Forsiden

Høringssvar fra Vergeforeningen Følgesvennen

Dato: 15.11.2019

Vergeforeningen Følgesvennenv/ Hilde KroghFriis Gate 60187 Oslo

KunnskapsdepartementetPostboks 8119 Dep0032 Oslo

Oslo, 15.11.2019

HØRING – FORSLAG TIL LOV OM INTEGRERING (INTEGRERINGSLOVEN) OG FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM NORSK STATSBORGERSKAP (STATSBORGERLOVEN)

Vergeforeningen Følgesvennen takker for muligheten til å komme med innspill til forslag til ny lov om integrering og forslag til endringer i statsborgerloven, datert 16.08.2019.

Vergeforeningen Følgesvennen er en frittstående organisasjon for verger og representanter for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. I og med at det i dag kommer svært få enslige mindreårige asylsøkere til landet, er en stor andel av Vergeforeningens medlemmer nå verger for enslige mindreårige som har fått flyktningstatus og blitt bosatt. Flere tidlige verger har også gått inn som fullmektig for tidligere mindreårige som fortsatt har behov for støtte etter at de har fylt 18.

Vergeforeningens anliggender i denne høringsuttalelsen baserer seg på en bred og variert erfaringsbakgrunn hos våre medlemmer når det gjelder ulike type verge- og fullmektigoppdrag. I tillegg viser vi til erfaringer fra et treårige samarbeidsprosjekt med Røde Kors hvor livsopplevelsene og behovene til unge enslige flyktninger mellom 15 og 23 år har stått i fokus.

Hva er integrering

I henhold til høringsnotatet favner integreringsbegrepet vidt og sikter til innvandreres deltakelse på ulike områder av samfunnet, deriblant arbeid, utdanning, frivillighet, barnehage, skole mv. Gjennom kompetansekartlegging, karriereveiledning, individuell plan, integreringskontrakt og opplæringstiltak skal loven “...legge til rette for at innvandrere får delta i flere av disse områdene, og vil på den måten bidra til integrering. Slik deltakelse styrker tilhørigheten til det norske samfunnet og bidrar til en enklere overgang til et nytt land med ny kultur. Det er viktig at den enkelte raskt kan bli en del av små og store samfunn.” (s. 43-44)

Flyktningers deltakelse skal med andre ord sikres gjennom ulike formelle plikter og krav. Det legges vekt på gode norskkunnskaper samt kunnskap om norske verdier, norsk kultur og samfunnsliv.

Vergeforeningen anerkjenner myndighetenes fokus på betydningen av deltakelse på ulike samfunnsarenaer for integreringen. Vi savner imidlertid et større fokus på integrering som en toveisprosess. Myndighetene er opptatt av kvalifisering av flyktninger og innvandrere samt deres tilegnelse av det norske verdier, norsk språk og kunnskap om det norske samfunn. Bortsett fra kvalifiseringskrav til lærere og krav til kommunene når det gjelder kurs og kartlegging, er det lite i denne loven som vitner om hvordan forholdene generelt kan legges til rette for å ønske flyktninger og innvandrer velkomne til deres nye tilværelse i Norge. En integreringslov bør i større grad fokusere på å skape trygghet og gode rammer for de nyankomne, samt på ulike måter legge vekt på styrking av deres identitet og på hva det norske samfunn på sin side kan lære gjennom møtet med sine nye medborgere.

Hindringer for integrering: Asylsøkerfasen

Vergeforeningen Følgesvennen vil spesielt peke på følgende utfordringer som framstår som et hinder for integreringsprosessen i denne fasen:

  • Svært lang saksbehandlingstid for asylsøknader. Lang saksbehandlingstid innebærer at asylsøkere og flyktninger blir værende på asylmottak i mange måneder og år før de bosettes. Dette kan både være (re)traumatiserende og skape unødvendig usikkerhet for mennesker med ofte svært opprivende hendelser i bagasjen. I det å ha kommet seg i sikkerhet i NOrge ligger det et potensial for heling. Når myndighetene ikke holder seg innenfor lovede tidsfrister slik at asylsøkerne må leve i uvisse om utfallet av saken, påvirker dette deres psykiske helse og motivasjon til å søke kontakt utad. Nyere forskning støtter dette (1).

