Høringssvar fra Jussformidlingen i Bergen

Dato: 23.06.2021

Høringsuttalelse – Forslag til endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem

Vi viser til høringsnotat datert 22.04.21 hvor det bes om høringsinstansenes høringssvar til forslag til endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem (forskrift 5. juli 2002 nr. 715).

1. Innledning

Jussformidlingen er et gratis rettshjelpstiltak som drives av viderekomne jusstudenter ved Universitetet i Bergen. Vi tilbyr gratis rettshjelp og juridisk bistand til privatpersoner. Vi arbeider innenfor ulike rettsområder, og arbeidsrett er et av våre prioriterte rettsområder hvor vi bistår klienter med en rekke arbeidsrettslige spørsmål.

Jussformidlingen stiller seg positive til store deler av departementets forslag om endringer og presiseringer til forskriften. På bakgrunn av våre erfaringer, ønsker vi å benytte oss av anledningen til å knytte noen bemerkninger til endringene som foreslås vedtatt.

2. Vedrørende bakgrunnen for endringsforslagene

Koronapandemien har endret arbeidshverdagen til folk flest og satt søkelys på hjemmekontor-problematikken. Jussformidlingen mener det er aktuelt med oppdateringer og presiseringer i forskriften. Videre mener vi det er klokt at det foretas en bredere vurdering av dagens hjemmekontorløsning og hvorvidt det er behov for endringer i fremtiden etter den igangsatte kartleggingen av omfang, utviklingstrekk og konsekvenser ved bruk av hjemmekontor og annet fjernarbeid.

Imidlertid stiller vi oss noe kritisk til forslaget om at det skal åpnes for enkelte særlige unntak fra arbeidstidsbestemmelsene for hjemmearbeid. Dette krever i så fall en grundigere redegjørelse. Vi vil i det følgende begrunne våre standpunkt.

3. Vedrørende departementets forslag

3.1 Vedrørende høringsnotatets punkt 4.2.2.2 - "kortvarig eller tilfeldig arbeid"

Endringsforslagets ordlyd lyder “[f]orskriften gjelder ikke kortvarig eller sporadisk arbeid, med mindre arbeidstaker kun utfører arbeid i eget hjem”.

Jussformidlingen stiller seg positive til at ordlyden i bestemmelsen endres fra “tilfeldig” til “sporadisk”. Vi stiller oss bak begrunnelsen og redegjørelsen i høringsnotatet. Videre er Jussformidlingen av den oppfatning av at unntaket for “arbeidstaker [som] kun utfører arbeid i eget hjem” bør tas med. Jussformidlingen ser på det som positivt at arbeidstaker er beskyttet av forskriften også i slike tilfeller.

3.2 Vedrørende høringsnotatets punkt 4.3.2 - Unntaksregel om skriftlig informasjon i stedet for avtale ved pålegg eller anbefaling fra myndighetene

Departementet foreslår å tilføye følgende unntaksregel til forskriftens § 2:

“[d]er hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefalinger fra myndighetene, kan det i stedet for skriftlig avtale gis skriftlig informasjon til arbeidstakerne om det som følger av første ledd. Arbeidsgiver skal drøfte informasjonen med de tillitsvalgte før den gis.”

Jussformidlingen stiller seg positive til en slik unntaksregel i ekstraordinære situasjoner. Etter vår oppfatning er arbeidstakers hensyn til forutberegnelighet tilstrekkelig ivaretatt med unntaksbestemmelsen, og at det kun er ved de mer ordinære hjemmearbeid-situasjonene at skriftlig avtale er nødvendig. Ved de mer særskilte situasjoner, hvor hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefalinger fra myndighetene, mener vi at det er tilstrekkelig at arbeidsgiver gir arbeidstaker skriftlig informasjon. Her er det imidlertid verdt å poengtere at den skriftlige informasjonen må være grundig og opplysende. Vi støtter derfor departementets forslag om at den skriftlige informasjonen må inneholde de samme opplysningene som en skriftlig avtale skal inneholde etter forskriftens § 2 første ledd. Samlet sett mener vi dette vil være en mer praktisk og effektiv løsning.

Vi mener videre det er positivt at drøftelser med tillitsvalgte “skal” gjøres før informasjonen gis. Dette vil være viktig for å ivareta arbeidstakerens interesser i en slik ekstraordinær situasjon. Det er imidlertid uklart hvorvidt et slikt drøftelsesmøte skal dokumenteres. Derfor ber vi departementet kommentere dette.

Vi ønsker også at departementet ser nærmere på om det bør være et krav eller en oppfordring om at partene etter en viss periode med hjemmekontor inngår en skriftlig avtale om hjemmekontor, selv om hjemmekontor skyldes pålegg/anbefaling fra myndighetene.

3.3 Vedrørende høringsnotatets punkt 4.5.2 - arbeidstid

Departementet gir uttrykk for at de ønsker å se på hva som eventuelt i dag skiller hjemmearbeid fra andre typer arbeid, og hvilke behov og hensyn som kan gi grunnlag for avvikende bestemmelser fra arbeidsmiljølovens hovedregel om arbeidstid. Et eksempel som trekkes frem er arbeid på søndager på hjemmekontor, og at slikt søndagsarbeid kan være enklere å få til uten at det påvirker hele fridagen. Departementet mener derfor at noen timers arbeid hjemmefra når det passer en søndag og skjer etter eget initiativ, vil være mindre inngripende enn å reise til kontoret og arbeide derfra. Departementet har imidlertid ikke landet på noen konklusjon, og ber i den forbindelse om høringsinstansenes innspill om hvorvidt hjemmearbeid bør omfattes av de ordinære reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven, eller om det er behov for særlige bestemmelser.

Vi stiller oss noe kritiske til at det kan åpnes for enkelte særlige unntak fra arbeidstidsbestemmelsene for hjemmearbeid. Dette begrunnes i at skillet mellom fritid og arbeid gradvis kan viskes ut, hvor arbeidsperioder kan bli lengre og fritiden kortere. Stadige og hyppige avbrekk fra privatlivet på grunn av arbeid i hjemmet kan medføre at arbeidstakere ikke klarer å koble av i fritiden. I tillegg åpner arbeidsmiljølovens hovedregler opp for en viss fleksibilitet, samt at det kan inngås individuelle og kollektive avtaler som utvider denne fleksibiliteten. Eksempelvis åpner statens hovedtariffavtale opp for både fleksitid og avspasering. Dessuten mener vi at endringsforslaget ikke godt nok utreder konsekvensen en slik endring av arbeidtidsbegrepet vil få for arbeidstakeren. Vi mener at hjemmearbeid bør omfattes av de ordinære reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven, uten at disse særreguleres. Dette mener vi også vil skape et mer enhetlig regelverk og i større grad verne om arbeidstakernes sosiale og velferdsmessige behov.

4. Oppsummert

Jussformidlingen stiller seg positive til departementets forslag til nevnte endringer i forskriften. Vi mener imidlertid at det ikke skal åpnes for enkelte særlige unntak fra arbeidstidsbestemmelsene for hjemmearbeid.

Miriam Siverts, saksbehandler

Ina Fredrikke Olsholt, saksbehandler

Maria Ulvin Halvorsen, leder for rettspolitisk utvalg

Michelle Danker, daglig leder