Høringssvar fra Rådet for legeetikk

Dato: 23.02.2022


Oslo, 23.2.22Høringsuttalelse fra Rådet for legeetikk


Høring om forslag til midlertidig hjemmel for pålegg om undersøkelse og tvangstesting for covid-19 i utlendingsloven og ny midlertidig lov om tilpasninger i regelverket om internasjonalt rettslig samarbeid som følge av utbruddet av covid-19Rådet for legeetikk uttaler seg kun om den foreslåtte hjemmelen for tvangstesting for Covid-19.


Rådet merker seg at det i høringsnotatet også pekes på et mer generelt behov for testing. Som det vil fremgå av vårt høringssvar er rådet kritisk til å åpne for bruk av tvang for å sikre uttransportering av utlendinger.
Rådet merker seg at det ikke tas stilling til tilgrensende problemstillinger, noe som må anses som en svakhet ved det foreslåtte. Det er med dette en fare for at dersom man åpner for det ene, vil man også kunne komme til å godta det neste. For eksempel dersom et mottakerland krever koronasertifikat som viser gjennomført vaksinering, skal man da kunne tenke seg tvungen vaksinering for å gjennomføre uttransportering?


Rådet for legeetikk mener notatet er mangelfullt når det gjelder barn. Det fremgår i notatet på side 10 at:
Overfor barn under 16 år bør det klare utgangspunktet være at tvang må unngås, og det forutsettes at bruk av tvang i slike tilfeller i liten grad blir et praktisk behov. Rådet for legeetikk understreker at man her ikke har tatt stilling til det prinsipielle; altså hvorvidt tvang overhode kan brukes overfor barn dersom det anses nødvendig. Rådet for legeetikk kan ikke støtte at man innfører en hjemmel for å kunne bruke tvang for å teste barn. Dette vil kunne være helt ødeleggende for disse
unge menneskenes tillit til helsetjenester og leger.
Rådet for legeetikk mener begrunnelsen for forslaget fremstår svakt, og viser her til notatets punkt 2.3 som angir Norges menneskerettslige forpliktelser. Det er adgang til inngrep etter EMK art 8 nr. 2 dersom det
«er nødvendig i et demokratisk samfunn» av hensyn til bl.a. «offentlig trygghet», «for å forebygge uorden eller kriminalitet» og «for å beskytte helse eller moral». For ikke straffedømte migranter som skal sendes ut synes det som om myndighetene mener at tvangstesting er nødvendig «for å forebygge uorden» Dette framstår for rådet som en svært svak begrunnelse.
Rådet for legeetikk mener det er uheldig at denne hjemmelen for tvangstesting gis uten at det knyttes opp mot hvorvidt covid-19 er en allmennfarlig smittsom sykdom. Man godtar da altså bare det krav som fremmede stater stiller for tester som skal utføres på personer før de kan utleveres til det aktuelle landet, uten at det gjøres noen vurdering av om slik test er nødvendig utfra forholdene i det landet.
Rådet for legeetikk vil peke på Etiske regler for leger kapittel I §§ 1 og 2 der det fremgår:§1
En lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste. Legen skal hjelpe syke til å gjenvinne sin helse og friske til å bevare den.
Legen skal bygge sin gjerning på respekt for grunnleggende menneskerettigheter, og på sannhet og rettferdighet i forholdet til pasient og samfunn.§2Legen skal ivareta den enkelte pasients interesse og integritet. Pasienten skal behandles med omsorg og respekt. Samarbeidet med pasienten bør baseres på gjensidig tillit og skal, der det er mulig, bygge på informert samtykke.
Legen har ulike roller som behandler, sakkyndig og forvalter av velferdsgoder. Rollen har betydning for hvordan legen opptrer og for behandling av sensitiv informasjon. Det må skilles tydelig mellom rollene som behandler og sakkyndig. Legen har ansvar for å gi nødvendig og tilpasset informasjon om sin rolle og formålet med kontakten.

Med bakgrunn i disse bestemmelsene vil Rådet for legeetikk understreke at det er grunnleggende legeetisk problematisk når leger brukes i kontrollfunksjoner for politiet, slik det foreslås nå.
Helsepersonelloven § 12 pålegger leger og annet helsepersonell å bistå politiet i enkelte typer saker.
Tvangstesting av utlendinger er ikke omfattet av denne plikten, og det foreslås heller ikke i det aktuelle forslaget. Vi vil særlig peke på Etiske regler for leger kapittel I § 2 som sier at
"samarbeidet med pasienten bør baseres på gjensidig tillit og skal, der det er mulig, bygge på informert samtykke."Dette utfordres ved tvangstesting. Legeforeningen har tidligere rådet medlemmer til ikke å delta i radiologisk aldersbestemmelse av mindreårige asylsøkere. Rådet for legeetikk mener den oppgaven har paralleller med tvangstesting, og registrerer at lovforslaget legger opp til at undersøkelsen skal gjennomføres av lege eller annet kvalifisert helsepersonell.
Rådet for legeetikk antar at fordi slike testsvar er ferskvare, vil det være naturlig at testing foregår på politiets utlendingsinternat før utsendelse. Rådet vil peke på at vi tidligere har uttalt at det er svært uheldig at helsepersonellet som yter helsetjenester på internatet også benyttes som sakkyndige overfor politiet. Dette støttes av Sivilombudsmannen og Tilsynsrådet for utlendingsinternatet, (se
arsmelding-trandum-2020.pdf)