Høringssvar fra Statsforvalteren i Oslo og Viken

Dato: 21.07.2021

Vi viser til høringsnotat datert 22.04.21 hvor det bes om høringsinstansenes høringssvar til forslag til endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem (forskrift 5. juli 2002 nr. 715).

Statsforvalteren i Oslo og Viken ser nødvendigheten av en forskrift som vil gi ryddige og tydelige rammer til arbeidsgiver og arbeidstakere i den fleksible hverdagen vi nå ønsker velkommen. Og ønsker i det følgende å peke på momenter i forslaget som vi mener har behov for blant annet presisering av hvor de ytre rammene går, samt rettigheter og/eller plikter hos arbeidsgiver/arbeidstaker.

Vi foretok en intern undersøkelse gjennomført i uken før og etter påsken 2021 hvor vi hadde 79 % oppslutning av våre ansatte, dette tilsvarer 425 respondenter. Generelle betraktninger vi har gjort på bakgrunn av funn i denne undersøkelsen viser at våre ansatte er positive til en mer fleksibel arbeidshverdag, men at det er viktig å ha en omforent forståelse om forhold knyttet til arbeidsmiljø, arbeidstid og grad av fleksibilitet.

Vedrørende pkt. 4.2 - Forskriftens virkeområde

Det kan være uheldig om virkeområdet begrenses til å kun gjelde i de situasjoner en ansatt arbeider fra «eget hjem», det bør heller reguleres til å gjelde arbeid «utenfor arbeidsgivers kontorsted». Vi vil i det videre benytte denne formuleringen. En slik justering må også gjenspeiles videre i forskriften.

Vedrørende pkt. 4.2.2.2 – «Kortvarig eller tilfeldig arbeid»

Det vises til at fullt arbeid utenfor arbeidsgivers kontorsted i en måned eller mer bør etter departementets syn normalt ikke være å anse «kortvarig» , Det er ønskelig at det angis yttergrenser for hva som ligger i forståelsen av et visst omfang.

Vedrørende pkt. 4.3 - Bestemmelse om skriftlig avtale

Til § 2: Vår risikovurdering av informasjonssikkerheten ved arbeid utenfor arbeidsgivers kontorsted viser at det er utfordringer knyttet til håndtering av dokumenter og skjerming av sensitive opplysninger når man arbeider hjemmefra, slik dere omtaler i siste avsnitt på side 12. En avtale som adresserer disse forhold, skaper trygghet for begge parter. Vi er positive til at det ikke gjøres endringer i kravene i § 2 og til opprettelsen av bestemmelsens nye tredje ledd.

Det hadde imidlertid vært ønskelig om punktet «eiendomsrett, drift og vedlikehold av utstyr» hadde fått tilføyelsen «og programvare». Hva partene måtte avtale, er opp til dem selv, men slik vi ser det, er det i lys av dagens cybertrusler ønskelig at slikt håndteres av kyndig personell. Teknologisk mindre kyndige arbeidstakere kan oppleve dette som en stressfaktor og arbeidsgiver som et usikkerhetsmoment. En slik tilføyelse vil tjene som et incitament til å tenke igjennom også denne siden av de komplekse sikkerhetsutfordringene som vi står ovenfor i dagens samfunn.

Vedrørende pkt. 4.4. - Arbeidsmiljø

Pkt. 4.4.3.4 arbeidsgiver oppfølging av arbeidsmiljøet

Forskriftens § 3 stiller krav om at arbeidsgiver «så langt det er praktisk mulig» skal forsikre seg om at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige. Her pekes det på at dette er en klar aktivitetsplikt for arbeidsgiver, og at arbeidsgiver selv må vurdere hva som skal til for å oppfylle denne plikten – men uten at det angis hvilke virkemidler arbeidsgiver har til å ivareta dette hensynet. Vi vil peke på at formuleringen «så langt praktisk mulig» vil være krevende å håndtere og praktisere. Se også våre kommenterer nedenfor.

