Høringssvar fra Administratorer av facebookgruppa Norske Sjøfolks Fremtid

Det er svært gledelig at vi endelig skal få lovpålegg om norsk lønn for sjøfolk som er på jobb i Norge.

Hovedregelen i lovforslagets §5 om skip i kystfart er en enkel, generell ordning som bør skape forutsigbarhet for alle, med et lite forbehold om at departementet ikke må bli for løssluppent med unntakene under lovparagrafens bokstav a)

Når det gjelder de andre fartsområdene i lovforslaget ser det ut til å bli nokså løst allerede fra starten:

På side 43 i høringsnotat står det om gjeldende rett at "(...) det i flere bilaterale skatteavtaler [er] inntatt en bestemmelse om at virksomhet utenfor kysten knyttet til utnyttelse av sokkelen skal anses å drives i sokkelstaten dersom virksomheten utøves i mer enn 30 dager innenfor en tolvmånedersperiode."

Dette blir av uklare grunner kraftig utvannet i selve lovforslaget, hvor §8 blant annet lyder "(...) [når] skipet befinner seg i norsk økonomisk sone eller på norsk sokkel minst 30 dager, eller når skipets samlede tilstedeværelse i norsk økonomisk sone eller på norsk sokkel overstiger tre måneder i løpet av en tolvmåneders periode."

Vi anbefaler at §8 omskrives til å harmonere med ovenstående sitat fra høringsnotatet, slik at det vil gjelde skip som driver virksomhet i norsk økonomisk sone eller på norsk sokkel i mer enn 30 dager innenfor en tolvmånedersperiode.

Vi frykter at et slappere regime enn dette over tid vil insentivere en økt basevirksomhet særlig i Storbritannia, hvor skip kan samle dager både ved faktiske baseoperasjoner og ved venting og seiling i britisk farvann. Særlig gjelder dette mange av skipene som opererer på spotmarkedet, som da vil kunne notere seg sine 9 måneder utenfor Norge mens de i praksis er støttefartøyer for den norske petroleumsvirksomheten hele året.

(Som et apropos vil vi nevne at vi håper regjeringa vil søke tett samarbeid med britiske myndigheter slik at i det minste det britiske lønnsnivået blir en absolutt minstestandard for petroleumsvirksomheten i Nordsjøen.)

I lovutkastets §6 om skip i cruisevirksomhet stilles kravet om norsk lønn "(...) kun dersom over halvparten av seilasen målt i tid skjer i norsk territorialfarvann."

Fra høringsnotatets side 71 ("Etter departementets vurdering vil det imidlertid i alle fall foreligge tilstrekkelig tilknytning for skip som yter slike tjenester i Norge mer enn femti prosent av tiden") er det tydelig at regjeringen med dette legger seg på en forsiktig linje. Vi kan forstå at dette er et fornuftig utgangspunkt, men savner en ambisjon om noe bedre i framtida. På sikt bør målet være at cruiseskip følger den samme hovedregelen som skip i kystfart, nemlig at norsk lønn skal gjelde fra avgang første norske havn til anløp siste norske havn.

Avslutningsvis vil vi bemerke at lovforslagets §4 ikke er helt krystallklar for legfolk. Formuleringen "Med norske lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, som følger av lov og landsomfattende tariffavtale (...)" kan muligens tolkes til ikke å omfatte en betalt avspasering/ferie, eller i det minste den tilsvarende lønna for slik avspasering/ferie. Altså at man med norsk lønn kun mener den lønna norske sjøfolk får utbetalt når de er ombord, som jo etter dagens vanligste rotasjonsordninger er omtrent halvparten av årets dager. Vi regner det som en selvfølge at dette ikke har vært intensjonen bak lovforslaget, og at departementet eventuelt spesifiserer dette i forskrift, slik at f.eks. en utenlandsk matros som jobber en måned på utenlandskflagget frakteskip langs norskekysten da vil få utbetalt tilsvarende to månedslønner etter norsk tariffavtale: En for måneden ombord og en for opptjent avspasering/ferie.