Høringssvar fra NTNU
Høringssvar fra NTNU - forslag til konsekvensutredningsprogram for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel
NTNU ønsker med dette å gi sitt høringssvar til forslag til konsekvensutredningsprogram for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel .
Overordnede merknader
Forslaget til konsekvensutredningsprogram for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel er et viktig og godt bearbeidet dokument. Høringsnotatet og prosessen er en viktig del av en fremtidig bærekraftig forvaltning av de marine mineralressursene innenfor norsk jurisdiksjon. Planprogrammet identifiserer sentrale aspekter knyttet til denne forvaltningen.
NTNU er positiv til programforslaget slik det i hovedsak er lagt fram og med de rammene som legges opp. NTNU stiller seg også positiv til at FNs SDGer skal ligge til grunn for arbeidet med åpningsprosessen.
I det følgende presenteres kommentarer fra NTNU som går på både overordnede moment og en rekke konkrete tilbakemeldinger på begrepsbruk, verdikjedeperspektivet, forhold knyttet til teknologi, geologi og miljø, samt juridiske forhold.
Det bør fra starten av det endelige planprogrammet komme tydelig fram at «fokus blir her av mer generell karakter; type virkninger, omfang av virkninger (lokalt/regionalt) og eventuelle klare forskjeller knyttet til teknologi/løsning på overordnet nivå.» som det går fram øverst på side 33. Dette som følge av at endelig valg av løsninger for brytningssystem vil avhenge av forekomstens egenskaper og karakter, best tilgjengelig teknologi på tidspunktet for oppstart av brytning osv. Dokumentet bærer et generelt preg av at man tilsynelatende vet hvordan disse ressursene eventuelt kan utvinnes. Det er ikke tilfelle.
Forutsetter man at det i fremtiden vil være en etterspørsel etter mineralske råstoff, er det viktig å vurdere konsekvensene av mineralutvinning som helhet. Dette krever en helhetlig mineralressursforvaltning der man vurderer hvor man kan utvinne mineralske reserver med minst mulig fotavtrykk (dvs. fra landbaserte forekomster, fra havbunnen eller fra resirkulert råstoff). I avsnitt 5.5 på side 26 henvises det til at «Aktiviteten på land vil være tilsvarende som for landbasert gruveindustri og vil ikke ha fokus i konsekvensutredningen». På samme måte som at mineralressursforvaltningen må sees i sammenheng med landbaserte forekomster må det endelige planprogrammet også inneholde en vurdering av de totale positive og negative konsekvenser ved mineralutvinning fra havbunnen. Dette gjelder spesielt for den delen av aktiviteten som eventuelt vil skje på land, inklusiv løsning for avgangsdeponering. Blant argumentene for utnyttelse av marine mineraler er at disse generelt er rikere enn dagens landbaserte forekomster. Selv om gehalt alene ikke påvirker utvinningsgraden, vil disse malmene kunne gi en høyere utvinning, billigere knusing, lavere energiforbruk (de spesifikke energikostnadene går sannsynligvis ned), noe som vil ha positive konsekvenser sammenlignet med landbasert mineralutvinning. Dette må med i den helhetlige vurderingen og bruk av livsløpsvurderinger kan være nyttig for å estimere bredden av miljømessige konsekvenser ved en gitt løsning i verdikjedesammenheng.
Viktigheten av denne helhetlige tilnærmingen er fremstilt på en god måte i figur 15 på side 29 i forslagsdokumentet. Her vises det med tydelighet hvor viktig det er å forstå hvordan noe kan gjøres før man kan si noe om konsekvensene.
I det følgende er mer spesifikke aspekter ved forslaget kommentert.
Begrepsbruk
Høringsdokumentet kan styrkes på begrepsbruk. I dokumentet blandes begrepene gråberg og avgang. Videre er dokumentet ikke konsekvent i bruken av ressurser og reserver. En malm er et økonomisk begrep og er dermed en reserve slik det brukes og forstås innen mineralindustrien. Et begrep som «sulfidmalmressurs» er dermed en selvmotsigelse. Selve malm-begrepet er riktig definert nederst på side 6.
