Forsiden

Høringssvar fra Dysleksi Norge

Dysleksi Norges høringssvar

Dato: 20.09.2017

Svartype: Med merknad

Dysleksi Norge vil med dette takke for muligheten til å komme med innspill i dette viktige arbeidet. Dysleksi Norge er en medlemsorganisasjon for alle med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker. Dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker går gjerne under fellesbetegnelsen spesifikke lærevansker

Vi har nærmere 9 000 medlemmer og frivillige spredt utover hele landet.

Kunnskapsdepartementet foreslår å innføre en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring i lesing, skriving og regning til elever på 1. – 4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i opplæringen. Videre foreslår departementet i høringen å innføre en plikt for skolene til å samarbeide med andre kommunale tjenester. 

Dysleksi Norge støtter i all hovedsak departementets forslag. Mange elever med spesifikke lærevansker kan klare seg fint i ordinær opplæring dersom de får tilrettelagt sin opplæringshverdag.

Spesifikke lærevansker er varige, og tilretteleggingstiltak som lar elevene kompensere må også være varige som en del av tilpasset opplæring. Tidlig innsats gjennom intensive tiltak med avgrenset varighet kan være svært effektive dersom de er presise, dvs. dersom de gir eleven støtte på akkurat den eller de delferdighetene som trenger en slik ekstra støtte. Intensive tiltak tidlig kan forebygge vansker og forhindre at elever med spesifikke lærevansker får behov for reduserte opplæringsmål på sikt. Ordinære læringsmål er idealet og reduserte læringsmål må kun vurderes etter en grundig sakkyndig vurdering sammen med vurdering av behov for spesialundervisning. 

For disse elevene er tidlig innsats avgjørende for at de ikke skal bli hengende etter, også i fag hvor deres vanske i utgangspunktet ikke er et hinder. Det er f.eks. ingen grunn til at en elev med spesifikke lærevansker skal stille dårligere enn sine medelever i samfunnsfag, men dersom de ikke får rett hjelp til sine lesevansker så er det nettopp det som blir konsekvensen.

Det er derfor gledelig at regjeringen tydelig sier ifra om at vi må bort fra en ”vente og se” holdning, og at skolene får en plikt til å sette inn intensiv opplæring i lesing, skriving og regning når en elev blir hengende etter. 

Det er viktig å bemerke at spesialundervisning fortsatt er riktig for noen elever. Selv om det er publisert flere nedslående rapporter om spesialundervisning, herunder Barneombudets rapport ”Uten mål og mening”,  kan en innvende at disse ikke er et bevis for at spesialundervisning ikke virker, det er kanskje mer nærliggende å si at det vi har sett til nå – ikke har vært spesialundervisning etter intensjonen i lovverket. 

Retten til utredning

For at tidlig innsats skal bli reelt må både utredning, kortvarige og langvarige tiltak, samt hjelpemidler inn tidligere.

Dysleksi Norge er bekymret for at retten til utredning er truet, og at flere elever kan måtte vente lenge på å bli utredet for spesifikke lærevansker.

Det er flere grunner til at det er viktig med tidlig utredning og at dette henger nært sammen med tidlig innsats:

  1. Enkelte former for tilrettelegging følger en diagnose (de spesifikke utfordringene en med en bestemt diagnose har), selv om de ikke forutsetter spesialundervisning.
  2. Det er en stor psykisk belastning å streve i fag, uten å få en tilfredsstillende forklaring på hvorfor.
  3. Tidlig innsats må være presis for at den skal være effektiv. Presis hjelp forutsetter kartlegging av delferdigheter og utredning. 

Dysleksi Norge mener det er grunn til å advare om at selv om et forslag om en plikt til intensiv opplæring uten vedtak eller annen form for saksbehandling kan gjøre veien til ekstra hjelp og støtte kortere, kan det gjøre veien til utredning og varig tilrettelegging lengre. Det kan føre til at kompenserende tiltak som hjelpemidler blir satt inn for sent.

1. Tilretteleggingsbehov

Retten til utredning er i dag kun en del av den sakkyndige vurderingen som er ment å ta stilling til om eleven trenger spesialundervisning eller ikke. Dette er ikke lenger like naturlig ettersom skolen i langt større grad ønsker å inkludere også elever med spesifikke lærevansker inn i et ordinært opplæringstilbud. Noen elever med større vansker har fortsatt behov for spesialundervisning. Men det er også en stor andel elever som vil klare seg fint uten reduserte opplæringsmål, og inkludert i et ordinært opplæringstilbud. Da er det helt nødvendig å sikre at elevene blir utredet – helt uavhengig av spørsmålet om spesialundervisning.

