Forsiden

Høringssvar fra NTNU

Svar fra NTNU angående høringsforslag om å tilby intensiv opplæring og plikt til flerfaglig samarbeid

Dato: 14.09.2017

Svartype: Med merknad

NTNU viser til høringsinvitasjon fra KD om forslag til endringer i opplæringslova og friskolelova om tidlig innsats i skolen. Høringen ble sendt til Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, og høringssvaret fra NTNU er utarbeidet av Institutt for lærerutdanning:

Høringsnotatet inneholder et forslag om en plikt til å gi tilbud om intensiv opplæring til elever på 1.–4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning. Det fremkommer for øvrig utydelig hva som er bakgrunnen for forslaget siden det etter gjeldene rett allerede er en plikt til tilpasset opplæring og forsterket innsats for 1.–4. klasse. Det er viktig å møte elevene så tidlig som mulig slik at alle kan oppleve mestring og framgang innen de nevnte ferdighetsområdene.

Etter å ha lest forslaget melder noen innvendinger seg som vi ønsker å gi tilbakemelding på:

1) Problemfokus og manglende systemperspektiv:

Av forslaget og dets begrunnelse synes det som at departementet utelukkende mener at tiltak skal settes inn på den enkelte elev og elevens «problemer»; Strever eleven med matematikk, er det mer og intensiv matematikk som skal reparere problemet. Forslaget preges på denne måten av et syn på at det er eleven som er og eier problemet, at det automatisk er eleven det er noe galt med når denne ikke mestrer en ferdighet. På denne måten bærer høringsnotatet preg et rent individfokusert perspektiv der systemperspektivet ser ut til å være fraværende.

Til dette vil vi innvende at en elevs manglende måloppnåelse kan skyldes andre forhold enn hos eleven, som eksempelvis hjemmeforhold, sosiale/emosjonelle forhold, dårlig læringsmiljø, lav lærertetthet, svakheter ved det ordinære opplæringstilbudet, opplæring som ikke tar utgangspunkt i elevens styrker, eller en undervisning og organisering av skolehverdagen som ikke er tilpasset elevenes alder og modenhetsnivå (som urealistiske kompetansemål, lange undervisningsøkter og få friminutt, overdrevent fokus på målstyring) mm. Dette er forhold vi mener skal og må vurderes før individuelle tiltak settes inn.

Vi mener at forslaget om å innføre plikt til tidlig innsats må inneholde en tydeligere presisering av følgende premiss:

Det er den ordinære opplæringen som skal tilpasses elevene, ikke elevene som skal tilpasse seg den ordinære opplæringen. Før skolen igangsetter tiltak om intensiv opplæring rettet mot elevens «problem» må skolen sikre at den ordinære undervisningen er tilpasset elevenes mangfoldige behov på elevens premisser. Ordinær og intensiv opplæring må vektlegge å ta utgangspunkt i elevens styrker og behov, og sikre at eleven opplever framgang, mestring og glede i faget.

2) Hvordan skal den intensive opplæringen organiseres?

Høringsnotatet mangler svar på hvordan den intensive opplæringen skal organiseres og gjennomføres. Når skal denne opplæringen foregå? Hvilke fag/emner skal ut når intensiv opplæring skal inn? Vi er bekymret for at den intensive opplæringen kan organiseres slik at eleven tas ut av andre fag hvor eleven kanskje opplever mestring og glede. En slik organisering kan i verste fall gjøre mer skade enn nytte.

Vi mener at forslaget om å innføre plikt til tidlig innsats må inneholde en tydeligere presisering av følgende premiss:

Den intensive opplæringen må fortrinnsvis organiseres innenfor fellesskapets og det aktuelle fagets rammer.

3) Tiltak må foregå i samarbeid med foresatte

I følge Opplæringslova § 1-1 heter det at opplæringen skal skje i «samarbeid og forståing med heimen».

Departementet foreslår i høringsnotatet at det ikke skal stilles krav til samtykke fra foreldre før det iverksettes intensiv opplæring. Dette for å sikre at tiltaket kan iverksettes «straks behovet oppstår». For oss framstår dette forslaget som et tydelig brudd med Opplæringsloven § 1-1, og også her ser systemperspektivet ut til å være fraværende i høringsnotatet.

Høringsnotatet skaper et inntrykk av at behov for intensiv opplæring er noe som kan oppstå «straks» og umiddelbart. Til dette vil vi innvende at manglende måloppnåelse i et fag i praksis ikke er noe som plutselig oppstår fra en dag til en annen. Skal den intensive opplæringen gjennomføres på en god måte kan den ikke igangsettes «straks». Som all annen undervisning må den planlegges nøye og være tilpasset hver enkelt elev der også forhold knytta til den ordinære undervisninga og andre forhold rundt eleven vurderes (se punkt 1). Når departementet samtidig foreslår at skolene skal ha en plikt til flerfaglig samarbeid, synes det ironisk at foresatte ikke skal inkluderes i dette samarbeidet. Vi mener at også foresatte skal og må delta i vurderingen, der også deres bidrag for å avhjelpe sitt barn må være en del av regnestykket.

Vi mener at forslaget om å innføre plikt til tidlig innsats må inneholde en tydelig presisering av følgende premiss:

«Intensiv opplæring skal igangsettes i samarbeid og forståelse med heimen.»

4) Flerfaglig samarbeid

I følge høringsutkastet sies det at «Tiltak for flerfaglig vurdering og oppfølging vil også kunne gi bedre arbeidsfordeling mellom de kommunale tjenestene, og kan for skolen bety at lærere i enda større grad kan konsentrere seg om undervisning.» I utgangspunktet er vi enig i dette, men vi ønsker samtidig å presisere at god undervisning innebærer langt mer enn ren fagdidaktisk tilnærming fra lærernes side. God undervisning krever at lærere har omsorg for hele eleven.

Vi mener at forslaget om endring i § 15-8 om å innføre plikt til flerfaglig samarbeid må inneholde en tydelig presisering av følgende premiss:

«Dette fratar likevel ikke skolen plikten til å ha omsorg for hele barnet».