  • Mottakenes plassering og standard. Mottakene ligger ofte langt unna folk og dermed er det få muligheter for asylsøkere å bli inkludert i aktiviteter i lokalsamfunnene. Mottakene er i tillegg ofte nedslitte og boligkvaliteten svært dårlig. Dette påvirker asylsøkeres og flyktningers helse, livskvalitet og integrering negativt, ifølge forskere (2). Mange er stuet sammen på små rom. De kan ha behov for å være alene, for eksempel på grunn av barn, helse, LHBT, at de blir utnyttet/ er sårbare for å havne nederst på en rangstige m.m. Dette lar seg sjelden gjøre og går dermed ut over deres helse og sikkerhet. - Det planlegges nå å samle asylsøkere i et stort teltmottak på Rygge. Dette er urovekkende med henvisning til den enkelte flyktnings behov og livskvalitet. Her vil det i tillegg være enda færre muligheter for å møte andre enn andre flyktninger og integreringen vil iallefall ikke starte her.

  • Gjentatte flyttinger. Asylsøkere har i regelen måttet flytte et utall ganger. Dette er uheldig og går ut over deres (særlig barnas) sårt trengte trygghet, deres utvikling og tilknytning.

  • Dårlig økonomi. Asylsøkeres svært dårlige økonomi forhindrer dem fra å delta i samfunnet, f.eks. har de ikke midler til å reise fra mottaket og til nærmeste tettbebyggelse.

  • Gjennomgående mangel på tilbud om psykisk helsehjelp. Her er det snakk om sårbare flyktninger og barn som svært ofte kommer fra krigsherjede og konfliktrammede områder. Mange er bekymret for familiemedlemmer som kan befinne seg i en krigssone, som selv kan være på flukt eller ha andre alvorlige livstruende problemer. For å komme gjennom hendelser av svært alvorlig karakter er det avgjørende at både krisepsykolog og et støtteapparat er tilgjengelig. NAV og Barnevernet erfarer at flere flyktninger og minoriteter har større psykiske helseutfordringer enn befolkningen for øvrig. Fra forskningsartikkelen “Sosialt arbeid i et flerkulturelt samfunn – nye forståelser, utfordringer og kunnskapsbehov”, av Bente Puntervold Bø, side 78 (3) framkommer det at det mangler tilbud for denne gruppen samt at dette medfører at de dermed ikke er i stand til å møte opp og innfri kravene som stilles. En sosialarbeider beskrev situasjonen slik: «De møter en stengt dør hos legen, på sykehuset, i psykiatrien, over hele fjøla. Til slutt går de rundt som en trykk-koker».

  • Ikke rett til arbeid. De fleste asylsøkere har arbeidet i mange år før de kom hit til landet, og de har både erfaringer og kvalifikasjoner som de ønsker å bidra med. Flere har begynt å arbeide allerede som barn. I dag har imidlertid ikke asylsøkere lov til å jobbe mens de venter på oppholdstillatelse. Det at de på den måten stilles utenfor samfunnet, virker passiviserende og demotiverende, og er nok en faktor som hemmer integreringen i det norske samfunnet.

  • Grunnleggende behov som bør imøtekommes. Fafo-rapporten Opphold i asylmottak: Konsekvenser for levekår og integrering (4) konkluderer med at lang ventetid før vedtak har negative effekter på personer som var unge (16-20 år) ved ankomst. Selv om mottakene i liten grad kan gjøre noe med lang ventetid, med flyktningers bekymringer for familie eller særlig belastende opplevelser, kan konsekvensene av ulike belastninger likevel reduseres gjennom forhold ved mottakslivet som det er mulig å gjøre noe med. Blant disse forholdene trekker forfatterne særlig fram behovet for informasjon om rettigheter, saksgang og bosetting, relevante aktivitetstilbud, en adekvat bosituasjon, god kontakt med mottakspersonalet og tilgang til helsetjenester (5).

