Høringssvar fra Petroleumstilsynet

Nærings- og fiskeridepartementet har etter vårt syn gjort en grundig gjennomgang og vurdering av norske myndigheters rettslige adgang til å regulere lønns- og arbeidsvilkår på for skip som opererer på norsk kontinentalsokkel herunder de uklarheter som finnes.

Bruk av begrepet «lønns- og arbeidsvilkår»

En svakhet med lovforslaget og høringsnotatet, er at det i lovforslaget brukes begrepet «norske lønns- og arbeidsvilkår». Dette brukes også gjennomgående i høringsnotatet inntil vi kommer til kap. 6 der det fremgår at dette kun omfatter lønnsvilkår. Riktignok slås det fast i vurderingen av en utvidelse av skipsarbeidsloven på s. 22 at skipsarbeidsloven ikke regulerer lønn men andre sider av et arbeidsforhold og dermed ikke er treffende. Det fremgår også klart av § 4 i lovforslaget at det med lønns- og arbeidsvilkår menes lønnsvilkår, men da synes det underlig at det gjennomgående begrepet også omfatter arbeidsvilkår – som er noe ganske annet og mer.

Arbeidstakere omfattet av lovforslaget

Petroleumstilsynet mener departementet må se nærmere på hvordan lønn for ikke-maritime stillingskategorier om bord på fartøy i petroleumsvirksomhet på sokkelen skal fastsettes. Vi antar at det har vært meningen at denne type personell også skal gis rettigheter etter lovforslaget. Denne typen arbeidstakere om bord, ofte kalt «prosjektpersonell», er det vi kjenner til ikke personell omfattet av lønnsmatrisene og tariffavtalene for NOR-registrerte skip som driver aktivitet knyttet petroleumsaktiviteten på sokkelen. Ofte finnes denne type personell om bord på det som omtales som «konstruksjonsfartøy» eller «flerbruksfartøy». Noen av disse arbeidstakerne er omfattet av arbeidsmiljøloven fordi de er ansatt hos entreprenøren, som ofte chartrer et fartøy med maritimt mannskap for å gjennomføre kontrakten inngått med operatør. Men de fleste er ikke av denne kategorien. Problemstillingen er ikke omtalt i høringsnotatet men vi antar at fagforeningene som organiserer denne type personell og arbeidsgivere/arbeidsgiverorganisasjoner som er involvert vil bidra med mer kunnskap under høringen. Dersom det er meningen at loven kun skal gjelde for maritimt personell («sjøfolk») bør det presiseres under «arbeidstaker» i lovforslagets § 3.

Tilknytning til norsk sokkel og typer industriaktivitet på sokkelen og i norsk økonomisk sone

Den tilknytningsvurdering det redegjøres for under kap. 5.2.3 synes relativ lik den vurdering vi foretar om hvilke av Petroleumstilsynets forskriftsbestemmelser som kommer til anvendelse for ulike typer fartøy som driver petroleumsvirksomhet på sokkelen, og er etter vårt syn et godt utgangspunkt. Hvorvidt de tidsangivelsene som foreslås for å være omfattet av loven er treffende jf. lovforslagets § 8, er etter vårt syn usikkert. Beskrivelsen av hvilket faktum som er lagt til grunn for de valgte tidsangivelsene er begrenset. Dette omtales nærmere i høringsnotatets kap. 7.7, og hvor særlig tilknytningen til fartøysaktivitet på spotmarkedet og vurderinger av omfang knyttet til dette ikke er foretatt i særlig grad. Det vil kunne bli en utfordring å fastslå om arbeidstakere om bord fartøy som ikke har kontinuerlig, jevnlig eller forutsigbare oppdrag på sokkelen vil ha rett på lønn etter tariffavtale for NOR-registrerte skip med hjemmel i lovforslaget. På den andre siden er det en rekke av denne type fartøy som enten har lange kontrakter med operatør eller utfører så kompliserte operasjoner at de planlegges flere år i forkant.

