Forsiden

Høringssvar fra Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking

Dato: 20.09.2017

Svartype: Med merknad

Høringssvar lovendring tidlig innsats

 

Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking (Skrivesenteret) ved NTNU gir med dette sitt høringssvar til Høringsbrev 17/2988.

Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag om endringer i opplæringsloven og friskoleloven som omhandler innføringen av en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring i lesing, skriving og regning til elever på 1. – 4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i opplæringen.

Skrivesenteret støtter forslaget om lovendring fordi det vil styrke forståelsen av de grunnleggende ferdighetenes rolle i læreplanene. De grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning er både en del av kompetansen i fag og verktøy for å lære i alle fag. Derfor trenger elever å utvikle mestring av grunnleggende ferdigheter for å lære i skolen og for å lære å lære gjennom et livsløp. Alle elever trenger disse verktøyene for egen læring og utvikling, også de elevene som trenger ekstra oppfølging for å mestre læringsverktøyene.

Det er stor variasjon i skriveopplæringen som gis i norske skoler, noe Skrivesenteret ukentlig observerer gjennom sine mange møter med skoler. Dette er også funn i arbeidet med utvalgsprøver i skriving som grunnleggende ferdighet og i forskningsprosjekt som SKRIV og NORM-prosjektet. Denne variasjonen er observerbar på flere nivå:

 

  1. Utvalgsprøvene i skriving dokumenterer for det første stor variasjon i elevprestasjoner mellom trinn, skoler og kjønn. For det andre er det stor variasjon mellom skoler. Det vil si at hvilken skole en elev går på, er en sterk predikator for hvordan eleven presterer på prøven. For det tredje dokumenteres urovekkende store forskjeller mellom kjønnene uavhengig av skoletilhørighet. Avstandene er så store at jentene ligger over et og et halvt års skolegang foran guttene både på femte og åttende årstrinn (Skar, 2017, s. 28). Dette indikerer at forskjellene er varige gjennom grunnskolen. Det finnes derimot skoler der det ikke er påvist signifikante forskjeller mellom gutter og jenter. Tatt i betraktning resultatene fra det såkalte NORM-prosjektet kan en mulig årsak til dette være at skriveundervisningen på disse skolene er annerledes.
  2. I den første skriveopplæringen er det store forskjeller mellom de lokale læreplanene og praksisen ved skoler. Det innebærer m.m. stor variasjon i planlagt progresjon i skriveopplæringen. På noen skoler begynner elevene å skrive allerede i den første uka på første årstrinn, og disse elevene lærer bokstavene gjennom å skrive og de lærer hvordan de kan bruke skriving som verktøy for å lære. Det gjør dem i stand til å f.eks. skrive enkle rapporter i naturfag på første årstrinn, mens andre elever så å si ikke skriver før på andre årstrinn.

Punkt 1 tyder på at tilpasset opplæring i skriving har potensial for å forbedres ved en rekke skoler - andre skoler viser at det er mulig å oppnå gode resultater uavhengig av f.eks. kjønn. Ut fra punkt 2 er det nærliggende å slutte at skoler mangler en felles forståelse av forventet progresjon i elevenes skriveutvikling i første til tredje årstrinn. Selv om det er mange dyktige lærere som underviser på mange forskjellige måter, er det lite som tyder på at lærere har en felles forståelse av hva det vil si at elever henger etter i skriving.

Skrivesenteret støtter som sagt lovforslaget fordi det vil medføre en større bevissthet rundt normer for utvikling av skriving som grunnleggende ferdighet de første årene på skolen. Dersom lovendringen vedtas, må det føre til et utviklingsarbeid der det utvikles normer for elevers skriveutvikling, altså normer for hva lærere kan forvente av elever på første årstrinn, andre årstrinn osv. Slike normer må ligge til grunn for utvikling av kartleggingsverktøy som lærere kan bruke for å oppdage elever som henger etter i skriving.

Skrivesenteret mener at lovforslaget vil styrke tilpasset opplæring for alle elever, særlig de som trenger ekstra oppfølging i utvikling av ferdighetene. Lovforslaget vil også tydeliggjøre skrivingens rolle i begynneropplæringen på en positiv måte.

 

Kjell Lars Berge, Gustaf B. Skar , Synnøve Matre, Randi Solheim, Lars S. Evensen, Hildegunn Otnes & Ragnar Thygesen (2017): Introducing teachers to new semiotic tools for writing instruction and writing assessment: consequences for students’ writing proficiency, Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, DOI: 10.1080/0969594X.2017.1330251

 

Skar, Gustaf (2017). The Norwegian National Sample-Based Writing Test 2016: Technical Report. Trondheim: Skrivesenterets skriftserie.