Vergeforeningen Følgesvennens anbefalinger:

Asylsøkere og flyktninger har, som alle andre mennesker, behov for å oppleve at de blir tatt på alvor og regnet med. Følgende forslag mener vi er helt essensielle for å forhindre apati og motløshet og legge grunnlaget for en senere tilfredsstillende integrering:

  • Asylsøkere bør få jevnlig informasjon om rettigheter og saksgang og myndighetene bør overholde tidsfrister for saksbehandlingen

  • Asylsøkere bør gis adekvat helsehjelp i mottak, lære helsefremmende strategier og dessuten bli tilbudt anstendige boforhold samt relevante aktiviteter

  • Asylsøkere bør gis midlertidig arbeidstillatelse mens asylsøknaden behandles

Integreringsfremmende tiltak før bosetting

Regjeringen har pekt på at flyktninger kan bli boende i mottak i en lengre periode etter innvilget oppholdstillatelse, før bosetting i en kommune. Det er her vist til et behov for å motvirke passivitet og starte kvalifiseringen tidlig. Det er foreslått at kommunene kan tilby foreldreveiledning og veiledning i livsmestring.

Vergeforeningen Følgesvennens anbefalinger:

  • Vergeforeningen mener at det er viktigere å få tidlig kartlegging av den enkeltes psykiske helse, og at flyktningen tildeles en bosettingskommune som har et tilbud som dekker behovet for hjelp.

  • Videre bør det gis tilbud om skolegang utenfor mottaket, slik at den monotone og destruktive tilværelsen på asylmottaket brytes opp.

En flyktningkompetent skole

Kjennskap til egen kulturbakgrunn og forståelse av eget morsmål er viktig for integrering og for hvordan mennesker klarer seg i møtet med nye kulturer. For å sikre god integrering er det derfor maktpåliggende at integreringsloven speiler dette behovet. Migrasjon som livserfaring, spesielt for mennesker på flukt, er svært belastende og destabiliserende. Opplevelsen av å befinne seg i et nytt samfunn hvor det meste virker fremmed vil gi et behov for å finne strategier for å føle trygghet og forutsigbarhet. Å få mer kunnskap om og anerkjennelse for sine egne røtter kan være en strategi for å mestre bruddet migrasjonen førte til (6).

Vigdis Glømmen, seniorrådgiver i nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (Nafo) skriver; “Det er et kjent pedagogisk prinsipp at læring skjer best når man kan bygge videre på sine bakgrunnskunnskaper. Ved å trekke inn elevenes bakgrunn, skapes bro mellom det kjente og ukjente, og eleven vil ha større mulighet for å tilegne seg nytt stoff. For en del elever som ikke har vokst opp i Norge, vil det som skolen formidler, kunne virke fremmed og fjernt. Dersom undervisningen knyttes til disse elevenes erfaringer og bakgrunnskunnskaper,vil undervisningen kunne oppleves som mer meningsfylt. Når elever og foreldre opplever at det skolen har å tilby har verdi for dem og er sammenfallende med deres interesser,vil det være mer sannsynlig at de viser engasjement for skolens arbeid.” (7)

I kunnskapsdepartementets strategiplan fra 2007 står det: «En flerkulturell skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Ulikhet i kultur, språk og religiøs bakgrunn kan være en verdifull kilde til kunnskap og forståelse og kan bidra til aksept for anerkjennelse av ulikheter.» (8).

Vergeforeningen er særlig opptatt av at forholdene legges til rette for unge enslige flyktninger på deres vei inn i det norske samfunnet. Vi har observert at i enkelte kommuner plasseres unge flyktninger mellom 16 og 23 år som tar grunnskolen i klasser med voksne flyktninger som befinner seg i en helt annen livssituasjon enn dem selv. Erfaringsmessig ser vi at dette skjer når det er få mindreårige og unge flyktninger som kommunen har ansvar for å gi et skoletilbud til. I slike tilfeller er det uheldig at de gis tilbud på voksenopplæring i klasser med voksne blant annet fordi ungdommene ofte blir gående alene uten noen å kommunisere med, noe som svekker deres mulighet til å lære. Når det er snakk om kun en eller to mindreårige, hadde det vært mer hensiktsmessig å gi dem tilbud i regi av en ungdomsskole. I andre tilfeller, der det er snakk om flere og litt eldre ungdommer, kan det være hensiktsmessig å dele undervisningen inn i egne klasser, for eksempel for dem mellom 16 og 23 år.