En rekke forholdvis enkle tiltak er avhengig av at det er bekreftet en spesifikk lærevanske, selv om det ikke forutsetter et vedtak om spesialundervisning:

  • datahjelpemidler
  • lydbøker eller andre tilrettelagte lærebøker
  • fritak fra vurdering i sidemål
  • fritak fra vurdering i fremmedspråk i VGS
  • tilrettelagte prøver og eksamen 

Ingen av disse rettighetene forutsetter et vedtak om spesialundervisning, men de forutsetter at det er gjort en sakkyndig vurdering og at det er bekreftet en lærevanske.

Når det nå foreslås en plikt til å sette inn tidlige tiltak uten at det skal gjennomføres en sakkyndig vurdering, er det grunn til å være bekymret for om det kan føre til at elevene mister andre viktige rettigheter – som en følge av at de ikke får en sakkyndig vurdering. 

Skoleløpet og behov for hjelp

Allerede fra første klasse må elevene ha et visst språk/ordforråd for å kunne henge med i skolen. I den begynnende skriftspråkutviklingen som er fra 1. – 3. trinn skal barnet lære å lese og skrive. Barnet skal lære bokstavene, hvordan en lyd i munnen er et tegn på papiret, hvordan disse elementene kan settes sammen til ord, og hvordan et ord kan deles opp i lyder og bokstaver.

Noen barn strever under denne opplæringen og bør få hjelp så fort som mulig.

Noen barn klarer seg bra gjennom denne fasen, men får vansker når kravet til flytende lesing og skriving øker, det vil si i den fasen vi har kalt skriftspråket som redskap. Da er lesing og skriving ikke lenger noe som skal læres i seg selv; da skal det være det sentrale hjelpemiddelet til å lære andre skolefag.

Hos noen elever blir vanskene oppdaget først i mellomtrinnet. Det er svært uheldig. Funksjonell lese- og skriveferdighet er en forutsetning når læringstrykket øker på mellomtrinnet. På dette tidspunktet blir tilgang til kompenserende hjelpemidler, som datahjelpemidler og lydbøker, helt avgjørende for elever som har spesifikke lærevansker.

Det er store individuelle variasjoner, og noen elever jobber hardt for å skjule vanskene sine. Så lenge lesemengde, forventet lesehastighet og vanskelighetsgrad er på et lavere nivå, kan de også klare det. Men fra 4. trinn øker vanskelighetsgraden, og da er det ikke like lett å skjule problemene: Uansett om problemene skyldes ordavkoding (dysleksi) språkforståelse og vokabular (SSV) eller tallforståelse (dyskalkuli). Dette gjelder særlig de skoleflinke, og når det gjelder dysleksi og SSV blir vanskene ofte spesielt synlige i engelskfaget.

Det er ikke forsvarlig at elever får overkompensere i mange år før vanskene deres fanges opp. Det er derfor viktig at den som tester, har tilstrekkelig kompetanse til å finne også disse elevene, slik at de ikke passerer gjennom opplæringsløpet uten å få forsvarlig hjelp.

Tiltak før og etter at en diagnose er stilt

Tiltak som retter seg mot områder hvor en elev har synlige vansker, skal settes i gang uavhengig av om en diagnose er bekreftet. F.eks. brukes ofte LOGOS som en pretest på elever hvor en mistenker dysleksi, og den gir forslag til tiltak som kan hjelpe eleven. Også andre kartleggingsverktøy gir relevant informasjon om hva som kan være gode tiltak.

Det er nyttig å skille mellom tiltak som er riktige for eleven uavhengig av om en diagnose er avklart, og tiltak som først er relevante når en diagnose er stilt. Pedagogiske og spesialpedagogiske tiltak som har til hensikt å støtte eleven innenfor delområder hvor eleven har utfordringer, krever ingen diagnose. Det er imidlertid viktig å kartlegge elevens delferdigheter for å avdekke hva eleven trenger ekstra støtte til.

Kompenserende tiltak som datahjelpemidler og lydbøker blir først iverksatt når eleven har fått en diagnose. Andre kompenserende tiltak, som kan bli aktuelle i ungdomsskolen og senere, er tilrettelagt eksamen og fritak fra vurdering i sidemål.

