Forsiden

Høringssvar fra NLA Høgskolen

Høring om tidlig innsats i skolen

Dato: 19.09.2017

Svartype: Med merknad

Høring om tidlig innsats i skolen

Oppfølging av Meld. St. 21 (2017-2018) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen.

Meldingen bebuder forslag om lovendringer knyttet til

  1. Rettigheter og aktivitetsplikt i forbindelse med mobbing
  2. Bemanningsnorm i barnehagen
  3. Plikt til intensiv opplæring på 1.-4.trinn
  4. Plikt for skoler til samarbeid med relevante kommunale tjenester
  5. Krav om tilstrekkelig tilgjengelige ressurser i spesialpedagogikk på barnetrinnet

Pkt. 1 er realisert gjennom lovendring gjeldende fra 01.08.2017, og det er sendt ut et eget høringsnotat knyttet til pkt. 2. Foreliggende høringsnotat omhandler pkt. 3 og 4, mens pkt. 5 foreløpig ikke er fulgt opp. Vi ville sett det som en styrke om dette høringsnotatet også inneholdt forslag til lovendringer knyttet til pkt. 5, etter som tilstrekkelig tilgjengelige ressurser med faglig fordypning i spesialpedagogikk ville kunne «gjøre skolene bedre i stand til å gi tilpasset opplæring og mer målrettet tidlig innsats i ordinær undervisning,» (Meld. St. 21 (2017-2018) s. 59).

Utover dette har vi følgende kommentarer til de foreliggende forslagene:

 

Plikt til å tilby intensiv opplæring på 1.-4.trinn

Vi stiller spørsmålstegn ved om lovendringen er nødvendig, slik KS vurderer det, og om den vil utløse nye krav til internkontroll som i praksis vil gi økt saksbehandling. Det er f.eks. konkret antydet i meldingen at denne formen for tidlig innsats kan være et aktuelt tilsynstema (s. 52). Forutsatt at endringen ikke får slike konsekvenser, kan den ses på som en konkret og konstruktiv hjelp til skolene til å utnytte handlingsrommet innenfor ordinær opplæring på en god måte. Slik vil den kunne bidra til en ytterligere klargjøring av bestemmelse om tilpasset opplæring i opplæringsloven, som meldingen bebuder (s. 63). Men etter vårt syn kunne dette like gjerne funnet sin plass innenfor forskrift, rundskriv eller veiledning. Lovendringen kan gi assosiasjoner til at det finnes en form for opplæring som ligger mellom ordinær opplæring og spesialundervisning, noe som vil kunne svekke forståelsen av tilpasset opplæring som et overordnet prinsipp for all opplæring. Vi vil derfor foreslå at man følger opp forslaget om intensiv opplæring på andre måter enn gjennom lovendring. Dersom man likevel går inn for en lovendring, bør formuleringen endres i samsvar med formuleringen i meldingen. «elevar som står i fare for å bli hengande etter» bør erstattes med «elever som ikke har forventet progresjon» (Meld. St. 21 (2017-2018), s. 52). Dette vil hindre assosiasjoner til at målet om resultatlikhet skal være førende for skolens praksis, noe som vil kunne kollidere med de grunnleggende prinsippene om likeverd og tilpasset opplæring.

 

Plikt til flerfaglig samarbeid

Vi ser det som hensiktsmessig å presisere skoleverkets ansvar for samarbeid med andre instanser som yter tjenester til barn og unge. Det framstår også som logisk å legge konkret ansvar på den enkelte skole, selv om det overordnede ansvaret naturligvis ligger hos skoleeier. Og det er klokt å ta konsekvensen av at å avgrense samarbeidet til det som gjelder individuell plan, er utilstrekkelig – ikke minst i et forebyggende perspektiv. Men vi tillater oss å peke på en noe uheldig begrepsbruk i redegjørelsen for forslaget, og noe mangelfull sammenheng mellom redegjørelse og forslag til lovtekst. Begrepet «flerfaglig» kan like gjerne brukes om samarbeid internt på skolen, mens lovteksten handler om samarbeid på tvers av etater og tjenester – altså «tverretatlig» samarbeid. Disse begrepene er inkonsistent brukt i notatet. Samtidig åpner ikke forslaget til lovtekst for samarbeid på systemnivå som man i redegjørelsen peker på vil være et mål med lovendringen (høringsnotatet s. 10). Ikke minst med tanke på forebyggende arbeid bør derfor lovteksten omformuleres til også å inkludere samarbeid på systemnivå.

 

Bergen 19.09.17

Erik Waaler

rektor