I en artikkel om behovet for en flyktningkompetent skole understreker forskeren Lutine de Wal Pastoor hvor viktig det er for unge flyktninger som har opplevd både traumatiske hendelser og oppbrudd i livet, å kunne tilhøre et sosialt fellesskap innenfor trygge rammer (2016:12). I tillegg til en skole som kan hjelpe flyktningelevene å mestre sine psykososiale utfordringer, trenger ungdommene å delta i klasser med jevnaldrende; de trenger at undervisningen er tilpasset og tilrettelagt for dem og de trenger en skole hvor deres behov og ressurser vies ekstra oppmerksomhet av lærere og skolerådgivere (9).

Vergeforeningen Følgesvennens anbefalinger:

  • Flyktninger bør få tilbud om å utvikle og styrke sitt eget morsmål

  • Ansatte og lærere bør tilbys kurs og etterutdanning i kulturell forståelse, lære om hva flyktningene normalt har vært igjennom og hvordan ha en traumebevisst tilnærming i arbeidet med flyktningene

  • Ungdommer bør få tilbud om opplæring i klasser med andre ungdommer

  • Undervisning for flyktninger bør være særlig tilpasset og tilrettelagt og deres behov og ressurser bør vies ekstra oppmerksomhet

Hevet alder fra 16 til 18 år

Vi støtter forslaget om at personer mellom 16 og 18 år ikke lenger behøver å fylle vilkårene om opplæring i norsk og samfunnskunnskap og beståtte prøver for å ha rett til permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven.

Unge mellom 16 - 18 år som går fulltid på ungdomsskole eller VGS, må oppfylle krav om 550 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap ved et voksenopplæringssenter. I tillegg til fire avsluttende delprøver i norsk og én i samfunnsfag. Dette er nær sagt umulig å oppfylle. Derfor skal man i dag kunne søke fritak fra kravet ved å legge fram standpunktkarakterer. Problemet er imidlertid at mange av de som søker permanent oppholdstillatelse når de er i 16-17 årsalderen kun har gått i innføringsklasse på skolen, og introduksjonsloven stiller ikke krav til skolene om å gi karakterer til elever i disse klassene, hverken på ungdomsskolen eller i VGS. Dette fører igjen til at de ikke får fritak fra kravet. Det er heller ikke alle ungdomsskoler som har noe som kalles samfunnsfag i innføringsklassene, slik at ungdommene dette gjelder dermed må ta de 50 timene det er krav om i feriene.

Vergeforeningen har i forhold til dette kontaktet kommuner, Fylkesmannen, UDI, politiet og IMDi. Alle instanser vi har snakket med har vært enige om at introduksjonsloven og kravene til permanent oppholdstillatelse står i motstrid til hverandre. I følge IMDi vil det ta lang tid å rydde opp i dette på grunn av manglende ressurser. Når det nå brukes ressurser på en ny integreringslov, bør dette gjennomgås og rettes opp på.

Vergeforeningen har i tillegg mottatt mange kritiske tilbakemeldinger vedrørende innholdet i samfunnsfaget og den tilhørende samfunnsfagsprøven. Prøven gir ikke mening for flyktninger med en annen type erfaring og bakgrunn enn den norske. (Også folk med norsk bakgrunn som har tatt en eksempelprøve som ligger ute på nettet, stusser over spørsmålene som stilles.) Vi på vår side stiller spørsmål til hva denne prøven egentlig skal vise.

Vergeforeningen Følgesvennens anbefalinger:

  • Vi støtter forslaget om at personer mellom 16 og 18 år ikke lenger behøver å fylle vilkårene om opplæring i norsk og samfunnskunnskap og beståtte prøver for å ha rett til permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven

  • Forslaget bør utvides til å gjelde alle som var mindreårige da de kom til Norge, slik at søknadsdato for førstegangsopphold gjelder

Hevet krav til resultat på norskprøver

Vergeforeningen er svært skeptisk til at norskkravet heves og stiller spørsmålstegn ved hva som er det faglige belegget for dette.

I arbeidet med ny integreringslov er det viktig å få et tilstrekkelig godt grunnlag for å iverksette slike store endringer som det nå foreslås. Vergeforeningen mener derfor at en bredere vurdering og utredning må ligge til grunn for forslaget.