En fleksibel arbeidshverdag etter gjensidig avtale er å anse som et gode, og vi mener pliktene ikke bare skal ligge på arbeidsgivers side om dette skal være en forsvarlig ordning. Det må også tydeliggjøres rammer for hvilke forpliktelser arbeidstaker har til å ivareta sitt eget arbeidsmiljø etter et tilskudd/utlevert utstyr fra arbeidsgiver, slik at det er forsvarlig. Dette vil også være i samsvar med arbeidstakers medvirkningsplikt jf. aml. § 2-3.

Arbeid utenfor arbeidsgivers kontorsted er en avtalebasert ordning som tilsier at man unndrar krav om innemiljø som lys og luft fra arbeidsgivers ansvar, slik at de forutsetningsvis må være til stede for at avtale kan inngås. Deretter kan arbeidsgiver ivareta det ansvaret man har i forhold til fysisk arbeidsstillinger med de forskjellige virkemidler man har til dette.

Hva med økt tilretteleggingsbehov grunnet sykdom m.v.:

Vi ser at det kan være tilfeller med behov for økt tilrettelegging pga sykdom, hvor det må være opp til arbeidsgiver å bestemme hvor mye man vil/kan tilrettelegge.

Hvilket utstyr en arbeidstaker trenger for å utføre sine oppgaver ved arbeid utenfor arbeidsgivers kontorsted vil selvsagt variere. Men hvis de fysiske tilretteleggelsene blir for høye på hjemmekontoret, vil da arbeidsgiver ha rett til å ikke inngå avtale om hjemmearbeid/si opp avtale om hjemmearbeid?

Vedrørende pkt. 4.4.3.5 Psykososiale forhold

Vi stiller oss positive til at dette inkluderes i forskriften, men ser også her at arbeidsgiver vil være avhengig av medvirkningsplikt fra arbeidstaker.

Det har vært utfordringer knyttet til det psykososiale miljøet i året som har gått, men det har vært særdeles farget av at samfunnet som helhet har vært lukket ned. Det vil derfor med stor sannsynlighet bli mindre belastende med å arbeide utenfor arbeidsgivers kontorsted når samfunnet rundt oss åpner opp.

Vedrørende pkt. 4.5 Arbeidstid:

I vår interne undersøkelse ser vi at våre ansatte hadde lite problemer med å skille mellom jobb og fritid, da det kun 23,1 % som fant dette vanskelig, mens 73,9 % finner det uendret/lettere å skille.

Det vil være en fordel å ivareta fleksibilitetshensynet også i arbeidstiden, og friere anvendelse av timebruk i løpet av uken. For kontinuitet og møtepunkt, vil det også være viktig å ha en omforent enighet om «kjernetid»- kanskje med en varighet noe kortere enn nåværende løsning.

Vedrørende pkt. 5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet peker på at det ikke vil medføre en vesentlig økonomisk konsekvens knyttet til arbeidsmiljø eller arbeidstid. Vi stiller spørsmål ved om de økonomiske og administrative konsekvensene er ferdig vurdert.

Etter vår mening vil ordningen som helhet klart få en økonomisk konsekvens. Både i oppstart og videre drift. Ansatte som arbeider utenfor arbeidsgivers kontorsted må utstyres med de tekniske verktøyene som er nødvendig for å gjøre arbeidsoppgavene, nye løsninger knyttet til telefoni med eventuelt innkjøp av mobiltelefoner m.m. i tillegg til de fysiske tilretteleggelsene som det kan være behov for. Noen elementer kan gå til gjenbruk ved eventuelle turnover, men dette vil ikke gjelde alt. I tillegg vil arbeidsgiver måtte sørge for tilstrekkelig utstyr også på kontorsted, der man har arbeidstakere som utfører arbeid på to steder. Administrativ ressursbruk i forbindelse med inngåelse av individuelle avtaler må også medberegnes.


Med hilsen

Ingvild Aleksandersen
assisterende statsforvalter

Sten Y. Solberg
direktør