Skal hele verdikjeden med i utredningen?
Figur 12 viser «verdikjeden for havbunnsmineraler». Det kommenteres i teksten at det er de første fem prosessene som er vurdert som relevant, dvs. 1) Undersøkelse, 2) Ressursvurdering og planlegging, 3) Utvinning, 4) Logistikk og 5) Prosessering. NTNU deler den oppfatning at disse er relevante.
I avsnitt 5.5 side 26 kommenteres det: «Aktiviteten på land vil være tilsvarende som for landbasert gruveindustri og vil ikke ha fokus i konsekvensutredningen.». Dette indikerer at prosessering (nr. 5 ovenfor) ikke er med. NTNU mener at prosessering inklusiv avgangsdeponering bør inkluderes på grunn av at havbunnsmalmene kan ha helt egne prosesseringsegenskaper og dermed andre konsekvenser med tanke på eksempelvis miljø, sammenlignet med landbasert mineralutvinning eller resirkulert råmateriale. Prosessering / oppredning er også vesentlig dersom man skal tenke sirkulær økonomi og livsløpsanalyse. Da må både prosessering og distribusjon og salg med, da logistikk etter oppredning kan ha vesentlig betydning for enhver mineralutvinningsaktivitet i et livsløpsperspektiv.
Forekomst-, område- og situasjonsbeskrivelse
Forslag til konsekvensutredningsprogram omtaler de potensielle forekomstene (SMS) som «grushauger» (f.eks. side 13). Forekomstene er mye mer enn dette, inkludert en betydelig tilførselssone som kan ha betydelige gehalter (vekt-% av metall) og tonnasjer. Dette vet man fra analoge forekomster på land og tilsvarende forekomster som er boret opp på havbunnen (f.eks. TAG). Forekomstens geometri er en av flere faktorer som vil ha betydning for valg av et ev. brytingssystem som igjen vil ha konsekvenser for miljøpåvirkningen. I et forslag til konsekvensutredningsprogram bør man derfor ha en aktivitet der man søker å styrke kunnskapen om forekomstgeometri. Dette kan gjøres gjennom ytterligere boringer eller bruk av geofysikk (høyoppløselig seismikk, elektromagnetiske målinger, gravimetri og / eller magnetometri).
I områdebeskrivelsen antydes det at forekomstene finnes «på store dyp» (se side 7). Hva grensen for store havdyp er bør konkretiseres. Skal man vurdere konsekvenser må man kjenne i detalj hva man vurderer konsekvensen av og man må ha en klar formening om hvilke dyp man snakker om. Valg av utvinningsløsning vil være avhengig av eksterne faktorer som havdyp; spesielt vil dette påvirke valg av løsning for vertikaltransport.
Områdebeskrivelsen bør også ta med informasjon om værforhold og dennes betydning for valg og driften av brytningssystemet. Værvindu og oppetid vil være av avgjørende betydning og konsekvens for en eventuell utvinning.
I fotnote på side 7 antydes det at denne typen forekomster kan inneholde bly. Bly og blymineraler vil ha særegne miljøutfordringer. Mengden bly i denne typen forekomster dannet under de aktuelle geologiske forholdene er normalt lavt, som f.eks. i TAG (analog lenger sør i Atlanterhavet) som har et gjennomsnitt på ca. 50 ppm. Antydninger om blyinnhold kan derfor være misvisende, men kan være aktuelt dersom man vurderer andre typer forekomster. Likefult må det reelle innholdet av bly sammenholdes med miljømessige akseptkriterier for dette elementet.
Tidlig på side 13 sies det at forekomster off-axis er «for dypt» begravet til at man vil kunne utvinne dem. Vi mener at dette kan problematiseres og at dette er avhengig av teknologi og av egenskapene til de forekomstene som eventuelt er begravet. Har forekomstene tilstrekkelig høyt innhold av mineraler og gode oppredningsegenskap, vil det kunne være økonomisk lønnsomt og kanskje til mindre skade for miljøet å utvinne disse. Dette vet man ikke ennå og det bør undersøkes. Forstår man både de aktive og de inaktive systemene vil man videre kunne utvikle letemodeller og leteteknologier for hvordan man kan finne de forekomstene som er begravet.
