Høringssvar fra EL og IT Forbundet

Dato: 24.06.2021

EL og IT Forbundet har jobbet bredt med høringen og utfordret våre fagforeninger og distrikter til å gi innspill på høringen fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Forbundet har mottatt seks innspill til høringen som i stor grad er ivaretatt i forbundets høringssvar. EL og IT Forbundet organiserer medlemmer som har hatt erfaring med hjemmekontor og fjernarbeid i mange år, og derfor hatt ett godt engasjement fra tillitsvalgte og verneombud på høringen om hjemmekontor.

For mange var hjemmekontor en ny erfaring da pandemi gjorde at mange ikke fikk jobbet fra sitt vanlige arbeidssted. Arbeidstakere ble pålagt å jobbe hjemmefra og det var generelt stor usikkerhet om regler for hjemmekontor og manglende behandling av forholdet i virksomhetene, når myndighetene påla hjemmekontor. Det norske arbeidslivet viste seg ganske robust til å klare å endre seg på kort tid. Men vi har som forbund også fått henvendelser på store forskjeller i arbeidslivet, da noen virksomheter kjøpte inn tilleggsutstyr til ansatte, mens andre måtte ordne seg selv. Det er fortsatt forskjeller i utbygging av bredbånd som har gjort det vanskelig for enkelte å kunne jobbe effektivt fra hjemmekontor.

Det trengs tydeligere regelverk da det er skapt usikkerhet rundt § 1 i forskriften med enkelte bedrifters kunngjøringer av at man ser for seg utstrakt bruk av hjemmekontor, også etter at myndighetenes pålegg blir løftet. Tidligere har man vurdert de ulike ordningene for sporadisk hjemmekontor til ikke å være dekket av forskriften og dermed ikke til å kreve særskilt avtale med unntak fra arbeidsmiljøloven. I våre bedrifter omtales fjernarbeid som hjemmekontor selv om det ikke er en fast eller avtalt ordning.

Med erfaringene som våre medlemmer har gjort seg gjennom 2020 har det blitt klart at det er viktig å sikre følgende for alle arbeidstakere:

Alle arbeidstakere skal ha rett til et fysisk arbeidsmiljø som tilfredsstiller kravene satt i arbeidsmiljøloven - Dette betyr at bedriftene må ha en tilfredsstillende arbeidsplass å tilby arbeidstakere. Det må være tilstrekkelig med arbeidsstasjoner på arbeidsstedet om alle skulle ønske å utføre arbeid fra arbeidsstedet.

De tillitsvalgtes rolle i utarbeidelsen av ulike ordninger bør styrkes utover bestemmelsene i forskriftens § 4 og § 5. EL og IT mener derfor det bør være et regelkrav om drøfting av ulike ordninger med de ansattes representanter for å kunne etablere hjemmekontorordning. I tillegg til de punkter som kommer frem av forskriftens § 2, mener vi det også må drøftes hvordan arbeidsgiver vil utøve ledelse og hvilke forventninger det er til rapportering. Eventuelle kontrolltiltak som følge av fjernarbeid må redegjøres for spesielt. Som departementet også er opptatt av har den teknologiske utviklingen gjort det enklere for arbeidsgivere å føre tilsyn med arbeidstiden, den samme teknologiske utviklingen har gjort det enklere for arbeidsgiver og systematisk overvåke og kontrollere sine ansatte, uten at den ansatte nødvendigvis har mulighet for å avdekke dette. Slik overvåking vil selvfølgelig være i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser. Da vi mener at risikoen for at slik overvåking kan finne sted er betydelig, mener vi dette spesielt bør håndteres som en del av drøftingen med de tillitsvalgte i forkant.

I det understående vil vi kommentere enkelte kapitler spesielt.

1

Innledning
EL og IT støtter at departementet nå har igangsatt et kartleggingsarbeid. Det er for liten kunnskap om virkningene og helseutfordringer med hjemmekontor over tid. Dette kommer også frem i STAMI sin konkusjon. Erfaringene som har kommet gjennom 2020/2021 er i stor grad dekkende for det umiddelbare behovet som oppsto, og ved å endre forskriften vil reguleringen kunne være tilfredsstillende i perioden som kreves for å bedre skaffe seg et kunnskapsgrunnlag for ytterligere endringer.

