtter også plikt til å politianmelde når det avdekkes bruk av falske dokumenter under utdanningen. Skolen støtter i tillegg forslaget om at definisjonen av hva som er falske dokumenter tas inn i fagskoleforskriften.

6. Krav om politiattest

Skolens vurdering: Fagskolen Innlandet har ingen innvendinger mot at tekst endres fra «adgang til å innhente» (kan- bestemmelse) til «plikt til å innhente» (skal-bestemmelse), dvs. at fagskolen skal kreve politiattest for personer som skal utføre oppgaver som er betinget av eller etablerer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring. Da er det samsvar mellom lov og det som nå står i forskrift.

Skolen støtter at enkelte bestemmelser om politiattest flyttes fra forskrift til lov.

7. Økonomiske og administrative konsekvenser

· Reduksjon av omfang på minst et halvt år vil ha økonomisk betydning

· Kostnad knyttet til akkrediteringsprosesser både for fagskole (som ikke har områdegodkjenning fra før) og NOKUT, jf. søknadsprosess og tidsbruk

· Vil ha begrenset betydning for det resultatbaserte tilskuddet som tildeles fylkeskommunene på bakgrunn av studiepoeng som avlegges ved fagskolene

· Marginal økning av personer som ber om politiattest dersom skal-bestemmelse innføres

· Noe økt administrasjon ved fagskolene for informasjon om regelverk og sjekk av politiattester

· Mulig økning i antall klagesaker

· Resterende forslag vurderes av departementet til ikke å medføre øk. eller adm. konsekvenser

av betydning for fagskolesektoren

Skolens vurdering: Fagskolen Innlandet ser ikke at endringene vil medføre andre økonomiske og administrative konsekvenser enn det departementet selv har belyst.

VEDTAK

Styret ved Fagskolen Innlandet støtter administrasjonens vurderinger av forslagene i høringsnotatet. Punkt 3 behandles separat.