Høringssvar fra NTNU

Høringssvar fra NTNU - Forslag om endring i universitets og høyskoleloven

Dato: 15.12.2015

Svartype: Med merknad

Forslagene til endring i Universitets- og høyskoleloven har vært sendt ut på høring til alle 7 fakulteter. NTNU har følgende innspill til de foreslåtte endringene:

1. Forslag om hjemmel for opprettelse av nasjonal vitnemålsbank

NTNU støtter opprettelsen av en nasjonal vitnemålsbank. En vitnemålsbank tjener flere formål, deriblant effektivisering av administrasjon. Dette gjelder ikke bare ved universiteter og høyskoler, men også i privat og offentlig arbeidsliv. NTNU anbefaler at dette tas med i begrunnelsen for lovforslaget.

Selv om vitnemålsbanken antas å effektivisere saksbehandlingen ved universiteter og høgskoler, er det i like stor grad arbeidsgivere som har gevinst av en slik oppretting. Dette tilsier at det ikke bør være universitet- og høyskoler som bærer kostnadene for drift av vitnemålsbanken alene. NTNU mener på dette grunnlaget at Kunnskapsdepartementet bør delfinansiere driften av vitnemålsbanken.

2. Forslag om innskrenking av klageadgangen når det gjelder den skjønnsmessige vurderingen av SIUs vedtak om tilskuddsmidler

 

Det er god forvaltningsskikk at vedtak kan overprøves, men NTNU forstår bakgrunnen og støtter forslaget. Ressursbruken som kreves for å innhente kompetanse til å overprøve skjønnsmessige vurderinger antas å være stor og dette forsvarer innskrenking av klageadgangen.

3. Forslag om å hjemmel for at NOKUT kan gjennomføre mer målrettede tilsyn 

NTNU støtter i hovedsak forslaget om å dreie NOKUTs virksomhet i retning av mer vekt på målrettet tilsyn og mindre arbeid med akkreditering av studietilbud med mindre omfang. Utfordringen blir avklaringen av hva som ligger i målrettet tilsyn. NTNU har følgende kommentarer til forslagene:

1. NOKUTs tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid 

NTNU er enig i at institusjonene skal ha fokus på systematisk kvalitetsarbeid i hele utdanningsløpet. Når det gjelder bruk av begrepet institusjonenes «helhetlige kvalitetsarbeid» i tilsynssammenheng mener vi dette blir noe utydelig. NOKUTs tilsynsarbeid kan som resultat bli omfattende og uforutsigbart. NTNU anbefaler derfor at det må presiseres noen rammer for hva tilsyn med «institusjonens samlede kvalitetsarbeid» kan omfatte.

NTNU støtter presiseringen av NOKUTs rolle gjennom å erstatte begrepet «evaluere» med uttrykket «føre tilsyn med». Dette tydeliggjør hvilken rolle NOKUT har i møte med institusjonene.

 

2. NOKUTs tilsyn med institusjonenes studietilbud

 

Under punkt 3.3.2 argumenteres det blant annet for at NOKUT bør kunne bidra til mer faglig sammenligning å tvers av institusjoner og bør drive risikobasert tilsyn med den faglige aktiviteten. I NOKUTs tilsyn med institusjonenes studietilbud er det derfor viktig med sakkyndige medlemmer i vurderingskomiteer. Et tilsyn uten relevant fagekspertise vil undergrave tilliten til tilsynets kvalitetshevende funksjon. NTNU påpeker også at relevant fagekspertise bør være involvert tidlig i tilsynsprosessen.

 3. Akkreditering

 

NTNU støtter forslaget om at det settes en nedre grense på minimum BA-grad for at nye tilbydere skal kunne av søke om akkreditering, men ønsker å understreke at departementet i lovteksten må presisere at det gjelder nye tilbydere.

Når det gjelder kravet om at samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk tas inn i loven er NTNU i utgangspunktet positiv til dette, men det fordrer en tydeliggjøring av hva det betyr å «være i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk». Dette er ikke tydelig per i dag.

Under punkt 3.4.3 foreslår departementet at institusjonene gis plikt til å dokumentere eget selvakkrediteringsarbeid. NTNU ønsker her at det presiseres hvilke forventninger Departementet stiller til slik dokumentasjon, og vurderer dette opp mot øvrige dokumentasjonskrav.

 4. Generelle kommentarer

NTNU ser positivt på at NOKUT er i utvikling, og i større grad er i dialog med sektoren. Vi har likevel noen kommentarer knyttet til denne utviklingen.

Utdanningskvalitet er et komplekst begrep og sektoren preges generelt av utydelig begrepsbruk. I tilsynssammenheng er det spesielt viktig at NOKUT er konsekvent i begrepsbruken i sin kommunikasjon med institusjonene, ikke minst når sammenligning på tvers av institusjoner ønskes brukt som metode for kvalitetsheving. Eksempler på begreper som ofte brukes om hverandre og med skiftende innhold i sektoren er: studietilbud, studier, utdanning, studieprogram, studieretning, studieløp og studentgruppe. Videre introduserer NOKUT nå flere nye begreper som læringsbane, studienært kvalitetsarbeid m.m. Dette er ikke negativt i seg selv, men er utfordrende i en sektor preget av varierende begrepsbruk.

Med de foreslåtte endringene i NOKUTS tilsynsvirksomhet, anbefaler NTNU at sammenhengen mellom tilsynsformer i NOKUTs rammeverk for tilsynsarbeid (http://www.nokut.no/no/fakta/utdanningskvalitet--norsk-utdanning/nokuts-rammeverk-for-tilsynsarbeidet/ ) blir utdypet. Det er viktig at institusjonene kjenner NOKUTs virkemidler, begrunnelsene for dem og hvordan de ulike tilsynsformene skal virke sammen.

NTNU opplever at det er elementer i høringsbrevet som står i et visst spenningsforhold. I høringsbrevet står det under punkt 3.1:” Etter universitets- og høyskoleloven ligger ansvaret for utdanningskvaliteten til den enkelte utdanningsinstitusjon. NOKUTs rolle er blant annet å kontrollere om institusjonene etterlever lovens krav.» At NOKUT i større grad skal «drive tilsyn med den faglige aktiviteten» vil kunne oppleves som i strid med institusjonenes autonomi.

 4. Forslag om å gi institusjonene anledning til å fastsette kortere frist for å påklage ikke bestått forprøve

NTNU støtter forslaget om kortere klagefrist for forprøver.

 

Avslutningsvis ønsker NTNU å kommentere at det er noe utfordrende at KDs forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning sendes på høring før høringen om endringer i universitets- og høyskoleloven er avsluttet.

 

Med hilsen

Berit Kjeldstad

Prorektor for utdanning

Vedlegg