Høringssvar fra Akademikerne NAV

I Hurdalsplattformen har regjeringspartiene lagt til grunn at arbeidslinjen skal styrkes i arbeids- og velferdspolitikken. Partene har også inngått avtale om at det lokale NAV -kontor skal bidra til at bruker får et tilbud om helhetlig oppfølging av sine behov. For at man skal nå disse målene mener Akademikerne NAV at det er avgjørende at §11-12 forenkles og at avgjørelsesmyndigheten om hvorvidt det skal være anledning til å forlenge ytelsen legges til det lokale NAV- kontor. Det er veileder ved det lokale NAV- kontor som i sin oppfølging kjenner best til hvor stor muligheten for å komme helt eller delvis i arbeid faktisk er og tidsperspektiv for det. Disse intensjonene har flertallet i arbeids- og sosialkomiteen også gitt uttrykk for i Innstilling 169 S 2021- 2022.

Når det gjelder avviklingen av karensperiode støtter Akademikerne NAV dette. Vi viser her til tidligere høringsuttalelse der vi problematiserte innføringen av karensperiode og fryktet at det ville gi flere uføretrygdete og øke utenforskapet. Vi har også fått tilbakemelding om at mange av de som har søkt på nytt om AAP etter å ha vært i karens har fått dårligere helse, mer gjeld og opplever seg å stå lengre fra arbeidslivet.

Akademikerne NAV er enig i viktigheten av å sikre den enkeltes mulighet til å gjenvinne og utnytte sin potensielle arbeidsevne så mye som mulig. Vi støtter derfor at det må være unntaksregler fra hovedbestemmelsen om at AAP gis for opptil tre år. Selv etter den foreslåtte endringen mener vi at bestemmelsen vil fremstå som unødig komplisert. Vi mener den må gjøres enklere å anvende for veileder og saksbehandler. Dette vil også styrke rettssikkerheten til den som søker unntak. Den foreslåtte endringen vil ikke gjøre §11-12 lettere å praktisere. Vi mener det vil fort kunne bli en ordning som opptar unødig ressurser fra NAV og helsevesen hvis man legger til grunn at arbeidsevne minst må være 50%. Det krever betydelig ressurser både fra NAV og helsevesenet å behandle et nytt krav om innvilgelse av AAP. Vi mener derfor at unntaksbestemmelsene bør være utformet slik at de omfatter alle som bør fortsette å motta ytelsen. Det å søke om en ny innvilgelse bør være en sikkerhetsventil som kun benyttes i noen særlige tilfeller. Det er en viktig del av avklaringsarbeidet for mottakere av AAP å gjøre gode vurderinger av hvor stor stillingsprosent den enkelte kan jobbe nettopp for å muliggjøre kombinasjonsløsninger mot delvis uføretrygd. En arbeidstaker i full stilling er estimert å gi en samfunnsgevinst årlig på ca. 500 000 kroner. Dette tilsier at selv arbeidstakere som ikke har helse til mer enn deltidsstilling likevel vil kunne bidra til betydelig verdiskaping. Å innføre et krav om minimum 50% arbeidsevne vil også medføre krav om ytterligere innhenting av dokumentasjon, noe som vil føre til flere oppgaver og kostnader både internt og for eksterne samarbeidsparter og risiko for at prosessen stopper opp.

Å legge opp til flere regelverksvurderinger knyttet til unntak for makstid vil øke presset på legeerklæringer og henvisninger i helsevesenet. Det vil også gi økte rapporteringskrav overfor tiltaksarrangører og behov for nye arbeidsevnevurderinger. Det er ikke tidsaspektet knyttet til ytelsen som er utfordringen, det er å få til en god prosess med fleksibilitet slik at det er mulig å ha progresjon. Samfunnsmessig er det mer rimelig å bruke den tiden det tar å få realisert arbeidsevne enn å regulere begrensninger i form av absolutte tidsgrenser. NAV bør jobbe med kvalitet i oppfølgingsarbeidet mot den enkelte.

Det å tidsbegrense utvidelsesadgangen opptil to år mener vi er unødig da 2/3 av de som mottar AAP går over til helt eller delvis arbeid innen tre år.

Ved å tilføre behov for oppfølging og arbeidsrettete tiltak inklusiv kvalifiserings tiltak i tidligere forskriftshjemmel mener vi at det vil ivareta unntaksbestemmelsen på en enklere måte. Det forutsettes selvsagt at resten av vilkårene for å motta AAP er oppfylt. Vårt forslag lyder som følger:

§11-12 Varighet:
«Dersom medlemmet har behov for utredning, oppfølging, behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak (inklusiv kvalifiserende tiltak), og medlemmet etter en ny vurdering av lokalt NAV- kontor fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, kan stønadsperioden forlenges utover 3 år.»

Vedtak for AAP ytelse fattes for 1 år av gangen. Vi mener at det vil være uproblematisk å redegjøre for progresjon i den enkeltes prosess mot arbeid for å kunne vurdere behov for forlengelse av ytelse årlig uten å være pålagt å innhente ny dokumentasjon fra helsevesen eller gjøre nye arbeidsevnevurderinger etc.

Avslutningsvis vil vi påpeke at for å lykkes med å få flere inkludert i arbeidslivet er det viktig å legge til rette for en smidig og effektiv saksbehandling av ytelser i tillegg til god og tilstrekkelig oppfølging av den enkelte. NAV har utfordringer knyttet til intern samhandling på ytelser noe Blindsone rapporten også gir tilkjenne i sin konklusjon. Arbeids- og helserelaterte ytelser er komplekse ved at oppfølgingen har konsekvenser for saksbehandling og ikke kan behandles uavhengig av hverandre.

Hovedutfordringen til NAV for å lykkes på AAP området har vært en kombinasjon av store volumer og innstramming av regelverk som har gitt mer saksbehandling på bekostning av oppfølging. AAP er ment å være en tidsbegrenset ytelse for å avklare arbeidsevne. Det understrekes at det er viktig å komme raskt i gang med aktivitet og tiltak. Det er likevel viktig å forstå at aktivitet i seg selv ikke er et godt mål for hvorvidt den enkelte får realisert arbeidsevne. God kartlegging og tid til å vurdere hvilke tiltak som vil være hensiktsmessig og nødvendig for at den enkelte skal kunne oppnå sine mål er avgjørende for å lykkes. I høringsnotatet tas det til orde for å se på hele AAP ordningen. Akademikerne mener at et viktig aspekt ved dette er også å vurdere tiltaksbruk og hvor treffsikre disse er i å hjelpe den enkelte tilbake til arbeid. Vi har mange eksempler fra brukere som føler seg presset inn i tiltak for å tilfredsstille systemet. Slike opplevelser gir ikke et godt utgangspunkt for en god prosess. Vi mener at kvalitet på oppfølgingsarbeidet mot den enkelte vil være avgjørende for å lykkes med tillitsreformen. Da må det gis tillit til den enkelte og til medarbeidere slik at de kan finne frem til en god prosess. Det vil gi bedre brukeropplevelser og færre klagesaker.