Høringssvar fra Arbeidsmiljøsenteret

Dato: 05.07.2021

Høring – forslag til endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem

Vi viser til deres høring av forslag til endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem, med frist for kommentarer 23. juli d.å. Departementet foreslår:

• en tydeliggjøring av forskriftens virkeområde.

• et unntak fra kravet til skriftlig avtale der hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefalinger fra myndighetene. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller i stedet gi informasjon etter drøftinger med tillitsvalgte.

• en tydeliggjøring av at bestemmelsen om arbeidsmiljøet i forskriften også omfatter psykososiale forhold.

• at Arbeidstilsynet gis kompetanse til å føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften blir overholdt.

I tillegg ber departementet om høringsinstansenes innspill om hvorvidt hjemmearbeid bør omfattes av de ordinære reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven, eller om det er behov for særlige bestemmelser.

Vi takker for anledningen til å kommentere, og har følgende innspill til høringen:

Til kap. 4.2 om forskriftens virkeområde

Arbeidsmiljøsenteret mener det må presiseres nærmere hva som vurderes til å være arbeidstakers eget hjem. Det er en kjensgjerning i dag at ansatte arbeider på mange ulike steder, ikke bare i eget hjem. Er hytten på fjellet eller ved sjøen, landstedet i Spania osv også en plass man kan ha hjemmekontor og lage avtale om, og om nei, hvorfor ikke. Hva betyr det at det i så fall ikke kan lages avtale om hjemmekontorordning på disse plassene. At man ikke skal arbeide, at man ikke er yrkesskadedekket osv. Arbeidsmiljøsenteret mener dette temaet er for lite problematisert.

Heller ikke blir det utdypet hva som skjer dersom arbeidet er sporadisk og tilfeldig, og forskriften ikke gjelder. Er arbeidstaker da dekket av arbeidsmiljøloven, slik at det da er strengere vilkår fra arbeidsgiver sin side, når det gjelder tilrettelegging på hjemmekontor, siden arbeidsmiljøloven da gjelder. Dette må utdypes og presiseres. Dommer om tema yrkesskadedekning og når man er yrkesskadedekket via folketrygden fastslår at dersom man arbeider sporadisk og tilfeldig hjemme, for eksempel om morgenen før man går på kontoret eller til kunder, er man ikke yrkesskadedekket. Betyr dette at man da faller mellom to stoler. Dette mener Arbeidsmiljøsenteret må utdypes.

For at arbeidstaker skal bli godt nok ivaretatt, når vi vet at mange virksomheter ønsker mer bruk av hjemmekontor i fremtiden, må det være en samkjøring i forhold til andre regler, som skatt og yrkesskadedekning.

Videre må man spørre seg om forskriften skal gjelde der man blir pålagt hjemmekontor, enten av arbeidsgiver eller myndighetene.

Arbeidsmiljøsenteret mener at hverken arbeidsgiver eller myndighetene kan pålegge ansatte hjemmekontor. Arbeidsgiver sin styringsrett strekker seg ikke så langt at arbeidsgiver kan pålegge arbeidstaker hjemmekontor. Dersom arbeidstaker har en arbeidskontrakt med definert arbeidssted som er hjemlet i arbeidsmiljøloven § 14-6, er det der arbeidstaker skal møte. Dersom arbeidstaker ikke har muligheter til å ha hjemmekontor, kan ikke arbeidsgiver pålegge arbeidstaker det, da må i så fall arbeidsgiver tilby arbeidstaker andre egnede lokaler, eller frita arbeidstaker for arbeidsplikt i den perioden. Det kan være mange grunner til at arbeidstaker ikke kan ha hjemmekontor, dette kan være alt fra trangboddhet, flere som skal ha hjemmekontor og møter samtidig, både barn og voksne, rus, psykiatri mm. Arbeidsmiljøsenteret kan ikke se at arbeidsgiver kan kreve mer informasjon enn at arbeidstaker ikke kan ha hjemmekontor, og er ikke noe arbeidsgiver kan vurdere på selvstendig grunnlag. Dette mener Arbeidsmiljøsenteret må defineres tydelig.

Til kap 4.3 om skriftlig avtale

I tillegg til den skriftlige arbeidsavtalen etter arbeidsmiljøloven §§ 14-5 og 14-6 skal det inngås skriftlig avtale om hjemmearbeidet med krav om hva avtalen skal omfatte. Departementet ha ikke definert hvem som er avtalepart her, er det den enkelte arbeidstaker, er det tillitsvalgte, eller andre. Når er individuelle avtaler greit og når må arbeidsgiver drøfte dette med for eksempel tillitsvalgte. I og med at det legges opp til at arbeidsgiver gis rett til å beordre hjemmekontor, burde dette problematisere mer. Forskriften er hjemlet i arbeidsmiljøloven som er tuftet på samarbeid mellom partene på arbeidsplassen, det blir allerede slått fast i formålsparagrafen. Det beste her ville vært at dette forhandles med tillitsvalgte der dette finnes, og det burde komme inn i arbeidsmiljøloven § 8-1 at dette er noe som skal drøftes. Det bør settes en frist, for eksempel dersom hjemmekontor ordningen skal vare over for eksempel 3 måneder må dette drøftes med tillitsvalgte innen så og så lang tid.

