Forsiden

Høringssvar fra Samfunnsviterne

Plikt til tidlig innsats, høringsuttalelse fra Samfunnsviterne

Dato: 20.09.2017

Svartype: Med merknad

Høringsuttalelse vedr regjeringens forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven, ny §1-4

Samfunnsviterne viser til høring om forslag til endringer i Opplæringsloven vedr innføring av plikt for skolen til å gi intensiv opplæring til elever på 1. – 4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning. I tillegg innebærer forslaget en plikt for skolen til å samarbeide med kommunale tjenestetilbydere om flerfaglig vurdering og oppfølging av elever med helsemessige, personlige, sosiale og emosjonelle vansker knyttet til opplæringen.

 

Samfunnsviterne er Akademiker-foreningen for humanister og samfunnsvitere og har om lag 12500 medlemmer, hvor mange av disse arbeider i den pedagogisk-psykologiske tjenesten(PPT) og andre pedagogiske eller psykologiske tjenester, som for eksempel BUP og Statped.

 

Innledende kommentarer

Samfunnsviterne støtter intensjonen i forslaget om at skolen raskt skal gi intensiv opplæring til elever på 1- 4. trinn som har svake ferdigheter i lesing, skriving og regning. Samfunnsviterne er også enige i at det er viktig at elever som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning får et tilbud om intensiv opplæring, slik at de settes i stand til å følge forventet progresjon. Intensjonen om at skolen skal være tidlig ute og tett på for å gi intensiv opplæring er god. Intensjonen om at tiltaket skal være en konsentrert og at det skal være en målrettet innsats rettet mot de konkrete utfordringene eleven har, er også god. Samfunnsviterne synes også intensjonen om at elever som får intensiv opplæring ikke skal ha avvik fra kompetansemålene, men settes i stand til å følge progresjonen i den ordinære opplæringen er bra.

 

Samfunnsviterne har følgende innspill

Samfunnsviterne stiller seg imidlertid undrende til flere punkter i høringsnotatet:

  • Til at det er skolen og ikke skoleeier som lovreguleringen er rettet mot (side 7)
  • Til at departementet presiserer at det ikke er et fasitsvar på hva intensiv opplæring er, eller hvordan denne skal gjennomføres (side 5)
  • Til at departementet legger til grunn at det er skolene som er nærmest til å vurdere hvordan intensiv opplæring best kan organiseres og gjennomføres (side 5)
  • Til at fravær av saksbehandlingskrav bidrar til at skolen og den enkelte lærer får rom til å gi helhetlige tiltak og tilpasninger for den enkelte elev (side 6)

Samfunnsviterne mener at departementets forslag i for stor grad mangler kvalitetssikring. Har lærerne, på små og store skoler rundt i landet, tilstrekkelig og nødvendig kompetanse i begynneropplæringen i lesing, skriving og regning til å kunne vurdere hvilke elever som har behov for intensiv opplæring? Har de samme lærerne nødvendig kompetanse i begynneropplæringen til å kunne vurdere hvilken opplæring som skal til for at den enkelte elev skal utvikle aldersadekvate lese-, skrive- og regneferdigheter?

I forslaget står det at det er lærerens faglige skjønn, samt dialog innen profesjonsfellesskapet vil stå sentralt for å få til en god praksis hva angår tidlig innsats. Samfunnsviterne er bekymret for at elevenes rett til intensiv opplæring i det nye lovforslaget, i for sterk grad vil avhenger av kompetansen og økonomien ute på den enkelte skole.

Samfunnsviterne mener forslaget til departementet bør konkretiseres ytterligere, ikke minst med utgangspunkt i viktige spørsmål som:

  • Hvem skal vurdere hvilke elever som skal motta intensiv opplæring, i hvor lang periode og i hvilke mengder er forsvarlig å gi?
  • Hvem skal gi denne opplæringen (kompetanse)?
  • Hvem skal følge opp skoleeiers plikt til å ha kontroll og oversikt på denne praksisen og retten til å regulere den?
  • Hvem skal bistå hvis skolen selv ikke har kompetanse?

 

Samfunnsviterne mener at tidlig innsats er noe som er avgjørende uavhengig av alder. For å kunne forebygge og avhjelpe barn som får vansker er det avgjørende for å kunne lykkes at tiltak settes i verk så raskt og tidlig som mulig. Satsing på et systematisk arbeid i arbeidet med barns språklige utvikling og utviklingen av sosiale ferdigheter i barnehagen kan derfor være et viktig bidrag for å kunne forebygge det en ser av svake ferdigheter i lesing, skriving og regning hos barn på 1.- 4. trinn. Samfunnsviterne mener derfor at tidlig innsats bør styrkes på alle trinn i grunnskolen og det bør også være en del av føringen for arbeidet med barn i barnehagen.

 

Spesielt om PP-tjenestens rolle

PP- tjenesten rolle er ikke nevnt i høringsnotatet. PP-tjenesten er skolens viktigste støttespiller når barn strever i opplæringen. Opplæringsloven §5-6 forankrer PP-tjenestens rolle og mandat og sier eksplisitt at PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. PP-tjenesten har som oppgave å tilføre skolen, og lærerne spesielt, kompetanse slik at den enkelte lærer gjøres i stand til å gjennomføre tilretteleggingstiltak for den enkelte elev.

 

 

I St. meld 18(2010/2011) beskrives det 4 tydelige forventninger til PP-tjenesten:

  1. PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng
  2. PP-tjenesten arbeider forebyggende
  3. PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole
  4. PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste

 

Dette blir også gjentatt i de vedtatte kvalitetskriteriene for PP-tjenesten og står som informasjon på Utdanningsdirektoratets nettsider.

 

Samfunnsviterne stiller derfor spørsmålstegn ved at det i et notat som angir retning for en økt satsing på tidlig innsats i skolen ikke nevner den tjenesten, som både etter loven og føringer gitt av departement og direktorat, skal bistå skolen i gjennomføringen av tidlig innsatsen ved å både hjelpe skolen med å avdekke vansker som krever en tidlig innsats og gi lærerne nødvendig kompetanse og verktøy for å legge til rette for den enkelte elev. Samfunnsviterne mener at skolens arbeid med tidlig innsats har en direkte forbindelse til PP-tjenestens krav til forebyggende arbeid. Her er det lagt til rette for at komplementær kompetanse kan arbeide sammen for å styrke og ikke minst gi best mulig tilrettelagt opplæring for den enkelte elev.

 

PP-tjenestens kompetanse bør derfor benyttes i dette arbeidet. Samfunnsviterne mener derfor at det er viktig at skolen forpliktes til å drøfte med PP-tjenesten hvilke barn som kan ha utbytte av intensiv trening/undervisning over en kortere periode for å «hektes på» og hvilke barn som bør henvises PP-tjenesten for en vurdering av behovet for spesialpedagogiske hjelpetiltak. Forskning viser at de fleste elever med språkvansker eller generelle lærevansker har behov for tilrettelegging av opplæringstilbudet over tid og at effekten av intensive kurs som regel uteblir for denne gruppen elever. Det vil derfor være helt avgjørende at skolen forpliktes til å drøfte elevenes behov og vurdering av riktig tiltak med PP-tjenesten for å unngå at elever med særlige behov blir sittende i intensive kurs i skolens regi som ikke vil hjelpe.

 

Med vennlig hilsen

 

 

(sign)

Gunn Elisabeth Myhren

Generalsekretær