Forsiden

Høringssvar fra Norges Døveforbund

Dato: 12.10.2021

Norges Døveforbund (NDF) takker for muligheten til å komme med innspill til deres høringsnotat. NDF er en organisasjon som arbeider nasjonalt for døve/ hørselshemmede og tegnspråkbrukere. Våre målsetninger og verdier er blant annet å fremme og styrke statusen til norsk tegnspråk i Norge.

Våre innspill er som følger:

1. Døve er en språklig minoritetsgruppe. Norsk er derfor andrespråket til døve. Døve har derfor en lavere tekstlig forståelse av norsk. Ved varsling bør derfor tegnspråk være inkludert slik at informasjonen når ut til flest mulig.

2. Når tekst likevel blir benyttet i forhold til varsling bør det være krav til klarspråk.

3. Mikroforetak bør ikke få dispensasjon for å unngå at døve blir ekskludert.

4. Ordningen med teksttelefon samt nødnummeret 1412 må bestå.

Døve som språklig og kulturell minoritetsgruppe

Døve er en språklig og kulturell minoritetsgruppe. Dette innebærer blant annet at mange døve vil ha en lavere tekstlig forståelse av norsk skriftspråk da norsk er deres andrespråk. Ved varsling i ekstraordinære situasjoner er det særdeles viktig at tegnspråk, deres morsmål, blir brukt. De siste årene har vi hatt flere ekstraordinære situasjoner hvor døve har opplevd manglende informasjon på tegnspråk. For eksempel under covid-19 pandemien samt leirskredet i Gjerdrum. Når tekst likevel blir benyttet bør det være krav til klarspråk. Bruk av klarspråk vil og gagne andre språklige minoritetsgrupper.

Dispensasjon for mikroforetak

NDF er kritisk til at mikroforetak får dispensasjon til kravene for tilrettelegging av kommunikasjon. Vi er bekymret for at det i ytterste konsekvens vil føre til en situasjon hvor døve blir ekskludert fra å kommunisere med enkelte foretak.

Nedleggelse av teksttelefon og nødnummeret 1412:

Ett siste forslag som døveforbundet er bekymret over er forslaget om å legge ned teksttelefonen samt nødnummeret 1412. Istedenfor foreslås det at de ulike tilbyderne skal utvikle sine egne løsninger som dekker de samme behovene. Teksttelefonen er ett helt kritisk verktøy for mange døve. Ved at den er offentlig finansiert vet vi døve brukere at den alltid vil fungere. Dersom de ulike foretakene skal opprette og finansiere sin egen løsning vil vi kunne få et fragmentert tilbud som varierer med økonomien til de ulike foretakene. Videre blir det en rekke ulike grensesnitt å forholde seg til. Mange eldre døve har en lavere teknisk kompetanse noe som gjør de mer sårbare ved en slik løsning. En slik endring vil kunne medføre at inntil 500 døve blir sosialt ekskludert fra deltagelse i storsamfunnet. Dette motstrider regjeringens økte fokus på inkludering, for eksempel «inkluderingsdugnaden». Departementet argumenterer for at nødnummeret for døve og hørselshemmede, 1412 skal legges ned siden det «bare» er omtrent 30 stykker i året som benytter seg av tjenesten. Hva er alternative for disse 30 som er i nød dersom tilbudet ikke består?

Vi imøteser gjerne et møte med departementet for videre drøfting.