Migranter har svært forskjellige utgangspunkt når det gjelder skolegang. Noen er analfabeter, andre har lang skolegang bak seg. Traumer kan også påvirke evnen til konsentrasjon og læring. Det er også spesielt vanskelig for de som kommer fra en helt annen språkgruppe enn den norske. Forskning har vist at det kan være vanskelig å tilpasse tiltak til den enkelte, blant annet for de som sliter med psykisk helse og kvinner med flere barn som kan føre til at de har vanskelig med å innfri kravet om frammøte til utdanning og jobb (10). Tiltaket vil av disse grunnene derfor ha en diskriminerende effekt.

Vergeforeningen Følgesvennen anbefaler:

  • Vi støtter ikke forslaget om å heve kravet til norskkunnskaper, all den tid dette vil føre til at færre får innvilget permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap

Krav om karakternivå ved søknad om fritak fra opplæring og prøver i norsk og samfunnskunnskap

Vi er av overnevnte grunner også svært skeptiske til at den enkelte må dokumentere et høyere karakternivå i fagene enn i dag. Karakterer gjenspeiler ikke nødvendigvis viljen til å lære eller forståelsen av norsk. Flyktningene som går på grunnskole eller VGS blir også sammenlignet med elever som er født og oppvokst i Norge.

Hvis de ikke oppfyller kravet vil det, slik vi forstår, medføre at de må ta faget om igjen selv om dette ikke ville vært et krav fra skolen, eller at de må ta opplæring og prøver ved et opplæringssenter. Dette kan føre til et negativt stigma og en opplevelse av utenforskap som vil være integreringshemmende. Vi frykter at denne innstrammingen vil gå hardest ut over de mest sårbare flyktningene.

Dette gjør også flyktningene avhengig av kvaliteten på undervisningen i skolen og oppfølgingen fra kommunen. Her er det svært store variasjoner.

Vergeforeningen vil understreke at det er mulig å oppnå målet om integrering av flere flyktninger på andre og mer effektive måter, enn å stille slike urealistiske høye krav for å få permanent opphold og statsborgerskap. Vi etterspør hvilken forskning som støtter kravet om høyere karakternivå, herunder kartlegging av psykologiske mekanismer som er styrende for at de ulike grupper av flyktninger gjennomfører og oppnår kravene som er satt.

Foreningen mener regjeringens forslag ikke har utredet hvilke virkninger lovendringene antas å ha. Etter vår mening vil regjeringens forslag bidra til å hemme integreringen ved at flere vil få avslag på søknad om permanent opphold og statsborgerskap.

Vergeforeningen Følgesvennens anbefalinger:

  • Vi støtter ikke forslaget om at det skal stilles et høyere krav til karakternivå

Krav om at kommunens tilbud skal være forsvarlig

Departementet ønsker høringsinstansenes syn på om det bør innføres et krav om at kommunens tilbud etter loven skal være forsvarlig og gis innen fristene som fremgår av loven.

Vergeforeningen er positiv til å pålegge kommunene både krav om at tilbudet skal være forsvarlig, at tidsfrister overholdes og at det opprettes et effektivt kontrollsystem som bidrar til at disse kravene blir overholdt.

I forhold til kriterier som skal ligge til grunn for et slikt tilsyn, er vår anbefaling at det ved utformingen av disse er hensynet til rettssikkerhet som er førende. Som et eksempel her vil det å ha mer utfyllende regler om permisjon, enn det som er tilfellet i dagens lov, bidra til å hindre ulik praksis i kommunene. I tillegg til å være etterprøvbart fra et tilsynsorgan.

Vergeforeningen Følgesvennens anbefalinger:

  • Vergeforeningen støtter kravet om et forsvarlig tilbud. “Forsvarlig” bør imidlertid defineres nærmere. Med forsvarlig mener vi blant annet at ansatte som skal ha ansvar for å integrere flyktninger bør få opplæring i både kulturforståelse og i krisepedagogikk (11). Dersom samtlige aktører over hele landet får slik kompetanse, vil dette etter vårt syn kunne bidra til bedre resultater for integreringen.

  • Et tilsyn som sikrer at kravene til kommunes tilbud overholdes, bør baseres på hensynet til rettssikkerheten.