Heller ikke blir det nevnt som om utstyr og kompensasjon for å ha arbeidsplassen hjemme. Arbeidsmiljøsenteret er redd noen arbeidsgivere vil ta seg til rette og skyve drift, vedlikehold og forsikring av kontorlokaler over på arbeidstaker. Eneste måten å unngå dette på er at det blir et punkt det skal lages en skriftlig avtale om.

Videre er forslaget til departementet at der hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefalinger fra myndighetene, kan det i stedet for skriftlig avtale gis skriftlig informasjon til arbeidstakerne om det som følger av første ledd. Arbeidsgiver skal drøfte informasjonen med de tillitsvalgte før den gis. Arbeidsmiljøsenteret synes det er problematisk at det ikke skal inngås en skriftlig avtale, og ser ikke at departementet har noen begrunnelse for det. Arbeidsmiljøsenteret mener at det må være etter drøfting med tillitsvalgte, og at dette er en del av internkontroll systemet, og må være tenkt gjennom på forhånd. I tillegg mener Arbeidsmiljøsenteret at hjemmearbeid skal omfattes av risikovurdering før man iverksetter hjemmekontor ordning. Dette innebærer også at arbeidsmiljøutvalget og verneombud skal involveres i vurderingen av og kontrollen med hjemmearbeid. Dette må være en skriftlig avtale, og ikke bare gis som informasjon. I tillegg bør det også her sies noe om kompensasjon for drift og vedlikehold av lokaler arbeidstakere tilbyr hjemme.

Arbeidsmiljøsenteret mener at når myndighetsforskrift pålegger arbeidsgiver å sende folk hjem, skal det inngås avtale innen rimelig tid (eks 1 mnd.) om:

ü Tilrettelegging for den enkelte i forhold til utstyr

ü Eventuelt godtgjørelse for bruk av arbeidstakers hjem

ü At Arbeidsmiljøloven gjelder hjemme på lik linje som ved arbeid hos arbeidsgiver.

ü At det presiseres at arbeidsgivers kontroll strekker seg så langt det er mulig, og med begrensning om at man ikke har adgang til arbeidstakers hjem uten samtykke.

Om arbeidstaker ikke lenger kan utføre arbeid i arbeidsgivers lokaler, skal det være tydelig at arbeidstaker, dersom arbeidstaker ikke kan utføre arbeidet hjemmefra, skal fristilles fra arbeidet inntil en igjen kan arbeide i arbeidsgivers arbeidslokaler, eller andre lokaler arbeidsgiver finner som egnet.

Arbeidsmiljøsenteret mener at det å utarbeide en policy for både

a) akutt behov for å disponere arbeidstakeres hjem til å utføre arbeid, og

b) som en frivillig avtale der arbeidstaker selv ønsker å arbeide fra eget hjem

er forhold som er del av internkontrollsystemet i henhold til Arbeidsmiljølovens §§3-1 (2) c og d), verneombudets rolle og oppgave 6-2 (2) og Arbeidsmiljøutvalgets rolle og oppgave 7-2 (2). Herunder å utarbeide generell policy/rutine for arbeid i arbeidstakers hjem

Til kap 4.4 om arbeidsmiljø

For å sikre at arbeidstakers sikkerhet, helse og velferd ivaretas skal arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig forsikre seg om at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige. Dette gjelder blant annet at arbeidsstedet, arbeidsutstyret og innemiljøet ikke medfører uheldige fysiske belastninger. Departementet foreslår endring der det blir presisert at også det psykososiale arbeidsmiljø skal ivaretas. Arbeidsmiljøsenteret mener at særlig det organisatoriske arbeidsmiljøet er vesentlig for en effektiv utøvelse av arbeidet, og må også presiseres når det arbeides fra arbeidstakers hjem

Arbeidsmiljøsenteret stiller spørsmål ved at hjemmelen til forskriften er arbeidsmiljøloven, samtidig som de mest sentrale kapitlene i loven som omhandler arbeidsmiljø er unntatt i forskriften, dette gjelder kap. 2 om arbeidsgiver og arbeidstakers plikter, kap. 3 virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet, men unntak av § 3-1, og kap. 4 om kravene til arbeidsmiljøet. Det er vanskelig å forstå at forskriften har hjemmel i arbeidsmiljøloven samtidig som vesentlige deler av loven blir satt til side, uten at det kommer fram hva som er årsaken til tilsidesettingen. I tillegg er det inkonsekvent at hele arbeidsmiljøloven gjelder når jeg er sporadisk hjemme, men ikke når jeg har avtale om hjemmekontor, da tar arbeidstaker over ansvaret for et godt arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøloven er en arbeidervernlov som skal verne arbeiderene i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker for å få mer likevekt mellom partene. Det er lite i forskriften som gjenspeiler dette vernet, og Arbeidsmiljøsenteret kan ikke se at arbeidstakeren er i fokus i forskriften. Betyr også dette at ikke varslervernet i kap. 2A gjelder, og heller ikke bedriftshelsetjeneste ordningen i arbeidsmiljøloven § 3-3 eller tiltak for fysisk aktivitet i § 3-4? Dette er ikke begrunnet og ikke problematisert. Arbeidsgiver må ha ansvar for at ansatte har et fult forsvarlig arbeidsmiljø også på hjemmekontor, og dersom arbeidsgiver ikke klarer å forsikre seg om at arbeidstaker har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø på hjemmekontor, må arbeidsgiver kreve at arbeidstaker må komme på jobb og konkludere med at hjemmekontor ikke er hensiktsmessig.

