Høringssvar-forslag til konsekvensutredningsprogram for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel

Vi viser til Olje- og Energidepartementets høringsbrev av 12. januar 2021 om forslag til konsekvensutredningsprogram for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Nedenfor følger Kartverkets kommentarer til høringsnotatet.

Kartverket er nasjonal dybdedataforvalter, nasjonal geodatakoordinator og ansvarlig for organisering av den geografiske infrastrukturen og tiltakene knyttet til geodatastrategien. Kartverket er også en av de utøvende partene i MAREANO programmet. Kartverket har følgende kommentarer og forslag til supplerende tekst til forslaget til konsekvensutredningsprogram for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel:

Under kapittel 2 «Lovverk og rammebetingelser» savner Kartverket en henvisning og omtale av lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven). Loven omfatter deling av data som omfattes av konsekvensutredningen og gjelder for de aktuelle områdene.

Nasjonal geodatastrategi frem mot 2025 (Alt skjer et sted)

I geodatastrategien pekes det på at den geografiske infrastrukturen i større grad må la seg koble med forskningsdata. Slik vil stedfestede forskningsdata kunne bli en del av vårt felles kunnskapsgrunnlag, og den geografiske infrastrukturen mer effektivt kunne understøtte forskning i samsvar med Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata. Det går begge veier: Den geografiske infrastrukturen skal være egnet som datakilde for forskning, og for arkivering og tilgjengeliggjøring av geografisk relaterte forskningsdata. Det skal finnes en komplett oversikt over geografisk informasjon med egenskaper og tilhørende tjenester i kartkatalogen www.geonorge.no

Kravene i og med hjemmel i geodataloven er styrende for tilgang til data i den geografiske infrastrukturen. Det gjelder bl.a. krav til dokumentasjon og åpen elektronisk tilgang. Også 15 andre lover og regler setter krav til åpne data, bl.a. offentleglova og miljøinformasjonsloven. Kommunal- og moderniseringsdepartementets retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data, gjelder for data i den geografiske infrastrukturen. I hovedsak innebærer dette at data er gratis og fritt tilgjengelig for viderebruk.

Dokumentets kapittel 4 «Utredningsområde og kunnskapsgrunnlag» beskriver geologisk og biologisk grunnlag. I MAREANO programmet samler og forvalter Norges Geologiske Undersøkelse geologi i jordskorpen (herunder sedimenter og øvre del av havbunnsskorpen) samt uorganisk kjemi. Havforskningsintituttet forvalter mye av den organiske kjemi i de norske havområdene i tillegg til biologien og de biologiske økosystemene. Etatene bør forvalte data innsamlet i undersøkelsene slik at de kan tilgjengeliggjøre innholdet gjennom den nasjonale stedsrelaterte infrastrukturen og gjenbruke innholdet i datagrunnlaget til forvaltningsplanarbeidene for havområdene, MAREANO programmet samt internasjonal rapportering iht INSPIRE og internasjonale programmer hvor Norge har forpliktelser som EMODNet, ICES, Ospar og andre.

Følgende tekst foreslås til kapittel 4.1:

«MAREANO programmet er den viktigste bidragsyteren til kunnskapsgrunnlaget i forvaltningsplanarbeidet for havområdene og data om geologi, bunnsedimenter og uorganisk kjemi inklusive marine landformer, klipper og tilhørende naturtyper, sedimentære avsetninger og naturtyper, aktive varmekilder og inaktive hydrotermale mineralforekomster og deres naturtyper, dyphavsvannmasser og hydrotermale skyer skal deles med Norges Geologiske Undersøkelse slik at dette blir gjort tilgjengelig gjennom mareano.no til bruk i Faglig Forum for Havområdene.

Kapittel 4.2 Næringsvirksomhet vises det til at felles aktiviteter og positive synergier for flere havnæringer kan være en mulighet. Her burde det også være en henvisning til MAREANO programmet da det vil være naturlige synergier med dette.

Følgende tekst foreslås til kapittel 4.2:

«Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket sjødivisjonen utgjør utøvende gruppe i MAREANO, og gjennomfører den daglige faglige driften. Det overordnete ansvaret for gjennomføringen av MAREANOs aktiviteter ligger hos programgruppen som ledes av Miljødirektoratet. Den øverste ledelsen av MAREANO ligger i styringsgruppen som består av representanter fra fem departement: Nærings- og fiskeridepartementet,Klima- og miljødepartementet, Samferdselsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske havområder. Programmet skal gi svar på spørsmål som:

• Hvordan er landskapet på norsk sokkel?
• Hva består havbunnen av?
• Hvordan er det biologiske mangfoldet fordelt på havbunnen?
• Hva er sammenhengen mellom det fysiske miljøet, biologisk mangfold og biologiske ressurser?
• Hva er konsentrasjonene av miljøgifter i bunnsedimentene?»

