Høringssvar fra NITOs bedriftsgruppe i Norsk helsenett

Dato: 22.06.2021

Vi viser til høringsnotatet Forslag til endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem datert 22. april 2021.

Som hovedtillitsvalgt i NITOs bedriftsgruppe i Norsk helsenett, skriver jeg dette høringssvaret på vegne av bedriftsgruppen. Vi vil innledningsvis takke for anledningen til å komme med innspill til denne høringen. Dagens regelverk synes overmodent for revisjon, og coronapandemien har avdekket en del svakheter i dette som bør hensynstas når ny forskrift skal utferdiges.

I tillegg til kommentarene til spesifikke punkter under, vil vi oppfordre til at man samtidig får inn i forskrift en rett til å utføre sitt arbeide i eget hjem, og vi viser til tilsvarende lovgivning i Nederland[i], Irland[ii] og Tyskland[iii]. Her må det inkluderes et unntak for arbeid som ikke kan utføres annet sted enn på arbeidsstedet. Vi ønsker likevel å presisere at det er arbeidsgivers plikt å legge til rette for fjernarbeid i de tilfeller hvor dette lar seg gjøre, og videre at arbeidsgiver har bevisbyrden for at dette eventuelt ikke lar seg gjøre.

Vi noterer oss at man nøyer seg med å henvise til annet regelverk hva angår rettigheter og plikter knyttet til yrkesskadeforsikring og skatt. Dette burde som et minimum vært drøftet i høringsnotatet, og aller helst inntatt i forskriften. Vi vil påpeke at det finnes mange eksempler på at skade som skjer i arbeidstid ved arbeid i eget hjem[iv] blir avvist av forsikringsselskapene ved krav om yrkesskadeerstatning. Yrkesskadereglene fremstår som dårlig tilpasset tilfeller hvor skaden skjer i eget hjem. Det er derfor er behov for bedre vern også her.

Samtidig har vi erfaring fra det siste året med at skattereglene er såpass utydelige at arbeidstakere ender opp med å betale mer skatt enn de skal – som de så eventuelt må kreve refundert. Det er derfor vårt syn at skatteregler, så vel som arbeidsgivers plikter med tanke på å bekoste nødvendig utstyr og kompensasjon for økte utgifter knyttet til ressursbruk og vedlikehold av hjemmet, burde vært drøftet og forskriftsfestet.

Til notatets punkt 4.1:

Vi mener det er feil å fokusere "…på endringer som kan … gjennomføres innen relativt kort tid…", særlig i lys av at eksisterende forskrift sist ble endret i 2007. Det tar tid å gjennomføre forskriftsendringer, og det er derfor beklagelig om man ikke benytter anledningen til å se på forbedringer av mer langsiktig art.

Til notatets punkt 4.2:

Vi er i utgangspunktet enige i at departementets forslag om at en dag per uke er dekkende for ikke-sporadisk hjemmearbeid. Selv om det fremstår som fornuftig med en presisering av hvordan "kortvarig er å forstå, synes en måneds fullt hjemmearbeid noe høyt– vi vil derfor foreslå at grensen settes til to uker.

Det synes for oss åpenbart at de ordinære arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven bør gjelde på lik linje ved hjemmearbeid, som ved annet fjernarbeid eller ved arbeid på kontoret. Vi vil spesielt bemerke at vernebestemmelsene knyttet til nattarbeid må være like ved hjemmearbeid.

Til høringsnotatets punkt 4.3:

Vi vil først anføre at den tilsynelatende mangelen på problemer knyttet til forskriftens krav om skriftlig avtale sannsynligvis skyldes at de fleste - arbeidsgivere såvel som arbeidstakere - har oversett dette kravet. Dernest vil vi anføre at de administrative utfordringene knyttet til å inngå mange individuelle avtaler som omtalt med henvisning til utenforliggende omstendigheter, slik som smittevernhensyn, også finnes i forbindelse med frivillig hjemmearbeid.

Begge disse faktorene taler for at man i forskriften bør ha en generell adgang til å fravike kravet om individuelle ordninger etter avtale med tillitsvalgte i bedrifter med tariffavtale, slik at man i stedet etablerer en kollektiv fjernarbeidsordning som regulerer bl.a.:

  • Arbeidstid
  • Bestemmelser for når arbeidstaker skal være tilgjengelig for arbeidsgiver
  • Eiendomsrett, drift, og vedlikehold av utstyr
  • Ikrafttredelse og utløpsdato

Et ytterligere argument for en generell adgang til en slik kollektiv avtale er at fagforeningenes tillitsvalgte i større grad enn øvrige arbeidstakere har erfaring med, og kompetanse i, slike forhandlinger og vernehensynene som skal legges til grunn. De tillitsvalgte vil normalt også ha lavere terskel for å forhøre seg med sin fagforenings juridiske avdeling for bistand enn øvrige organiserte arbeidstakere, og det er lite sannsynlig at uorganiserte arbeidstakere vil ønske å påta seg økonomiske utlegg i forbindelse med inngåelse av en slik avtale. Slike avtaler bør reforhandles med regelmessige mellomrom, forslagsvis hvert annet år.