Arbeidsmiljøsenteret mener at kap 2, 3 og 4 må gjelde også ved hjemmekontor og at det må komme en tilføyelse om at det organisatoriske arbeidsmiljø må ivaretas, og er det ikke praktisk mulig å sikre seg dette er ikke hjemmekontor mulig.

Til kap 4.5 om arbeidstid

Utgangspunktet etter forskriften § 1 er at arbeidsmiljøloven gjelder med de presiseringer og unntak som følger av forskriften. Det er i forskriften gjort unntak fra bestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 10-4 om alminnelig arbeidstid, § 10-5 om gjennomsnittsberegning, § 10-6 om vilkår for overtid og lengden av overtid, § 10-10 om søndagsarbeid og § 10-11 om nattarbeid. Det følger av forskriften at disse bestemmelsene ikke gjelder for arbeid som utføres i arbeidstakers hjem.

Eventuelle bestemmelser om når arbeidstaker skal være tilgjengelig for arbeidsgiver ligger i arbeidskontrakten. Arbeidsmiljøsenteret mener at det fortsatt er arbeidskontrakten med beskrivelse av daglig og ukentlig arbeidstid som er gjeldende på hjemmekontor, og har vanskelig for å se departementets begrunnelse for at det skal lages egen avtale om arbeidstid ved hjemmekontor. Også avtale om fleksibel arbeidstid avtales i dag med hjemmel i arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøsenteret kan heller ikke se at det fra departementets side er en god begrunnelse for at arbeidstid for hjemmearbeidet skal være annerledes? Arbeidsavtalen og Arbeidsmiljøloven sine regler om arbeidstid gjelder også for arbeid i hjemmet, og Arbeidsmiljøsenteret mener at denne bestemmelsen i forskriften bør fjernes. Arbeidsgiver plikter etter arbeidsmiljøloven å sørge for at arbeidstakers arbeidsbelastning ikke blir for stor, og holder seg innenfor lovens krav, slik at arbeidstaker til enhver tid har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, også arbeid på hjemmekontor må inngå i denne vurdering. Det blir også viktig med tanke på yrkesskadedekning etter folketrygden at arbeidstaker forholder seg til kontraktsfestet arbeidstid for å få skader godkjent som yrkesskade.

Dette er det lite fokus på og det er lite problematisert sett opp mot de konsekvenser det kan få for arbeidstaker om vedkommende får eller ikke får en skade godkjent som yrkesskade. Arbeidsmiljøsenteret er også klar over at noen forsikringsselskap har gått ut, i forbindelse med korona epidemien, og slått fast at arbeidstaker er forsikret også på hjemmekontor. Men når uhellet først er ute er det mange forsikringsselskap som ikke gjennomfører utbetalinger før myndighetene har tatt stilling til om de godkjenner hendelse som en yrkesskade. Dersom myndighetene ikke godkjenner, gjør heller ikke forsikringsselskap det. Dette må det sies noe om og reglene må samkjøres for å ivareta arbeidstaker best mulig.

Oppsummering

Avslutningsvis har Arbeidsmiljøsenteret vanskelig for å forstå hvorfor det skal lages en egen forskrift om hjemmekontor. Disse reglene burde være en del av arbeidsmiljøloven og enten inkorporeres som et nytt kapittel, der det slås fast at det skal lages avtale om bruk av hjemmekontor, og at dette ivaretas og påses av vernetjenesten og tillitsvalgte. Eller inkorporeres under og i eksisterende paragrafer.

Videre må det finnes sted en samkjøring med andre lover slik at disse henger sammen. Det er også viktig å fastslå at arbeidsgiver ikke kan pålegge en arbeidstaker hjemmekontor uansett, styringsretten går ikke så langt. Videre at det er vanskelig for arbeidsgiver å ivareta arbeidstakers arbeidsmiljø ved hjemmekontor, derfor er arbeidsgiver sitt ansvar avhengig av dialog og medvirkning fra arbeidstakers, er ikke det til stede kan ikke bruk av hjemmekontor benyttes.

Arbeidsmiljøsenteret 29.6.21

Hilde Hus Svanevik

Juridisk rådgiver – arbeidsrett