2

Bakgrunn
Faste hjemmekontorordninger har i liten grad vært avtalt i den enkelte virksomhet. Ordningen har også i stor grad vært forbeholdt ledere og mellomledere. Pandemien har derfor avdekket andre behov som følger av nær alle ansatte i mange virksomheter har vært på hjemmekontor.

Det er også uavklarte begreper da mange virksomheter har hatt «fjernarbeid», som ordning.
Behovet for klargjøring og endringer gjelder arbeidssituasjoner som ikke åpenbart er en fast hjemmekontorordning, en arbeidssituasjon som nettopp er den arbeidssituasjonen våre medlemmer sier de kommer til å stå i fremover, en arbeidshverdag som kombinerer bruk av kontorstedet og arbeid utenfor avtalt arbeidssted.

3 Kunnskap om hjemmearbeid
Våre medlemmer sier de ønsker å arbeide oftere fra andre steder enn kontorstedet også etter at myndighetspålagt hjemmekontor blir avviklet. De fleste omtaler en arbeidssituasjon som i stor grad må anses som sporadisk og tilfeldig, men med et visst omfang. Vi tror ikke det vil bli en økning av arbeidstakere som ønsker seg hjemmekontor som en fast ordning, men at det i større grad vil være snakk om en kombinasjon av hjemmekontor og arbeid fra arbeidsstedet.

4 Forskrift om arbeid i arbeidstakers hjem – vurdering av endringsbehov
4.1 Innledning
Det er viktig at ny forskrift dekker fremtidige ordninger om hjemmekontor, og avklarer hvordan arbeidsgiver skal ivareta AML bestemmelsen om «fullt forsvarlig arbeidsmiljø».

En forskrift må gi tydelige rammer og sette krav om at det lages avtaler mellom arbeidsgiver og representant (tillitsvalgt) for arbeidstakerne. Slike avtaler skal dekke bruk av hjemmekontor / fjernkontor som både er av kortvarig og av mer permanent karakter.

4.2 Forskriftens virkeområde
§ 1. Virkeområde må dekke alle former for hjemmekontor og fjernarbeid, uavhengig om det er av kortvarig / tilfeldig arbeid, eller som fast ordning.

Med dagens utbygde bredbånd og som stadig blir bedre, må det være mulig at hjemmekontor også er andre steder enn den ansattes registrerte bosteds adresse. Dette reguleres i § 2 slik at dette kommer frem i den skriftlige avtalen, og sikre at forsikring er gyldig.

4.3 Bestemmelse om skriftlig avtale
§ 2. Skriftlig avtale skal gi adgang til å inngå kollektive avtaler med tillitsvalgte, for ordninger som er mer sporadiske enn faste. De kollektive avtalene må regulere det samme som kravene i forskriftens § 2. Som et minimum må det legges til et krav om at eventuelle ordninger om fjernarbeid skal være drøftet med de tillitsvalgte.

Til departementets forslag om nytt tredje ledd i § 2 støtter vi behovet for unntaksregelen, men vi mener at det ikke er tilstrekkelig kun å pålegge arbeidsgiver å drøfte informasjonen med de tillitsvalgte før den gis. Det bør pålegges arbeidsgivere å drøfte selve gjennomføringen av pålegget / føringen fra myndigheter før iverksettelse. Vi mener derfor at departementet må endre forslaget på dette punktet.

I den skriftlige avtale skal det komme frem hva arbeidsgiver dekker og eiendomsretten til utstyret med tanke på skattemessige forhold. Merkostnader som teknisk kontorutstyr, kontorstol, bord og bredbåndsutgifter ol. skal dekkes av arbeidsgiver.

4.4 Arbeidsmiljø
Forbundet støtter Departementet sitt forslag i § 3. Arbeidsmiljø med tilleggstekst «og at det psykososiale arbeidsmiljøet er ivaretatt».

I § 5. Verneombud og arbeidsmiljø, skal verneombud varsles og ha mulighet til å være med i de tilfeller arbeidsgiver etter bestemmelsene i § 3. besøker arbeidstaker.

Det er viktig at arbeidsgiver oppfyller forpliktelsen til å sørge for at også det psykiske arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Arbeidsgiver må følge opp sine ansatte individuelt for å avdekke eventuelle problemer. I tillegg er arbeidsgiver forpliktet til å jobbe systematisk og i forkant for å redusere risikoen for psykisk slitasje.