På side 13 står det videre at «Det oppvarmede vannet lesker ut metallene fra bergartene, binder dem som sulfider og transporterer dem opp i de varme kildene på havbunnen». Det bør presiseres at det oppvarmede vannet ikke transporterer sulfider, men oppløste metaller som danner sulfider når den oppvarmede væsken møter en fysisk eller kjemisk barriere (som det kalde havvannet er).
På side 15 opplyses det om at manganskorpen innenfor norsk jurisdiksjon inneholder betydelige mengder scandium og litium. Dokumentet bør redegjøre for hvordan analysene av scandium og litium har fremkommet og hvilket prøvemateriale som er analysert. I samme avsnitt reduserer man betydning av kobolt og man øker positiviteten knyttet til scandium og litium. Hva er usikkerheten knyttet til disse analysene? Dette burde vært kommunisert for å forstå om konsekvensene knyttet til en eventuell fremstilling av disse metallene skal og bør vurderes. I det endelige planprogrammet må det derfor være en aktivitet som tilser at prøvemateriale blir samlet inn og håndtert i henhold til etablerte retningslinjer for ressursvurderinger. Dette for at det gis et objektivt syn på ressurspotensial i utredningsområdet.
Det forutsettes at utredningsprogrammet skal vurdere konsekvensen og den totale samfunnsnytten. NTNU mener det derfor er viktig å understreke at det ikke kan være slik at mineralutvinning skal vike for all annen næringsaktivitet (med referanse til kap. 4.2). Mineralutvinning bør få prioritet dersom det etter en helhetlig vurdering og forvaltningsprosess gir størst samfunnsnytte.
Det er viktig at dokumentet kommuniserer forskjellen mellom aktive og inaktive systemer for SMS dannelse (siste linje side 30), men her burde også forekomster off-axis inngå i beskrivelsen av «inaktive forekomster».
Miljø
Bak ideen om at det er de inaktive systemene som kommer til å bli utviklet først, ligger det et viktig premiss om at biodiversiteten og mengden stedegne arter er lavere her enn ved de aktive systemene – ikke bare at «hovedmengden av sulfidmalmressursene ligger i disse haugene» (se side 14)
På side 16 sies det at arter kan flytte seg fra et aktivt hydrotermalt felt til et annet. Hvor sikre er man på dette? Det er eksempler på arter som finnes ved flere felt, og andre som er avgrenset til ett enkelt felt eller konsentrert til flere små avgrensede områder. Biologien til mange arter er dårlig kjent, og mekanismer for mulighet til spredning og migrasjon mangelfull. Dette vil ha stor betydning for vurderingen av konsekvensene ved en eventuell utvinning av aktive felt.
I internasjonal faglitteratur problematiseres støvskyer som produseres i ulike deler av prosesser med utvinning. Avsetning av masse, deponering, og oppvirvlet partikulært materiale har konsekvens for biologisk mangfold og naturtyper på havbunnen, og synes så langt å være undervurdert som miljøkonsekvens på grunn av potensielt omfang. Brytning på havbunnen, vertikal transport, avgang og deponering av masse er deler av en prosess som kan bidra til oppvirvling av sediment og transport av partikler i vannmassene. Valg av metodikk vil her ha betydning (se avsnitt under). Kunnskap om dynamikken i vannmassene over havbunnen er avgjørende for å kunne gi en helhetlig vurdering av mineralvirksomhet. Planprogrammet bør derfor inneholde en plan for å hente inn oseanografiske data over tid i de aktuelle områdene.
Observatoriet som UiB planlegger er en viktig og god ide og NTNU støtter etableringen av et slikt observatorium. Det understrekes i planprogrammet at observatoriet skal opprettes ved Fåvne, som er et aktivt felt. Det skrives andre steder i dokumentet at fremtidig mineralutvinning vil skje ved inaktive felt. NTNU foreslår at man parallelt med etableringen av observatoriet som planlegges av UiB også etablerer et observatorium i statlig regi ved et eller flere inaktive felt.