Pålagt hjemmekontor bør være dekket av forskriftens bestemmelser uavhengig av om pålegget kommer fra arbeidsgiver i kraft av arbeidsgivers styringsrett, eller om det kommer fra myndighetene. Da den enkelte arbeidstaker vil ha redusert mulighet til å påvirke hvordan dette slår ut for vedkommende bør et slik pålegg utløse vern etter forskriftens bestemmelser uavhengig av varigheten.

Til høringsnotatets punkt 4.4:

Kravet til systematisk helse-, miljø-, og sikkerhetsarbeid burde utdypes. Spesifikt vil vi foreslå en plikt til årlige drøftinger med arbeidsmiljøutvalg og verneombud, samt med tillitsvalgte i bedrifter med tariffavtale.

Vi vil støtte et krav om kartlegging og vurdering av arbeidsforholdene, som omtalt i notatets punkt 4.4.3.4, annet avsnitt. Vi er enige med departementet i at man bør legge til en spesifisering av at også det psykososiale arbeidsmiljøet ivaretas i forskriften.

Til høringsnotatets punkt 4.5:

Forskriftens definisjon av nattarbeid er en uheldig og uønsket innskrenking av arbeidsmiljølovens bestemmelser som kan føre til at arbeidstakere føler seg presset til å forsake fri- og familietid til fordel for pålegg fra arbeidsgiver. Dette fremstår som en uthuling av arbeidsmiljølovens vern.

Samtidig er unntaket fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om alminnelig arbeidstid - og spesielt bestemmelsene i lovens § 10-4 (3) om beredskapsvakt - uheldig og vil kunne undergrave arbeidsgivers mulighet til å sikre kontinuerlig drift, også i perioder hvor arbeidstakere er beordret på hjemmekontor, eksempelvis av hensyn til smittevern som under coronapandemien.

Vi er derfor av den oppfatning at forskriften i det minste burde speile arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Det kan synes fornuftig å styrke vernet av fritid ytterligere, da mange oppgir problemer med å skille arbeid og fritid[v].

Til høringsnotatets punkt 4.6:

Det generelle unntaket fra arbeidsmiljølovens kapittel 18 er uheldig. Spesielt er unntaket fra lovens § 18-2 uakseptabelt. Vi er derfor enige med departementet i at bestemmelsene i forskriften må endres betydelig.

Til høringsnotatets kapittel 6:

§ 1:

Til andre ledd:

Tillegget av "med mindre arbeidstaker kun utfører arbeid i eget hjem" er vanskelig å forstå. Vi forstår intensjonen slik at arbeidstakere som arbeider kortvarig eller sporadisk for arbeidsgiver likevel skal være omfattet av bestemmelsene dersom arbeidstaker kun utfører dette arbeidet i eget hjem. Basert på denne forståelsen, vil vi foreslå følgende alternative ordlyd:

Forskriften gjelder ikke kortvarig eller sporadisk arbeid. Ved kortvarig eller sporadisk arbeid som kun utføres i arbeidstakers eget hjem gjelder allikevel forskriften.

§ 2:

Vi viser til kommentarer til notatets punkt 4.3, og gjentar oppfordringen til å etablere en generell adgang til å inngå kollektive avtaler om fjernarbeid med tillitsvalgte i bedrifter som har tariffavtale.

§ 3:

Vi støtter spesifiseringen av psykososialt arbeidsmiljø, og vil oppfordre til å etablere plikt til drøfting med arbeidsmiljøutvalg og verneombud, samt med tillitsvalgte i bedrifter med tariffavtale.

§ 6:

Forskriften bør minst speile arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, med unntak av der forskriften gir arbeidstaker et sterkere vern.

Vi vil spesielt oppfordre til ivaretakelse av adgangen til å inngå avtaler med tillitsvalgte i bedrifter med tariffavtale, samt sikre arbeidstakervernet med hensyn til nattarbeid.

§ 7:

Dette er en god og fornuftig endring, ikke minst fordi det styrker vernet betydelig.

--- --- ---

[i] https://iclg.com/practice-areas/employment-and-labour-laws-and-regulations/netherlands

[ii] https://www.irishtimes.com/news/social-affairs/employees-to-have-legal-right-to-request-home-working-says-varadkar-1.4459361

[iii] https://www.weforum.org/agenda/2020/10/germany-is-set-to-make-home-working-a-legal-right/

[iv] https://www.nito.no/medlemsfordel/case/fikk-hjelp-fra-nito-for-a-fa-skade-pa-hjemmekontor-godkjent-som-yrkesskade/

[v] https://arbeidsgiver.difi.no/nyhet/2020/09/hva-er-konsekvensen-av-langvarig-hjemmekontor-arbeidsgivere