4.5 Arbeidstid

§ 6. Arbeidstid skal være skriftlig avtalt ihht punktene i § 2.

Det er utvikling hvor skillet mellom arbeid og fritid blir mer utydelige, i form av at arbeid også skjer i arbeidstakers hjem, mener vi det må stilles de samme krav til arbeidstid uavhengig av hvor det arbeides fra.

De naturlige pauser fra arbeidet i form av kaffepauser, sosial prat med kollega og lunsj mm er vanskelig å opprettholde på hjemmekontor. Erfaringene er at det gjerne blir mange møter uten avbrekk som over tid kan føre til slitasje.

Taushetsplikt, personvern, mv.

Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker kan ivareta taushetsplikten, informasjonssikkerhet og personvernet hjemme på samme måte som på arbeidsplassen. Dette innebærer at arbeidstakeren må behandle og oppbevare dokumenter forsvarlig slik at utenforstående, inkludert familiemedlemmer, ikke får tilgang til dokumentene og opplysningene som er omfattet av taushetsplikt eller personvernlovgivningen.

Plikten kan innebære at arbeidsgiver må stille til rådighet utstyr som hindrer innsyn til pc-skjerm m.v, retningslinjer for makulering og tilgang til slikt utstyr og retningslinjer og tilpasninger som gjør at arbeidstaker kan overholde taushets- og fortrolighetsplikt ved gjennomføring av digitale møter og telefonsamtaler. Taushetsplikten gjelder også overfor familiemedlemmer.

Forsikringer

Yrkesskadeforsikringsloven gjelder i utgangspunktet også ved arbeid fra hjemmekontor. Det er imidlertid en forutsetning at skaden har oppstått mens arbeidstakeren var i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.

Dette kan reise vanskelige bevisspørsmål når arbeidsdagen inneholder arbeid for arbeidsgiver, men med innslag av hjemlige gjøremål. Er det yrkesskade dersom man sklir på trappa i det man skulle hente posten som inneholder dels jobbrelatert post og dels privat post?

For å unngå å miste rett til erstatning, bør arbeidsgiver tegne en tilleggsforsikring slik at arbeidstaker er like godt dekket også i de tilfeller der det er tvil om skaden skjedde mens arbeidstaker var «i arbeid».

Avtale med den enkelte arbeidstakeren om hjemmearbeid

Dersom arbeidet omfattes av hjemmekontor-forskriften, skal det inngås en individuell avtale med arbeidstaker. Avtalen skal som et minimum omhandle følgende forhold:

omfanget av og arbeidstiden for hjemmearbeidet

angi arbeidstiden for hjemmearbeidet

angi tidspunkter der arbeidstaker skal være tilgjengelig for arbeidsgiver

forventet varighet dersom avtalen er midlertidig

bestemmelser om retten til å endre eller si opp avtalen om hjemmearbeid, frister for slik oppsigelse mv.

bestemmelser om prøvetid for hjemmearbeidsordningen

bestemmelser om eiendomsrett, drift og vedlikehold av utstyr

eventuelle bestemmelser om saksbehandling, taushetsplikt og oppbevaring av dokumenter

4.6 Arbeidstilsynets kompetanse

I forskriftens § 7. må det inn bestemmelse om at Arbeidstilsynet skal kontrollere arbeidsgiver med tanke på vurderinger som er gjort for å sikre ansatte «fullt forsvarlig arbeidsmiljø».

Med bakgrunn i privatlivets fred vil det ikke være rett at Arbeidstilsynet kan oppsøke arbeidsplasser i eget hjem. Det er derfor viktig at Arbeidstilsynet kontrollerer at skriftlig avtaler mellom partene er gjort, og at det systematiske HMS arbeidet er ivaretatt å fungere gjennom internkontrollen.

Avslutning.

Konsekvenser og muligheter ved bruk av hjemmekontor i Norge er usikre og lite forsket på. Pandemien kan gi andre tilbakemeldinger om trivsel og produktivitet, enn hjemmekontor under normale forhold. Ansatte under pandemien kan gi mer positive svar, da ansatte ikke føler de har andre valg enn å få hjemmekontor til å fungere. Om ansatte ikke ønsker eller har mulighet til å stille eget hus til rådighet med hjemmekontor vil alternativet være permittering.

Det trengs mer kunnskap om langsiktige konsekvenser ved bruk av hjemmekontor under normale forhold.