På side 25 diskuteres mulige miljøkonsekvenser ved ressursundersøkelser. NTNU er enig i at ressursundersøkelser normalt sett gir minimale miljøkonsekvenser, men vi savner en dypere refleksjon rundt miljøeffekten av valg av f.eks. ulike boreteknologier og -dimensjoner.
På side 34 står det skrevet «Kjemikaliebruk i forbindelse med mineralvirksomhet kan gi skadelige virkninger i det marine miljøet. Vann som brukes i prosessering av malm på fartøy eller innretning kan inneholde partikler, tungmetaller eller kjemikalier.» Internasjonalt og nasjonalt (ved NTNU) er det gjennomført mye forskning på bruk av «grønne kjemikalier» til f.eks. flotasjon. Det bør utredes hvilke konsekvenser bruk av grønne alternative kjemikalier kan ha dersom de erstatter tradisjonell kjemikaliebruk. Om dette vil fungere vil være avhengig av forekomstenes mineralogi, kjemi og teksturer. Slike data må fremskaffes slik at denne typen konsekvensvurderinger kan gjøres.
Kap. 6.4 andre avsnitt, første linje burde det stå «aktive hydrotermale skorsteiner». Man kan også ha inaktive skorsteiner som ennå ikke har kollapset. Det biologiske mangfoldet her er av en helt annen art enn ved de aktive skorsteinene.
Teknologi
På side 15 skrives det at skorpe må være minst 5 cm tykk for at den skal kunne være drivverdig. Dette kan være, men cut-off på gehalter og mektigheter er avhengig av utenforliggende faktorer som råvarepris og kostnadsstrukturen til de foretrukne utbyggingsløsninger. Det blir feil å si at en skorpe må være minst 5 cm tykk - dette vet vi per dags dato ingenting om.
Det bør ikke gis inntrykk av at det vil bli tomt for disse metallene slik det gis inntrykk av på side 21. Det er ikke tilfellet. Det er kun snakk om at man må drive på lavere gehalter og med større uttak av gråberg. Utvinning på land vil dermed medføre store (større enn i dag) konsekvenser og miljøavtrykk. Dette understreker viktigheten av å inkludere konsekvensene av landbasert mineralutvinning i denne analysen.
På side 25 hevdes det at utvinning forventes å bestå av 5 trinn hvorav et av disse er «Vertikal transport av malmen fra havbunn til produksjonsenhet på havoverflaten». Mange av løsningene som er presentert i ulike fora internasjonalt er vertikale, men det er ikke nødvendigvis denne løsningen som til slutt blir kommersielt mest anvendbar. Produksjonssystemet må sees som en helhet og løsninger for transport til overflaten må sees i sammenheng med endelig valg av løsninger på havbunnen og løsninger på overflaten. Tilsvarende påpekes det at det vil være behov for «deponering av avgangsmasser». Også her vil man være avhengig av valg av løsninger for brytning på havbunnen og hva som skal gjøres «on-site» på overflaten for å vite hva som bestemmes gjort på land. Her må det endelige planprogrammet åpne for at endelig valg av løsninger gjennom hele produksjonssystemet vil bestemmes av egenskapene til den forekomsten som skal utvinnes og den best tilgjengelige teknologien (for disse egenskapene) som er tilgjengelig på tidspunktet.