Følgende tekst foreslås til kapittel 4.3:

«MAREANO programmet er den viktigste bidragsyteren til kunnskapsgrunnlaget i forvaltningsplanarbeidet for havområdene og data om biologi, biologiske økosystemer, vannsøyle, og organisk kjemi inklusive hyperbenthos, benthos, infauna, pelagiske organismer, mikrobielle samfunn knyttet til hydrotermale forekomster og annen havbunn, den geografiske utbredelsen av artene, grad av genutveksling mellom populasjoner og økosystemer skal deles med Havforskningsinstituttet. Observasjoner om fuglebestander og trekkruter skal rapporteres til NINA/SeaPop og miljøverdier / miljøvariabler som støy, vibrasjoner og lys skal rapporteres til Miljødirektoratet.»

Under kapittel 5.3 Undersøkelse, fastlegges behovet for detaljerte batymetriske kart og at en undersøkelse starter med datainnsamling vha blant annet ekkolodd og andre teknologier for å fremskaffe detaljert batymetri. Det beskrives også at reflektivitetsdata er interessant å samle inn. Kartverket har rollen som nasjonal dybdedataforvalter og forventer at batymetri og reflektivitetsdata deles med Kartverket iht krav i geodatalov og forskrift. Kartverket vil forvalte dette datainnholdet og tilgjengeliggjøre innholdet gjennom den nasjonale infrastrukturen og internasjonal rapportering iht INSPIRE og internasjonale programmer hvor Norge har forpliktelser som EMODNet, ICES, Seabed2030 og andre. Som offisiell sjøkartmyndighet vil kartverket også produsere oppdaterte navigasjonsprodukter på bakgrunn av datainnholdet.

Følgende tekst foreslås til kapittel 5.3:

"Batymetri og reflektivitetsdata deles med Kartverket iht Lov om infrastruktur for geografisk informasjon og Forskrift om infrastruktur for geografisk informasjon".

Noen generelle betraktninger til forslaget til konsekvensutredningsprogram for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel

1)Økosystemene for geografisk informasjon og data innsamling for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel må samvirke

Under kapittel 4.3 i høringsforslaget henvises det til forvaltningsplanene for norske havområder og det er derfor viktig at all data som samles inn gjennom tokt i norske havområder deles med relevante fagetater slik at datagrunnlaget i forvaltningsplanarbeidet til enhver tid er oppdatert med alle relevante data. Se forslagene til tekst foreslått tidligere i høringssvaret.

2)Infrastrukturen forenkler rapportering for nasjonale, europeiske og globale behov.

Den norske geografiske infrastrukturen skal følge prinsippene som ligger til grunn for arbeidet med den geografiske infrastrukturen i EU, bl.a. bør data samles inn én gang, lagres der det er mest effektivt og det bør være mulig å kombinere data sømløst mellom ulike bruksområder. Infrastrukturen skal også understøtte en samordnet og effektiv deling og rapportering av norske data for internasjonale formål.

3)Samordning av infrastrukturer for geografisk informasjon

Det eksisterer en stor samordnet infrastruktur for geografisk informasjon. Det er derfor viktig at det ikke bygges en ny parallell infrastruktur for data innsamlet i havområdene mtp mineralutvinning men at eksisterende infrastruktur benyttes.

Følgende tekst foreslås til kapittel 2:

"Oljedirektoratet og Kartverket skal sammen med andre etater og aktører samarbeide for sikre nødvendig tilpasning, utvikling og samordning av infrastrukturene slik at data innsamlet på kontinentalsokkelen understøtter prinsippene i digitaliseringsstrategien, geodatastrategien og Digtaliseringsdirektoratet: 1: Data skal åpnes når de kan, og skjermes når de må , 2: Data skal være tilgjengelige, gjenfinnbare, mulig å bruke, og kunne sammenstilles med andre data, 3: Data skal deles og brukes på en måte som gir verdi for næringslivet, offentlig sektor, og samfunnet og 4: Data skal deles og brukes slik at grunnleggende rettigheter og friheter respekteres, og norske samfunnsverdier bevares. ".

Kartverket ser fram til videre samarbeid knyttet til mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Med vennlig hilsen

Jens Christian Leonthin

juridisk direktør

Hilde Bulling

seniorrådgiver