Høringssvar fra Anne Spilde

Dato: 13.12.2020

Teksten i lovforslaget er svært uklar, og kan fort (mis)brukes på flere måter.

"Vaksinasjonen skal gjennomføres i tråd med de til enhver tid gjeldende retningslinjer om hvem som skal tilbys vaksine og hvordan vaksinasjonen skal gjennomføres."

Hva som er "de til en hver tid gjeldende retningslinjer" kan stadig endres, og det kan tenkes at retningslinjene kan fastsettes av blant annet byråkratiske myndigheter eller av politiske myndigheter.

Det er viktig at loven sikrer menneskerettighetene til enkeltmennesket og at den norske lov ikke gir rom til å unnvike menneskerettighetene i det norske lovverket. I det siste har større og mindre deler av befolkningen måttet forholde seg til og innrette seg etter ulike retningslinjer og påbud. Det er blitt reist spørsmålstegn om disse egentlig har hjemmel i loven. Men inntil dette er klarlagt, forholder befolkningen seg til disse retningslinjene og påbudene i sine valg. Det er her betimelig å spørre: Skulle nye retningslinjer (fra byråkratiske eller politiske myndigheter) anbefale tvangsvaksinering av deler eller hele befolkningen, vil teksten i denne loven gi rom for at slike retningslinjer påbyr fastlegene, med hjemmel i denne loven, til å utføre og følge slike retningslinjer?

Det er også bekymringsverdig at myndighetene setter svært kort høringsfrist for dette forslaget. Det kan her stilles spørsmålstegn for hva som er årsaken til dette, hvilke konsekvenser det kan få for borgernes og ulike enheters muligheter til å bidra med sine innspill, samt hvorvidt beslutningen tatt rundt dette forslaget om lovendring er begrunnet ut fra et godt nok beslutningsgrunnlag. Spesielt med tanke på at ulike instanser og borgere trolig ikke har god nok tid til å utarbeide sine innspill til denne lovendringen. Det er også et annet viktig spørsmål som bør stilles; Hvorfor har flere forslag til lovendring som påvirker vårt samfunn og menneskers liv i så stor grad blitt gitt så kort høringsfrist? Dette gjelder flere viktige lovforslag det siste året. Blant annet ble høringsrunden knyttet til endring av genteknologiloven i august 2020 gitt kort høringsfrist. Det er blitt uttrykt at flere høringsinstanser lot være å skrive høringsuttalelse fordi høringsfristen var for kort. Hvis dette er tilfelle, vil det være viktig å avdekke at ikke politiske eller byråkratiske beslutninger knyttet til høringsrunder ikke har myndighet til å påvirke høringsprosessen på en slik måte at ulike aktører ikke har tid nok til å komme med sine uttalelser.

Som borger i dette landet er jeg bekymret for de korte fristene høingsprosesser knyttet til forslag om lovendringer gis. Jeg er også bekymret for at teksten i loven kan gi rom for at ulike beslutningsmyndigheter (politiske og byråkratiske) kan forme loven ved å definere "de gjeldende retningslinjer" som loven sier det er en plikt for fastlegene å følge. Det er svært viktig at den norske regjering, den norske stat og det norske lovverket ivaretar sine borgeres menneskerettigheter. Det er også viktig at det ikke sås noen tvil om at dette er tilfelle.