Permisjoner

Vergeforeningen mener at det bør bli lettere å få innvilget søknad om permisjon, enn det som er tilfelle i dag. Vår erfaring er at det er en ulik praksis i kommunene, det er et vidt skjønn og kan avhenge av hvilken saksbehandler en har om permisjon innvilges eller ikke. For å sikre god integrering vil det å gi enkeltmennesker mer frihet, bidra til bedre trivsel og følelse av å ha kontroll over eget liv. Når det er snakk om å få permisjon, for eksempel for å reise på tur sammen med venner eller å være med andre på sosiale og hyggelige opplevelser, bidrar en innvilgelse av dette til at integrering og følelse av inkludering og fellesskap bli styrket.

Vergeforeningen Følgesvennens anbefalinger:

  • Permisjonsreglene bør endres slik at det blir større mulighet til å få innvilget permisjoner



Personvern

Vergeforeningen mener at lovforslaget viderefører en for vid adgang til å utlevere personopplysninger. Det er mange betenkeligheter med en slik vid adgang, og det er ikke like klart for oss at dette er i samsvar med GDPR.

På asylintervju får søkere opplyst at det er trygt å fortelle om sine opplevelser og komme med sensitive opplysninger. De blir trygget med at det som blir sagt ikke vil bli fortalt til noen, utenfor rommet hvor intervjuet foregår. Flyktninger kan sitte på mange opplysninger som de er svært redde for å fortelle om. For eksempel gjelder dette mennesker som er politisk opposisjonelle mot et regime. De kan være redde for venner og familie som er igjen i landet de flyktet fra. Det er kjent at flere regimer har spioner i Norge og at det forekommer hacking av datasystemer.

Regjeringen ønsker at informasjon skal videreformidles til bosettingsmyndighetene uten samtykke. Etter vår mening er en slik bestemmelse ikke forenlig med personvern. Det er flyktningen som eier opplysningene og de bør selv kunne få velge hvilke andre instanser og personer som skal få videreformidlet informasjonen. Om det er noe flyktningen ikke ønsker at andre skal vite om, må dette respekteres.

Vi erfarer at mange flyktninger har negative erfaringer med myndigheter og andre autoritetspersoner fra sine hjemland. I ytterste konsekvens vil en slik vid bestemmelse kunne føre til at de holder tilbake essensiell informasjon samt at opplysninger kommer på avveie.

Vergeforeningen Følgesvennens anbefalinger:

  • Hvilke opplysninger som det er adgang for utlendingsmyndighetene å gi videre til andre, her bosettingsmyndighetene, bør avgrenses slik at asylgrunnlaget og andre sensitive opplysninger ikke i noen tilfeller blir gitt ut.

  • Opplysninger som skal gis videre krever samtykke fra flyktningen.

Forbud mot hodeplagg

Til forslagets § 40 om forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet mener Vergeforeningen at dette gjelder såpass få kvinner at det er unødvendig å ha et eget lovforslag om dette. Videre viser vi til at introduksjonskurset er lovpålagt og obligatorisk, slik at dette forbudet i praksis vil bety at kvinner med et slikt klesplagg mister retten til permanent opphold og statsborgerskap. Forbudet går på tvers av menneskerettighetene, herunder tros- og livssynsfrihet. Vi stiller også spørsmål ved om dette er forenlig med regjeringens arbeid med å bekjempe muslimhets og diskriminering.

Vergeforeningen Følgesvennens anbefaling:

  • Forslaget om forbud mot klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet bør ikke videreføres.

Oppsummering

Vergeforeningen mener at regjeringen bør ha fokus på integrering som en toveisprosess.

Vi har pekt på hvilke utfordringer som framstår som et hinder for integrering, herunder saksbehandlingstiden ved søknader om beskyttelse/asyl, gjentatte flyttinger, mottakenes geografiske beliggenhet, manglende tilbud om psykisk helsehjelp og usikkerheten som uavklart status på opphold og bruk av midlertidighet. Videre er det behov for kompetanseheving i alle ledd med tanke på de kulturelle og psykologiske aspektene i arbeidet med integrering av flyktninger.

