Høringssvar fra Arbeids- og velferdsdirektoratet

Dato: 07.07.2021

Forslag til endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeistakers hjem - høringssvar

Det vises til Arbeids- og sosialdepartementets høringsbrev av 22. april 2021.

NAV har ca. 19 000 ansatte, hvorav ca 15 000 er ansatt i staten og 4 000 i kommunene. Høringssvaret fra NAV knytter seg til etatens statlige ansatte.

Som en konsekvens av korona-pandeminen har NAV pålagt ansatte hjemmekontor siden mars 2020. Omfanget har variert i takt med sentrale og lokale anbefalinger og pålegg. Etatens satsning på mobilitetsløsninger har vært avgjørende for sikring av samfunnsoppdraget gjennom perioden med pålagt hjemmekontor. For NAV har det stått sentralt at tjenestene ovenfor brukerne skal sikres minst like godt ved bruk av hjemmekontor. Dette vil være en grunnforutsetning også i etatens videre arbeid med flesible og hybride arbeidsformer.

Vi har erfart mange uavklarte problemstillinger ved at arbeidet ikke utføres fra fysisk arbeidsplass. Vi imøteser både det konkrete forskriftarbeidet denne høringen dreier seg om, men også det videre arbeidet med arbeidslivets regulering av økt grad av fleksibilitet mellom ulike arbeidsplasser.

Forskriftens virkeområde

Forskriften er avgrenst til å gjelde arbeid i "eget hjem". Erfaringene fra de siste 15 månedene tilsier at arbeidsplassen for mange ikke har vært begrenset til eget hjem, men også har omfattet bruk av fritidsbolig som arbeidsplass. I forbindelse med ansattes ferieplanlegging har også andre alterntive arbeidsplasser kommet opp som tema. En utvidelse til også å omfatte fritidsboliger vil nok være det som er mest aktuelt som alternativ til hjemmekontor for våre ansatte, en såkalt hybrid arbeidshverdag. Andre arbeidsplasser vil være mer sporadisk. Av den grunn mener vi det bør vurderes å utvide forskriftens anvendelsesområde, evt. at det tydeliggjøres hva som regnes som "eget hjem" og hvilke regler som gjelder for andre arbeidsplasser. Dersom det er aktuelt å utvide forskriften til å omfatte flere arbeidssteder, må arbeidsgivers plikt til tilrettelegge tilpasses. Det bør også vurderes å klargjøre hvilke regler som gjelder for arbeidstakere som er bosatt utenfor Norge og ønsker å benytte seg av mulighet for hjemmekontor.

Forlaget om å erstatte "tilfeldig" med "sporadisk" bidrar etter vår oppfatning til en klargjøring av bestemmelsen.

Forskriften som sådan bør omfatte hjemmekontor både i kraft av pålegg fra arbeidsgiver og/eller myndigheter og etter avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det å skille mellom grunnlaget for hjemmekontor, har skapt en usikkerhet det er viktig å få avklart. Dette gjelder kanskje særlig spørsmålet om yrkesskadedekning, selv om det ligger utenfor forskriftens og arbeidsmiljølovens område. Vi mener det likevel bør vurderes hvorvidt grunnlaget for hjemmekontor bør få betydning i enkeltbestemmelser. Når arbeidsgiver/myndigheter pålegger ansatte å jobbe hjemmefra innebærer det i realiteten en utestengelse fra arbeidsplassen. Den fleksibilitet mht. arbeidsplass vi ønsker å legge til rette for i etterkant av pålagt hjemmekontor vil basere seg på arbeidstakers ønske om å kunne jobbe hjemmefra i kombinasjon med oppmøte på fysisk arbeidsplass. Arbeidstakere vil derfor til enhver tid ha en fullverdig arbeidsplass på arbeidsstedet. Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt bør vurderes i lys av grunnlaget for hjemmekontor. Dersom arbeidsgivers plikter tilsier at arbeidstakere som ønsker å benytte seg av hjemmekontor, kan kreve tilrettelagt for to fullverdige arbeidsplasser, vil dette bidra til å svekke arbeidsgivers vilje og holdning til bruk av hjemmekontor.

