Høringssvar fra Høgskolen i Oslo og Akershus

Svar på høring om endringer i universitet og høgskoleloven

Dato: 14.12.2015

Svartype: Med merknad

Vi viser til departementets forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven, og har noen kommentarer til de foreslåtte endringene.

Vitnemålsbank

Høgskolen i Oslo og Akershus stiller seg positiv til denne endringen. Vi mener dette vil være et godt redskap for å kunne unngå bruk av ugyldige vitnemål og karakterutskrifter. Vi ønsker likevel å bemerke at opprettelsen av en norsk vitnemålsbank ikke må føre til at kvalitetssjekk av utenlandsk utdanning får mindre oppmerksomhet.

Vi har videre merket oss at vitnemålsbanken i seg selv skal inneholde kun et minimum av informasjon som er nødvendig for at tjenesten skal fungere på en tilfredsstillende måte, og støtter dette. Vi har også sett at departementet mener det ikke vil være behov for en reservasjonsordning. Vi viser imidlertid til fjerde avsnitt i høringsnotatets punkt 1.3: «Når en person velger å dele resultatene sine, med eksempelvis bedrift eller utdanningsinstitusjon, vil vitnemålsbanken formidle resultatene som skal deles i den perioden den registrerte har bestemt at disse skal være tilgjengelige». Det er i dag vanlig at studenter tar flere studier og bytter studier i løpet av studietiden. Vi ser derfor at det kan være behov for å begrense arbeidsgiveres kontrollmulighet til de relevante vitnemål, slik at den registrerte i vitnemålsbanken ikke bare bestemmer perioden resultatene skal være tilgjengelig, men også hvilke resultater som skal deles. Dette vil kunne føre til at en arbeidssøker vurderes på bakgrunn av relevante utdanningskvalifikasjoner, og ikke på vitnemål fra irrelevante studier.

Klageordning for SIUs tildelingsvedtak

HiOA støtter endringsforslaget, og har ingen øvrige kommentarer til denne endringen.

NOKUTs akkrediterings- og tilsynsmodell

Vi ser at det under dette punktet foreslås en rekke endringer som hovedsakelig innebærer presiseringer av loven. Vi har også sett at departementet her viser til framtidige planer for hvilken retning NOKUTs arbeid skal gå, og mener at dette er positivt. Vi ser det som en stor fordel for institusjonene med et målrettet og effektivt NOKUT, og støtter de endringsforslagene som departementet har lagt fram. Vi ønsker likevel å knytte noen kommentarer til enkelte av de framlagte forslagene.

I punkt 3.1, siste avsnitt, ser vi at departementet viser til regjeringens strukturmelding, og varsler om at det vil bli startet en prosess hvor det legges opp til å skjerpe kravene til opprettelse av nye master og doktorgradsprogrammer. Vi har merket oss at det legges opp til en overgangsperiode for eksisterende programmer, slik at institusjonene får tid til å sikre at disse programmene tilfredsstiller de nye kravene. Vi imøteser en slik prosess, men ønsker å fremheve viktigheten av tydelige og forutsigbare prosesser som viser at det er vurdert hvordan en skal sikre kvaliteten med master- og doktorgradsprogrammer som er akkreditert tidligere.

Vi viser videre til underpunkt 3.3.2, første avsnitt. Vi ser stor nytte av at NOKUT bruker sammenligning som metode for vurdering av kvalitet og kvalitetsheving. Vi vil likevel bemerke at man bør være bevisst på at det er flere utdanninger som kan virke sammenlignbare med andre på andre institusjoner i Norge, men som innehar visse fokusområder som skiller dem fra andre utdanninger innen samme fagfelt. Dette er med på å skape bredde og variasjon i fagfeltet. Denne formen for spesialisering og bredde bør ikke gå på bekostning av NOKUTs behov for å kunne sammenligne utdanninger.

I samme underpunkt, andre avsnitt, ser vi at det er et ønske å gi NOKUT rom for hendelsesbasert tilsyn på grunnlag av bekymringsmeldinger, medieoppslag eller lignende. Vi har forståelse for ønsket om å gi NOKUT mulighet til å arbeide med kvalitetsutfordringer gjennom risikobasert tilsyn, men vi ønsker samtidig å fremheve viktigheten av at NOKUT foretar en grundig vurdering av grunnlaget for et slikt tilsyn. NOKUT bør utarbeide kriterier for hvilke typer bekymringsmeldinger som kan legges til grunn for å sette i gang et tilsyn. Slike kriterier vil bidra til å sikre en forutsigbar arbeidshverdag for høyere utdanningsinstitusjoner, samtidig som arbeidet med utdanningskvalitet blir godt ivaretatt.

Klagefrist ved forprøver

Vi mener det er gode argumenter for å forkorte klagefristen til eksamen på forkurs i de tilfellene som departementet har beskrevet i punktene 4.2 og 4.3. Vi ønsker også at studiestart for studentene utsettes i minst mulig grad, og støtter dermed forslaget.

 

Til toppen