Høringssvar fra Norges geologiske undersøkelse
Program for konsekvensutredninger for mineralvirksomhet på sokkelen: Høringssvar fra Norges geologiske undersøkelse
Olje- og energidepartementet har sendt forslag til konsekvensutredningsprogram for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel på høring. Vedlagt følger NGUs høringssvar. Vi vil spesielt sette søkelys på to forhold:
1. Beskrivelsen av ressursbehov og -potensial for mineralressurser i den nærmeste framtid
2. Behovet for å legge til rette for åpne data og å samkjøre med eksisterende kartleggingsprogrammer på havbunnen.
Mineralressursbehov i dag
Høringsteksten legger viktige premisser for næringsaktivitet knyttet til leting og utvinning av mineralske råstoffer på havbunnen. Da er det viktig at teksten fremstår nøktern og korrekt når det gjelder rammene for mineralnæring generelt og behovet for havbunnsmineraler spesielt. I det lyset fremstår den generelle teksten ensidig og politisk. Teksten argumenterer for at mineralutvinning på havbunnen er nødvendig for å opprettholde den globale forsyningen på en rekke metaller. Dette er et premiss som er omstridt. Innledningsvis i høringsteksten (s4) hevdes det at ifølge «dagens prognoser kan behovet for flere metaller kun delvis bli ivaretatt ved økt grad av materialgjenvinning og gjennom utvinning fra eksisterende eller nye landbaserte gruver». Dette stemmer ikke med kunnskap NGU sitter inne med.
Vi merker oss også avsnitt 5.1:
S21. Etablering av ny gruvedrift på land er gjenstand for utfordringer, både politisk, miljømessig og med hensyn på lønnsomhet. Etablering av ny virksomhet kan derfor være tidkrevende.
Her er vi usikre på hva som faktisk menes: Er mineralutvinning på havbunnen mindre utfordrende politisk, miljø- og lønnsomhetsmessig? Er det rammene for leting og utvinning på land i Norge det henvises til? Vi vil for ordens skyld gjøre oppmerksom på at Norge har en ganske omfattende leteaktivitet bl.a. på de landbaserte mineralforekomstene som er av samme type som de marine sulfidforekomstene.
S21: Basert på kunnskap om forekomster på land, foreligger det for flere metaller prognoser som angir grunnlag for produksjon i kun noen titalls år fremover, eksempelvis 35-45 år for mangan, kobber og nikkel (DNV GL 2019, basert på U.S. Geological Survey, 2018).
Dette er, etter vår oppfatning, feil. DNV-rapporten er ikke offentlig, og innholdet kan ikke sjekkes. USGS oppgir dagens produksjon av nikkel til 2,5 Mt og identifiserte ressurser (på land) til 300 Mt. For kobber har reservene historisk sett vært identifisert for ca 30 års produksjon og ressurser oppgraderes kontinuerlig til reserver. Dagens kobberproduksjon er på 20,5 Mt og det er identifiserte ressurser på land i størrelsesordenen 2100 Mt. Inkluderes forventede funn er tallet 5600 Mt eksklusiv havbunnsforekomster (se f.eks. https://www.icsg.org/index.php/component/jdownloads/finish/170/3046). For mangan utgjør identifiserte landbaserte reserver 60-70 år med dagens produksjon – ressursene kommer i tillegg.
S23. Fig 11
Vi oppfatter figurvalget som misvisende når figuren brukes til å påpeke en generell mangel på kritiske ressurser – i dette tilfellet kobolt. Det er flere analysebyråer som forutser en «supply crunch» for kobolt fra 2025, en ubalanse som skyldes mangel på modne prosjekter på land, og ikke en geologisk mangel på kobolt. Utfordringen skyldes til dels at kobolt primært produseres som biprodukt fra kobber- og nikkelgruver. Vi foreslår et mer generelt perspektiv på teksten om ressursbehov som vil ha relevans i et større tidsrom. Selv om OD har observert anrikning på kobolt i en av de undersøkte sulfidforekomstene, er neppe kobolt et sentralt metall for denne typen forekomst. Også forekomster på land kan være anriket på kobolt, men forekomstene har, med enkelte unntak og av ulike årsaker, liten produksjonsmessig betydning. Tidligere i teksten omtales innholdet av kobolt i de norske skorpene som lavt, og valget av kobolt i denne sammenhengen fremstår strategisk.
S23. Utvinning av havbunnsmineraler kan bli en kilde til leveranse av de knappe metallressursene, som kan bidra til å dekke etterspørselen.
Her omtales igjen metallressurser generelt som knappe. Dette stemmer ikke med vår oppfatning.
Mineralressurser er helt nødvendige for det grønne skiftet, og behovet for mineralske ressurser vil øke kraftig i de neste årtiene. Forekomster av havbunnsmineraler kan derfor spille en rolle på sikt, når de teknologiske forutsetningene og miljø- og ressursforvaltningen er mer modnet.
Vi mener at et avsnitt om perspektivene for norsk og global mineralproduksjon bør skrives mer nyansert og tidløst, og inneholde en klar beskrivelse av hvor den norske havbunnen har potensial for å bidra.
Offentlig tilgjengelighet av data og forholdet til eksisterende kartleggingsprogrammer
NGU vil også peke på fraværet av vurderinger knyttet til den offentlige infrastrukturen for geografisk informasjon. Geodataloven og den tilhørende geodataforskriften, som forvaltes av Kartverket, gjelder også for data innhentet for offentlige midler gjennom Oljedirektoratets kartleggingsoppdrag knyttet til marine mineraler.
Det vil være i overensstemmelse med INSPIRE-direktivet (2007/2/EF), som krever at medlemslandene gjør nasjonale geodata tilgjengelig elektronisk. Dette er bindende for Norge gjennom EØS.
NGU og OD har i mer enn 30 år vært enige om at NGUs forvaltningsoppdrag også omfatter kartlegging av sedimentene på havbunnen. Gjennom kartleggingsprogrammet MAREANO sørger Kartverket, NGU og Havforskningsinstituttet for å bygge en offentlig tilgjengelig plattform for kunnskap, kart og data. MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold og forurensing i sedimentene i norske havområder.
Data fra ODs kartlegging av marine mineraler omfatter også batymetri og bunnreflektivitet, som bør deles med Kartverket og stilles til disposisjon for NGU og andre, også MAREANO. Slik kan samfunnet høste en merverdi av de dataene OD samler inn.
Fram mot neste oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet bør MAREANOs kartlegging gi grunnlag for å vurdere om områder med muddervulkaner, hydrotermisk utstrømming og metanhydrater oppfyller kriteriene for særlig verdifulle og sårbare områder. Data fra ODs kartlegging bør gjøres tilgjengelig og inngå i slike vurderinger.
Olje- og energidepartementet bør benytte denne anledningen til å sørge for at data som innhentes av private tiltakshavere og deres konsulenter, også blir avlevert til den offentlige infrastrukturen for geografisk informasjon.