Bestemmelse om skriftlig avtale

Forslaget om en videreføring av skriftlig avtale støttes. I en så stor og kompleks virksomhet som NAV, vil det nødvendigvis bli ressurskrevende å etablere skriftlige avtale dersom mange av arbeidstakerne ønsker å benytte seg av hjemmekontor. En avtaleinngåelse vil imidlertid sikre at partene er kjent med de ulike forholdene som reguleres særskilt ifm. bruk av hjemmekontor, bidra til klarhet og forutsigbarhet og dermed forebygge etterfølgende konflikter. Skriflig avtale gir også mulighet for særskilt regulering av eksemepvis dokumenthåntering og andre sikkerhetsmessige forhold.

Hva angår spørsmålet om å åpne for unntaksbestemmelse eller kollektive avtaler, er vi skeptiske til dette. Bruk av hjemmekontor i et omfang som tilsier at avtale skal inngås, innebære et ansvar for den enkelte arbeidstaker som ikke kan ivaretas gjennom en kollektiv avtale. Det innebærer ikke at det ikke kan legges opp til en drøfting med tillitsvalgte om behovet for å pålegge hjemmekontor.

Arbeidsmiljø

Arbeidsgivers reelle mulighet for å ivareta pliktene vil påvirkes av flere forhold. Som nevnt under punktet om forskriftens anvendelsesområde, utføres ikke hjemmearbeid kun fra arbeidstakers eget hjem, men også fra andre egnede arbeidsplasser. Hvorvidt begrensningene i "så langt det er praktisk mulig" vil være tilstrekkelig for å avklare og sikre reell mulighet for etterlevelse av arbeidsgivers plikter, gjenstår å se. Vi viser for øvrig til våre merknader om at det er noen forhold som bør vurderes regulert på bakgrunn av grunnlaget for bruk av hjemmekontor. Dette handler om det er pålagt eller om det primært er avtalt av hensyn til arbeidstakernes ønsker om fleksibilitet. Det bør ikke legges opp til plikter som innebærer at arbeidsgiver har samme ansvar for å utstyre hjemmekontor tilvarende godt som fysisk arbeidsplass. Dette dreier seg ikke kun om arbeidsgivers manglende mulighet for kontroll av arbeidsplassen, men er også et kostnadsspørsmål. De mer permanente fleksible løsningene mange virksomheter ønsker å legge til rette for, innebærer at utlån av utsyr fra arbeidsplassen eller å ta med utstyr utover bærbar pc til eller fra, ikke er aktuelt. Arbeidstakerne skal kunne jobbe godt både fra hjemmekontor og på fysisk arbeidsplass. Selv om departementet ikke ønsker å regulere krav til utstyr i forskriften, bør det vurderes å tilpasse arbeidsgivers plikter i lys av disse forholdene.

Arbeidstid

Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser bør gjelde uansett om arbeidet utføres fra arbeidsstedet eller fra hjemmekontor. Arbeidstakere vil sannsynligvis ha en fleksibilitet mht. å benytte hjemmekontor og oppmøte på fysisk arbeidsplass. Ulikt regleverk mht. arbeidstid vil av den grunn ikke være hensiktsmessig. Det bør imidlertid vurderes en klargjøring av hviletidsbestemmelsene for de tilfeller der arbeidstakere utfører arbeidet i kombinasjon med private gjøremål gjennom hele dagen og hvor siste (korte) arbeidsøkt kanskje gjennomføres på kveldstid. Vår erfaring er at denne fleksibiliteten er en av de viktigste grunnene til at mange ønsker å benytte hjemmekontor i framtiden.

Vennlig hilsen

Arbeids- og velferdsdirektoratet