De kompenserende tiltakene er svært viktige for elevene med spesifikke lærevansker. Det er derfor helt avgjørende at en diagnose er avklart før 4. trinn. Fra og med 5. trinn forventes det at elevene leser for å lære og skriver for å formidle det de har lært. Om lydbøker og datamaskin skal være funksjonelle hjelpemidler for elever med dysleksi på dette tidspunktet, må hjelpemidlene ha blitt introdusert og tatt i bruk på 4. trinn. Det betyr at en dysleksidiagnose bør foreligge senest på 3. trinn. En SSV-diagnose bør helst foreligge før skolestart, og ihvertfall tidlig i skoleløpet. En dyskalkulidiagnose bør foreligge i 3. – 4. trinn.

2. Psykisk belastning

Å streve i skolefag uten å vite hvorfor, er en stor psykisk belastning. Mange elever finner stor støtte i å få en forklaring på sine skolefaglige vansker. En slik forklaring skal ikke brukes som hvilepute, men som en relevant informasjon som kan bidra til å opprettholde selvbilde og ikke minst bidra til at eleven  får et klarere bilde av hva som kreves av dem for å nå sitt potensiale i skolesammenheng. 

3. Presise tiltak

Det er avgjørende at det foretas en grundig utredning av eleven gjennom utredning og annen kartlegging, slik at en kan iverksette presise tiltak. Det holder ikke å vite at eleven har vansker; en må vite noe om årsaken til vanskene, hvordan de kommer til uttrykk, og hvordan de best kan avhjelpes.

Elever med dysleksi har ofte lesevansker som følge av avkodingsvansker og skrivevansker som følge av stavevansker og automatiseringsvansker. Elever med SSV har derimot ofte ingen problemer med avkoding, men lesevansker som kommer av forståelse. De trenger begrepsstøtte for å forstå teksten. En elev med dyskalkuli har ikke utfordringer med logisk tenkning, men med helt grunnleggende aritmetikk, telling og mengdeforståelse.

Det er avgjørende at den eller de som skal gjennomføre intensive tiltak har tilstrekkelig kompetanse om lærevansker. Dersom en setter i gang med intensive tiltak med utgangspunkt i feilslutninger om vansken eleven har, vil det være svært uheldig. Dette kan eksemplifiserer med en elev med dysleksi som i verste fall opparbeider seg uheldige ”ordgjettingstrategier”, og på den måte skjuler sin dysleksi i flere år før kravene til skriftlighet blir så store at vanskene igjen blir tydelige. I et slikt eksempel har en i virkeligheten kun utsatt et problem og forvoldt stor skade som kunne vært unngått.

Den intensive opplæringen må henge nøye sammen med en utredning for å være presis.

Konklusjon

Dysleksi Norge mener det bør knyttes en rett til utredning som er uavhengig av retten til spesialundervisning. En vurdering av eventuelle lærevansker må fortsatt være en del av den sakkyndige vurderingen i spørsmål om spesialundervisning, men det bør også være en uavhengig rett til utredning knyttet til skolens plikt til tilpasset opplæring og intensiv opplæring.

En slik rett bør også garanteres innen en viss tid, slik at elever kan henvises til et privat utredningstilbud og få kostnadene refundert ved for lang ventetid hos PP-tjenesten. 

Dysleksi Norge er kjent med at Optikerforbundet også i sitt høringssvar foreslår at det gis en rett til utredning i det nye § 1-4 om tidlig innsats.

Intensiv opplæring uten krav til dokumentasjon

Dysleksi Norge støtter intensjonen om å innføre en plikt som kan igangsettes straks en elev utviser vansker, uten forsinkende saksbehandling. Vi mener likevel det er bekymringsfullt at skolen kan velge å ta en elev ut av ordinær undervisning uten krav til samtykke og dokumentasjon.

Vi mener derfor at skolene må gis en informasjons- og samtykkeplikt som står i stil med tiltakenes varighet og omfang. Å unnlate å innføre en slik plikt vil være svært risikabelt for elevenes rettssikkerhet.

Tydeligere føringer

Dysleksi Norge mener at det er for tilfeldig hvilken hjelp elever med spesifikke lærevansker kan forvente av skolen sin. Det bør tydeliggjøres hva slags hjelp foresatte kan forvente for sine barn med spesifikke lærevansker, og hva det forventes av lærere.

Læreres kompetanse varierer i svært stor grad. Forskningsbasert kunnskap om hva som hjelper for elever med slike vansker må i langt større grad praktiseres i skolene. Det kan ikke aksepteres at elever mottar utilstrekkelig hjelp som et resultat av lite kunnskap eller direkte faglige misforståelser.

 

 

Vennlig hilsen

Dysleksi Norge

v/generalsekretær Caroline Solem

Vedlegg