Høringssvar fra Professor Erik Røsæg, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo

Det er vanskelig for å argumentere for at skipsfarten som dekkes av lovforslaget både har så nær tilknytning til Norge at intervensjon fa den norske lovgiveren er nødvendig og at den har så perifer tilknytning til Norge at EØS-avtalen ikke gjelder. Og gjelder EØS-avtalen, kan man normalt ikke ensidig kreve norske lønns- og arbeidsvilkår for EØS-skip. Det gjøres ikke en gang et forsøk på å argumentere for at noen av unntakene til denne hovedregelen kan hjemle generelle særnorske regler her. Noen unntaksbestemmelse som kan hjemle slike særnorske regler av denne art finnes heller ikke.

Saksbehandlingen har ikke vært egnet til å avklare dette. Når samme person utreder saken i en av utredningene som legges til grunn, skiver lovforslaget og trolig skal behandle høringsuttalelsene, er dette lite betryggende. Ekstra ille blir det når en del kilder ignoreres, og iallfall to av forfatterne av Nifs-utredningen ikke har medvirket i en slik grad at de f.eks. ville regnes som forfattere etter Vancouver-reglene pkt. IIA2.

Dersom lønnsvilkårene for norske og utenlandske arbeidstakere blir tilnærmet like, faller grunnlaget etter EØS-retten for å tillate den nåværende tilskuddsordningen for norske arbeidstakere bort. Jeg savner en analyse av hvordan den samlede effekten for norske arbeidstakere i kystfarten blir, og likeledes en analyse av effekten av økte priser på skipsfartstjenester i kyst-Norge. Det er meget mulig at den samlede effekten for norske arbeidstakere er negativ eller nøytral, og effekten for næringslivet i kyst-Norge er negativ. Selv om formålet med reglene visst er den ideelle interessen i å beskytte utenlandske arbeidstakere, må dette være med i en kostnytte-analyse.