Vi har vist til forskning som tyder på at elevene vil kunne lære bedre om læringen tar hensyn til elevenes bakgrunn og gi støtte i eget morsmål for å bygge en bro mellom det kjente og ukjente.

Vergeforeningen mener at å heve kravene til norsk og samfunnsfag ikke vil bidra til at flere blir integrert, men tvert imot vil kunne virke diskriminerende. Å ha fokus på lovendringer som gjør det vanskeligere å få oppholdstillatelser som gir flere rettigheter og økt opplevelse av medborgerskap, vil kunne føre til utenforskap. Det bør heller legges mer vekt på tiltak som bidrar til opplevelse av mening og mestring.

Vi er opptatt av at mindreårige får opplæring på et egnet sted hvor det legges opp til at de får et tilbud som er tilpasset deres nivå, og at mindreårige ikke plasseres sammen med voksne.

Vi støtter kravet om at kommunene skal gi et forsvarlig skoletilbud til flyktningene forutsatt at en utdyper hva som legges i forsvarlig. Vergeforeningen vil i så fall legge vekt på at ansatte får opplæring i kulturforståelse og krisepedagogikk. innvilgelse av dette til at integrering og følelse av inkludering og fellesskap bli styrket.

Vergeforeningen anbefaler videre at permisjonsreglene endres slik at det blir lettere å få innvilget søknad om permisjon. Dette vil styrke opplevelsen av inkludering og fellesskap. Foreningen mener videre at adgangen til å videreformidle personopplysninger bør avgrenses av hensyn til personvernet. Flyktninger er ofte ekstra utsatte, og personopplysninger bør håndteres med særlig varsomhet. Informert samtykke må her være en selvfølge.

Vi takker igjen for muligheten til å komme med innspill og ønsker lykke til med arbeidet for en integreringslov som bidrar til likeverd og faktisk integrering.

Med vennlig hilsen,

Hilde Krogh

Leder

1. https://forskning.no/innvandring-politikk/de-har-hatt-opphold-i-norge-na-kan-de-bli-sendt-ut--integreringen-blir-satt-pa-pause/1345337?fbclid=IwAR1j8l03VcSnj73RTVKhlkRSi19tc5BnVfFUGSfzg1LuWY3EfmTi4gXlpVc

2. https://www.sintefbok.no/book/index/1041

3. http://fonteneforskning.no/pdf-15.62551.0.3.cf25a1605e?fbclid=IwAR3zvuD_vTBb5CHhO4RCuTrDWMFXplmibalKFhZnoDtQ8MnndhiI8iNeaMk

4. Weiss, Nerina, Djuve, Anne-Britt, Hamelink, Wendy & Zhang, Huafeng, Fafo-rapport, 2017:07.

5. Se rapporten Dette er bakveien inn i det norske samfunn og norske hjem. Røde Kors og Vergeforeningen Følgesvennen, 2019. Aktuelt i denne sammenheng er kapittel 2: “Stedet var nesten stengt; det var ikke lett å komme i kontakt med folk der” - om den første tida i Norge.

6. Døving, C. A. (2009): Integrering. Oslo: Pax forlag

7. Glømmen, V (2015) Språklig og kulturelt mangfold en ressurs i opplæring. Er det på tide å ta ressursperspektivet på alvor? https://nafo.oslomet.no/wp-content/uploads/2015/03/Spr%C3%A5klig-og-kulturelt-mangfold-%E2%80%93-en-ressurs-i-oppl%C3%A6ring.-Gl%C3%B8mmen.pdf

8. Kunnskapsdepartementets strategiplan Likeverdig opplæring i praksis 2007, s.9

9. Rapporten Dette er bakveien inn i det norske samfunn og norske hjem. Kapittel 5: “Men det viktigste er skole”.

10. Bø, B.P. (....): “Sosialt arbeid i et flerkulturelt samfunn – nye forståelser, utfordringer og kunnskapsbehov” s.78 http://fonteneforskning.no/pdf-15.62551.0.3.cf25a1605e?fbclid=IwAR3zvuD_vTBb5CHhO4RCuTrDWMFXplmibalKFhZnoDtQ8MnndhiI8iNeaMk

11. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/beredskap-og-krisehandtering/veiledere-i-krisepedagogikk/