Høringssvar fra Handel og Kontor Region Øst

Dato: 23.06.2021

Handel og Kontor region Øst har 2 avdelinger i HK (Østfold og Oslo/Akershus). Til sammen organiserer vi ca. 22700 arbeidstager innen kontor og handel i Viken og Oslo området. Vi ønsker å gi regjeringen følgende uttalelse til Høringsnotat – Forslag til endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem fra 22. april 20231

Selv om hjemmearbeidet skyldes pålegg eller anbefaling av offentlig myndigheter er vi av den oppfatning av at det likevel bør være et krav til skriftlig avtale om hjemmearbeidet. Vi frykter at hvis arbeidsgiver kun har informasjonsplikt i disse tilfellene at arbeidstager mister en rekke rettigheter som skal framgå av den skriftlige avtalen. Omfang, arbeidstid, tilgjengelighet og de andre bestemmelsene nevnt i §2 skriftlig avtale mener vi at er viktig at blir avtalt av partene på den enkelte arbeidsplass, selv om det er myndighetene som pålegger hjemmearbeid.

Et av departementets vurderinger er at et krav om drøftinger i forkant vil sikre dialog mellom partene. Vi mener at istedenfor en unntaksbestemmelse at man gjør kapitel 8 i arbeidsmiljøloven gjellende for arbeid i hjemmekontor med hjemmel i § 8-1 (2). Dette vil dekke behovet for involvering før man iverksetter endringer og danne grunnlag for eventuelle skriftlige avtaler.

Mange av våre medlemmer er omfattet av tariffavtale og der har de egne bestemmelser som sikkerstiller dialog gjennom bestemmelser om informasjon, drøftelser og forhandlingsplikt. Igjennom å ta in bestemmelsen i arbeidsmiljølovens kapitel 8 vil man harmonisere mer for de uorganiserte arbeidsplassene slik at de er mer i tråd med det organiserte arbeidslivet.

Det er bra at det psykososiale arbeidsmiljøet er tatt inn paragraf 3. Det Psykososiale arbeidsmiljøet er svært viktig å ta vare på og det er nødvendig at arbeidsgiver har et tydelig ansvar for det i forskriften. Under koronapandemien opplever mange at de har mistet den daglige kontakten med sine leder og kollegaer. Dette er ikke heldig for det psykososiale arbeidsmiljøet.

Teknologien som er tilgjengelig i dag gjør det mulig å erstatte menneskelig kontakt for rapportering og oppgavefordeling med apper og andre datasystemer. Denne nye formen for digital ledelse er ikke nødvendigvis til fordel for arbeidstager. Det gjør det ofte vanskeligere å be om råd og veiledning eller ta opp problemer. Vi mener arbeidsgiver må ha et tydeligere ansvar for at arbeidstager kan møte leder direkte ved behov, og at det finnes faste rutiner for møte mellom kollegaer.

Arbeidsgivere bør være pålagt å tilby en direkte kommunikasjonslinje som går utenom apper og nettsider. F.eks ved å tilby direktenummer/direkte epost som blir besvart av et menneske innen en gitt frist. Dette for å ivareta intensjonen i arbeidsmiljølovens § 4-3 (2)

Selv om unntaket fra arbeidsmiljølovens kapittel 2, kapittel 3 med unntak av § 3-1 og kapittel 4 delvis dekkes av andre paragrafer i forskriften mener vi dette unntaket blir for omfattende. Dette er viktige deler av arbeidsmiljøloven for å ivareta arbeidstagers rettigheter.

Vi ser ikke utfra høringsnotatet om man mener at kapitel 2A om varsling er unntatt eller ei. Vi mener det er viktig at dette kapitelet ikke er unntatt.

Paragraf 3-4 i arbeidsmiljøloven om vurdering av tiltak for fysisk aktivitet oppfatter vi som en spesielt viktig med tanke på hjemme kontor. Da hjemmekontor innebærer naturlig at man har mindre passiv fysisk aktivitet.

Kapitel 4 i arbeidsmiljøloven inneholder en rekke krav til arbeidsmiljøet vi mener det ikke er heldig at faller bort, dette gjelder spesielt krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling og krav til psykososiale arbeidsmiljøet. Dette er generelt viktige vernebestemmelser for arbeidstager, men som ofte blir spesielt viktige når man har hjemmekontor. Arbeidslivet er ikke fri fra mobbing og trakassering. Internett og digitale løsninger har gitt oss en helt ny form for mobbing, såkalt nettmobbing, her er det viktig at arbeidstagerne har arbeidsmiljølovens beskyttelse også på hjemmekontor.

Det er bra og selvfølgelig at forskriften slår fast at ingen har tilgang til arbeidstagers hjemmearbeidsplass uten særskilt avtale.

Vi mener det er riktig at forskriften endres til at arbeidstilsynet skal føre tilsyn og at kapitel 18 også gjøres gjellende for hjemmearbeid.

Vi savner i forskriften tydeliggjøring av arbeidsgivers plikt til å sikre nødvendig utstyr for å utføre arbeidsoppgavene på hjemmekontoret. Mange vil ha behov for kontormøbler, ekstra datautstyr eller oppgradert internett. Dette mener vi i utgangspunkt det skal være arbeidsgiver som må betale for.

Vi savner også vurderinger fra departementet knyttet opp mot arbeidsplassforskriften. En del av reglene for utforming er knyttet opp mot «arbeidsplassen». Det er ikke alle bestemmelsene i forskriften som er egnet når man flytter arbeidsplassen hjem men vi mener likevel at deler av bestemmelsen i kapitel 2 bør følges for å sikkerstille et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Vi mener det hadde vært lurt om det ble klargjort med forskriften at yrkesskadeforskring må gjelde hele den avtalte daglige arbeidstid, selv om arbeidstager ikke sitter ved en pult på hjemmekontoret. Mange arbeidsplasser er det f.eks. mulig å kombinere digitale møter med ute aktivitet, eller ha «walk og talk»-møter. Dette er gode tiltak for arbeidsmiljøet, og det bør da ikke være tvil om at arbeidstager er forsikret under de. Det samme gjelder også dobesøk eller lunsjlaging under arbeidstida.

Med hjemmekontor er det også i større grad mulig at ansattes personlige tekniske utstyr blir brukt for å utføre arbeid. Vi mener digitale verktøy til bruk på ansattes private teknologiske enheter må ha definerte bruksområder fra arbeidsgiver, kreve samtykkeerklæring og arbeidstakere skal kunne få oversikt over leders innsikt og bruk av i logg/loggføring.

Vi mener videre at arbeide i hjemmekontor skal omfattes av de ordinære reglene knyttet til arbeidstid. Det er selve lokasjonen av arbeid som er flyttet. Loven gir allerede i dag muligheter for å tilpasse sin arbeidstid utetter behov i form av avtaler om fleksibel arbeidstid, gjennomsnittsberegning og så videre. Dette viser til at det er viktig at det foreligger skriftlige avtaler som gir en forutsigbarhet for begge parter som vi nevnte lengre opp.

Den teknologiske utviklingen der fler og fler er påkoblet jobb også i fritiden gjør det vanskeligere å skille på definisjonene i arbeidsmiljølovens § 10-1. Flere og fler arbeidstaker opplever at det forventes at de leser epost og beskjeder også i tiden de ikke står til disposisjon for arbeidsgiver.