Høringssvar fra LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
HØRINGSSVAR FRA LANDSFORENINGEN FOR HJERTE- OG LUNGESYKE (LHL) OM ENDRINGER I REGELVERKET FOR ARBEIDSAVKLARINGSPENGER
Innledningsvis bemerkes at LHL sin erfaring med nåværende regelverk for AAP er at ordningen er lite fleksibel. Noen vil trenge avklaringsløp utover tre år, samtidig som muligheten for forlengelse er så innskrenket at forlengelse ikke innvilges. Det er ikke uvanlig at Nav selv mener det er behov for gjennomføring av flere tiltak uten at de kan forlenge perioden med AAP. Da er det heller ikke grunnlag for å innvilge uføretrygd. Riktignok er ikke tiltakene tidsbegrenset på samme måte som AAP. Men den som avklares settes i en svært utfordrende økonomisk situasjon når livsoppholdsytelsen bortfaller. Dette gir en stor tilleggsbelastning i livet til den den enkelte og skaper ikke noe godt grunnlag for gjennomføring av tiltak. Det er viktig at Nav gis handlingsrom til å innvilge AAP og tiltak for den perioden de mener er nødvendig for å avklare mot arbeid eller uføretrygd. Samtidig deler LHL ambisjonen om at det ikke skal brukes lengere tid på avklaring enn nødvendig og at inntil tre år vil være tilstrekkelig for de fleste. LHL får tilbakemeldinger om at noen opplever lange avklaringsløp fordi Nav ikke er aktive nok ovenfor brukeren. Det er derfor viktig at Nav gis nok ressurser til å følge opp de som er i avklaring på en tidseffektiv måte.
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) sine merknader til forslaget
LHL støtter forslaget om avvikling av karens. I dag vil de fleste som har mottatt AAP i tre år måtte vente ett år før de kan få en ny periode. Dette gjelder selv om både bruker og Nav er enig i at arbeidsevnen ikke er ferdig avklart. Selv om tiltakene fortsatt kan løpe vil det for mange i denne gruppen bety at de passiviseres ett år og så igjen kan starte opp der de slapp. Dette gir ingen mening. For eksempel der et tiltak er i god progresjon og så AAP stoppes tvert. Det er liten grunn til å tro at ett års ventetid på ny periode er det som sikrer en god prosess. Departementet viser til at det skal foretas en ny vurdering av om inngangsvilkårene er oppfylt og at søkeren har bidratt aktivt til avklaringen som vilkår for ny periode. Ut fra at det formelt innvilges en ny stønadsperiode og ikke forlengelse av pågående stønadsperiode, er LHL enig i dette. LHL legger til grunn at beregningsgrunnlaget for AAP ikke blir lavere enn for den avsluttede perioden.
LHL støtter forslaget om framoverskuende unntaksadgang. Departementet peker på en viktig problemstilling. Det er svært uheldig om personer som er nær ved å fullføre avklaringen blir stoppet på grunn av 3-års begrensningen. Denne gruppen vil med forslaget slippe å søke om ny periode. Dette gir mindre byråkrati og smidigere gjennomføring av avklaringen. Noen vil heller ikke få innvilget ny periode fordi arbeidsevnen er nedsatt med mindre enn 50 %, noe ikke er uvanlig på slutten av et avklaringsløp. Det er derfor positivt at det foreslås at arbeidsevnen under dette unntaket ikke må være over et visst nivå. LHL mener tilsvarende må gjelde i vurderingen av hvilken arbeidsevne som er mulig å oppnå, slik at det ikke stilles krav om sannsynlig oppnåelse av arbeidsevne på minst 50 %. LHL mener det er viktig med en pragmatisk tilnærming og ikke operere med rigide grenser for om arbeidsevnen er minst 50 % eller kan bli minst 50 %.
Departementet ber om en vurdering av forholdet til gjeldende bestemmelse om inntil to års forlengelse av perioden på tre år. LHL er enig i at opphevelse av karensår og innføring av framoverskuende unntaksadgang medfører at mange vil få forlenget ny periode eller forlenget perioden sin utover tre år.
LHL mener det ikke skal være tidsbegrenset hvor lenge det kan innvilges AAP etter unntaksbestemmelsene. Her må Nav har mulighet til å forlenge tidsperioden til det faktisk foreligger en tilstrekkelig avklaring av arbeidsevnen.
LHL mener gjeldende unntaksbestemmelse må videreføres med tilføyelsen om at Nav som årsak til behov for forlengelse. Disse unntakene vil være et viktig supplement til nye regler.
LHL mener det bør gå frem av lovteksten at de som først etter langvarig utredning har begynt med medisinske tiltak eller arbeidsrettede tiltak kan få forlenget perioden utover tre år, og det samme for de som har vært forhindret fra å kombinere medisinsk behandling eller arbeidsrettet tiltak. Det er sikkert korrekt som departementet påpeker at mange i denne situasjonen vil få unntak etter nye regler. Men LHL er ikke overbevist om det gjelder alle som i dag får unntak. Dette er også omstendigheter som brukeren selv ikke har kontroll over. Det er derfor viktig med regler som utvetydig gir rett til forlengelse i disse tilfellene, forutsatt at vilkårene ellers er oppfylt. LHL er enig med departementet at dette gir bedre forutsigbarhet og mindre ressursbruk sammenlignet med at det må søkes om en ny periode.
LHL mener det må tas inn i § 11-12 at stønadsperioden også kan forlenges når Nav må være hovedansvaret for at brukeren ikke er avklart innen tre år. For den som skal avklares er det uten betydning om dette skyldes langvarige medisinske tiltak eller sendrektighet fra Nav. Konsekvensen vil være den samme.
LHL slutter seg til forslaget om overgangsordning frem til 30. september for de som har en stønadsperiode som utløper 30. juni 2022.
Avslutningsvis vil LHL be om at det igangsettes en grundig gjennomgang av hele AAP-ordningen. Det bør blant utredes nærmere om det er hensiktsmessig med tidsbegrenset øvre grense og unntak fra denne. En ordning med tidsbegrensning og en rekke unntak er krevende å administrere, lite brukervennlig og ikke nødvendigvis det som skaper gode avklaringsprosesser.