Planprogrammet kommuniserer at det vil bli minimalt med gråbergsbrytning knyttet til denne type forekomster. Dette vil nok i stor grad være riktig for skorper, da disse ligger relativt lett tilgjengelig på overflaten av undersjøiske fjell. Derimot vil det for SMS være en helt annen situasjon. Det gis igjennom planforslaget inntrykk av at det er «sulfidgrushaugene» som er det interessante ressursen. Vår kjennskap til sulfidforekomster på land demonstrerer at det ofte er de dypereliggende delene som har det høyeste innholdet av kobber og gull. Det er med andre ord utvilsomt store mengder mulig malm lokalisert i tilførselssystemet av de massive sulfidmineraliseringene, som befinner seg under «sulfidgrushaugene» og tilhørende undervannsfjell. Det er per i dag ikke gjort undersøkelser som har avgrenset utbredelsen mot dypet og geometrien for denne delen av forekomster. De modeller som til nå er laget er stort sett basert på enkeltboringer og antakelser gjort med bakgrunn fra landbaserte forekomster av samme opprinnelse. Det endelige planprogrammet må derfor ikke utelukke muligheten/behovet for gråbergsbrytning for å komme til denne delen av forekomstene. Dette vil i så fall medføre behov for gråbergsdeponering. Erfaring fra landbasert gruvedrift viser at dette gir mindre miljøavtrykk enn avgangsdeponering. Her må det fra NTNU sin side presiseres at «avgang» brukes om den delen av selve malmen som ikke utgjør økonomisk interessante mineraler og som skilles ut som avgang gjennom oppredningsprosesser, og dermed, i motsetning til gråberg, kan være betydelig mer finkornet og i noen tilfeller også inneholde små mengder kjemikalier fra oppredningsprosesser. Gråberg vil nødvendigvis deponeres på havbunnen i umiddelbar nærhet til utvinningsområdet, mens avgang vil deponeres i umiddelbar nærhet til oppredningsanlegget, enten dette vil være på fartøy som fungerer som produksjonsskip eller om oppredning skjer på land.
Lovverk
NTNU mener at man også må vurdere konsekvensen av juridiske forhold. Hvordan skal en eventuell utvinning skattlegges og hvordan skal man forholde seg til Svalbardtraktatens bestemmelser?
NTNU ønsker også at det tydeliggjøres i teksten at den eksklusive utvinningstillatelsen inkluderer leting, avgrensning og beskrivelse av forekomstene. Begrepsbruken er ulik den tradisjonelle begrepsbruken hos landbasert mineralindustri. De kommer fra en tradisjon der man får eksklusivitet dersom man får en undersøkelsesrett (som er begrepet på land).
Når det gjelder natur og miljøforhold er forvaltningsplaner (s. 19) omtalt og at disse peker på særlig verdifulle områder (SVO) som begrensende. Disse gir ikke styrke som vern. Det er liten tvil om at flere naturtyper innenfor området har internasjonal verdi.
Konsekvensutredningsprosessen bør ses opp mot arbeidet med nasjonal plan for bevaring av viktige områder for marin natur (Meld. St. 29 (2020–2021), og de tiltak som er foreslått der, spesielt angående virkeområdet for Naturmangfoldloven.
Sosial legitimitet
I kapittel 6.6 «Samfunnsmessige virkninger» fokuseres det på mulige virkninger for verdiskapning og sysselsetting. Samtidig er mineralutvinning på havbunnen et svært omstridt tema internasjonalt. Også her til lands er det mange sterke oppfatninger, og en rekke aktivister og organisasjoner argumenterer for at slik virksomhet ikke engang bør vurderes. Ikke all motstand er like faktabasert, men det kan likevel ligge viktige verdimessige vurderinger til grunn for motstanden. For å motvirke en polarisert debatt vil NTNU understreke at det er viktig å fremme borgermedvirkning og etisk refleksjon i en tidlig fase (dvs. ikke bare for en eventuell fremtidig utvinning, men allerede for konsekvensutredningen), eksempelvis ved å gjennomføre interessentdialoger.
Innsamling og forvaltning av data
Bærekraft handler om å utnytte det potensialet som ligger i en ressurs som blir besluttet utnytte som en reserve. I det ligger det også at man bør vurdere en samtidig utnyttelse av bioressursene. Det er derfor viktig at man samler inn data som er av betydning for vurderingene av biologisk mangfold og miljømessige konsekvenser når det samles inn geologiske data, og at dette gjøres etter etablerte retningslinjer.
Dokumentet diskuterer ikke hvilke data man trenger for å kunne vurdere et ressurs- og reservepotensial. Dette burde vært inkludert i dokumentet og i beskrivelsen av behovet for datainnsamling.