Det bør også foretas en nærmere angivelse av hva som omfattes av «Oppføring, drift eller bruk av innretninger og anlegg på norsk kontinentalsokkel eller i norsk økonomisk sone» i lovforslagets § 8. I dag omfatter dette med få unntak petroleumsvirksomhet, men det vil etter hvert også omfatte både fornybar energiproduksjon som vindkraft og annen industrivirksomhet til havs som havbruk, CO2-transport og lagring og mineralutvinning. Høringsnotatets omtale av aktivitet på sokkelen i kapittel 4 og 5 synes å forutsette at dette er begrenset til petroleumsvirksomhet og sier ikke noe om fremtidig aktivitet også skal omfattes. Det samme gjelder stort sett for kapittel 5 om folkerettslige forpliktelser, med referanser til diverse utredninger om jurisdiksjon. Imidlertid beskrives annen industriaktivitet på s. 41, og det fremgår at departementet legger til grunn de samme tilknytningsvurderinger for fartøy i aktivitet med under norsk sonejurisdiksjon som for sokkeljurisdiksjon. Her nevnes flytende havvind og oppdrettsanlegg til havs som installasjoner under norsk sonejurisdiksjon. Det angis at det vil være adgang til å regulere skip som inngår i oppføring av slike installasjoner og dermed også, etter en nærmere tilknytningsvurdering, regulering av skip som er en del av driften eller bruken av installasjoner for produksjon av havvind og for fiskeoppdrett/havbruk.

Vi legger dermed til grunn at nyere og ny industrivirksomhet til havs også er omfattet av § 8. Dermed bør det presiseres hvilke typer innretninger eller anlegg som er ment omfattet, da dette ikke fremgår klart av hverken lovforslaget eller høringsnotatet. For havvind bør det mulig presiseres at det gjelder både flytende og bunnfaste innretninger. Alternativ kan betegnelsen «industrivirksomhet» tas inn i lovteksten som en felles betegnelse.

Pliktsubjekt

For noen av fartøyene som har aktivitet i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel er det en entreprenør som inngår kontrakt med operatør og utøver selve petroleumsaktiviteten fra fartøyet med blant annet sine egne ansatte. Dette har vi kort omtalt over i forbindelse med hvilke arbeidstakere om bord som skal være omfattet av lovforslaget. Denne entreprenøren leier oftest inn fartøy fra en «reder» med maritimt mannskap i tillegg til å inngå avtaler om leveranse av ytterligere personell de trenger til å få arbeidet utført fra andre typer aktører De kan også eie fartøyet selv men det er mer uvanlig. Dette er aktivitet fra skip som litt upresist har blitt omtalt som «flerbruksfartøy», mens en mer treffende betegnelse som også brukes er «konstruksjonsfartøy». Solidaransvar for lønn er vi i utgangspunktet positive til jf. lovforslagets § 9. Men hvorvidt ansatte hos entreprenør skal kunne rette sitt lønnskrav også mot reder, synes kanskje ikke naturlig dersom det er entreprenør som har leid inn skip med tilhørende mannskap. Et slikt solidaransvar for lønn er det gjort unntak for i skipsarbeidsloven § 1-2 (3) bokstav a, jf. forskrift om skipsarbeidslovens virkeområde § 2. Vi antar at Sjøfartsdirektoratet vil ha utfyllende bemerkninger til dette.

Ellers sier vi oss enig i at innføring av påseplikt for operatør for lønnsvilkårene på fartøy på sokkelen er fornuftig, så lenge det vil være klart hvorvidt et fartøy er omfattet av loven eller ei. Likeledes må det være klart hvilke arbeidstakere som er omfattet av lovforslaget.

Tilsyn på norsk kontinentalsokkel og økonomisk sone

Petroleumstilsynet har erfaring fra tilsyn med fartøysaktivitet på sokkelen de senere årene. En utfordring kan være å komme seg om bord i fartøyene for å få gjennomført tilsyn, men vi har hatt gode erfaringer med å føre tilsyn med operatørs oppfølging/påseplikt overfor fartøyet/reder. Vi er enig i at tilsyn kan utføres ved at innhenting av dokumentasjon eller i møte med operatør. Vi støtter utviklingen av en samarbeidsmodell der vi kan bistå eller gjennomføre tilsyn sammen med Sjøfartdirektoratet (Sdir) for fartøy med aktivitet på våre myndighetsområder. Erfaringene våre med tilsyn sammen med Sdir på flyttbare innretninger er gode.

Vi er enig i problemstillingen med at fartøy under eller etter tilsyn ferdigstiller oppdraget og vil kunne forlate norsk jurisdiksjon, som omtalt kort i høringsnotatet. Med påseplikt og ansvar for operatør vil tilsyn i disse tilfellene likevel kunne sluttføres.