Forsiden

Høringssvar fra Norsk rikskringkasting AS

Dato: 15.10.2021

Høring – forslag til ny ekomlov, ny ekomforskrift og endringer i nummerforskriften som gjennomfører av EUs ekomdirektiv, BEREC-forordning mv.

Høringssvar fra Norsk rikskringkasting AS

Dette er en omfattende høring, og der endringene i ekomloven med forskrift retter seg mot virksomheter knyttet til elektronisk kommunikasjon og tilhørende utstyr. I forslaget står det at elektronisk kommunikasjonstjenester ikke omfatter NRKs virksomhet; «tjenester som tilbyr innhold eller utøver redaksjonsansvar over slikt innhold, og som overføres ved hjelp av elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste omfattes ikke» (ekomloven § 1-5 (4) in fine). Det betyr at store deler av endringene kun kan få indirekte virkninger for NRK. I tillegg er det noen bestemmelser som kan få direkte virkninger for NRK. Det er med dette som utgangpunkt som NRK gir sine innspill og kommentarer til høringen.

Generell kommentar - lovens formål:
I lovens formålsbestemmelse § 1-1 bør det nevnes at reguleringene må hensynta andre regelsett, herunder Grunnloven (§ 100 sjette ledd) og Den europeiske menneskerettskonvensjon, jf. menneskerettslovens § 3.

Vi foreslår videre at det i formålsbestemmelsen tas inn en henvisning til informasjons- og ytringsfriheten:

«Lovens formål […] tilrettelegge for bærekraftig konkurranse og hensynta informasjons- og ytringsfriheten

Det er også viktig at prinsippene om nettnøytralitet ivaretas.

Plikt til å bevare taushet og slette eller anonymisere data (høringsnotat kapittel 4.1): Det må sikres at den nye loven ikke er uforenelig med den rettslige beskyttelsen kildevernet er gitt. Herunder må det sikres at bestemmelsene om taushetsplikt (§ 3-2) og utlevering av IP-adresser (§ 3-5) ikke åpner for unntak fra taushetsplikten dersom det er i strid med kildevernet. NRK viser her til sitt høringssvar av 11. januar 2021 til gjeldende bestemmelse (§ 2-8b) om bl.a. kildevernet. I tillegg viser vi til EMDs storkammeravgjørelse fra mai 2021: Big Brother Watch mot Storbritannia (58170/13, 62322/14 og 24960/15). EMD kom der til at Storbritannias innsamling av data var i strid med kildevernet etter EMK artikkel 10, at det gjelder strenge rettssikkerhetskrav - herunder krav til forhåndsgodkjenning fra domstol - for å sikre at kildevernet ivaretas, samt at skjult innsamling av data er mer alvorlig og skadelig for kildevernet enn et utleveringspålegg overfor mediene.

Markedsregulering (høringsnotat kapittel 5): NRK er positiv til at tilbydere som har sterk markedsstilling også skal kunne pålegges å gi tilgang til anleggsinfrastruktur. Det vil – som også angis i høringsnotatet – kunne føre til kostnadsbesparelser ved å unngå unødvendig duplisering av anleggsinfrastruktur. For at denne kostnadsbesparelsen skal bli en realitet er det nødvendig med transparens fra tilbyders side, slik at kunder kan får relevant informasjon for å kunne utnytte denne muligheten.

Tilrettelegging for infrastrukturutbygging (høringsnotat kapittel 8): NRK støtter forslaget om krav til samlokalisering samt tilgang til nett og infrastruktur. NRK støtter videre departementets forslag om kartlegging av bredbåndsdekning, minst hvert tredje år, og forutsetter at funnene i kartleggingen vil gjøres offentlig.

Tilgang til radio og fjernsyn (høringsnotat kapittel 9): NRK støtter departementets gjennomføring av ekomdirektivet, herunder krav om at kjøretøy i gruppe M, med integrert radiomottakere, fra 21. desember 2020 skal ha en mottaker for digitalt bakkenett for lydkringkasting (DAB+).

Bruk av frekvenser til mobilregulert sone og jamming (høringsnotat kapittel 12.5): I forslag til ny ekomlov brukes begrepet “ta i bruk frekvenser” (bl.a. §§ 11-13 til 11-16) uten at det nærmere er angitt hva dette omfatter, hverken i loven eller i høringsnotatet. I anledning av dette sendte NRK følgende spørsmål til departementet for avklaring:
“I forslag til ny ekomlov bl.a. §§ 11-13 til 11-16 brukes begrepet «ta i bruk frekvenser». Jeg finner ikke noen avklaring i høringsnotatet om hva en slik bruk omfatter. Vil den som får denne retten kunne hente ut metadata (hvem som kommuniserer med hvem og når) og/eller adgang til å avlytte samtalen?”

I sitt svar skriver departementet følgende:
“Utkast til bestemmelser er langt på vei en videreføring av gjeldende ekomlov § 6-2a om såkalt mobilregulert sone. Rettighetene som foreslås videreført består i å ta i bruk frekvensressurser som er tildelt andre i et begrenset tidsrom og i en [sic] avgrenset område. For eksempel for å hindre at folk kobles opp til en basestasjon, hindre at mobilnettet kan benyttes til skadelig aktivitet eller lignende. Rettigheten for politiet til å ta i bruk frekvensressurser i et avgrenset område kan også benyttes til å sjekke hvem som befinner seg i et område, eller til å avlytte en samtale. Disse rettigheten følger ikke av ekomloven, men av annen lovgivning. Dersom retten for eksempel gir politiet anledning til å drive kommunikasjonskontroll i henhold til straffeprosessloven § 216 a, så vil ekomloven med andre ord legge til rette for den tekniske gjennomføringen.”

Departementet foreslår nå en utvidelse av retten til å «ta i bruk frekvenser» som bl.a. omfatter følgende:

  • For politiet: for å uskadeliggjøre droner og andre gjenstander dersom det er fare for liv, helse eller sikkerhet.
  • For redningshelikoptrene samt Forsvarets og politiets helikoptre: til identitetsfanging når det er nødvendig for gjennomføring av søk- og redningsoppdrag.

Formålet med retten til bruk av frekvenser er forskjellig for de ulike aktørene, uten at det er nærmere angitt noen tydelige grenser for når retten kan brukes. Hva er «nødvendig» i de ulike situasjonene? Selv etter departementets svar er det fortsatt uklart hvor inngripende retten til “ta i bruk frekvenser” egentlig kan være. Det er viktig at grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper blir ivaretatt på et slikt viktig område. Derfor er det nødvendig at ekomloven ikke brukes på en slik måte at den åpner for tilgang til informasjon om hvem som kommuniserer med hvem, eller tilgang til selve kommunikasjonen, uten at en slik rett er hjemlet i annet regelverk

Også her vil NRK understreke at den nye loven ikke må utformes på en måte som er uforenelig med den rettslige beskyttelsen kildevernet er gitt, og at det er viktig at det tydeliggjøres at kildevernet skal ivaretas, enten i loven eller i forarbeidene. NRK vil her vise til sin høringsuttalelse fra 23. januar 2015 om mobilregulerte soner. Videre vil NRK vise til den rettsutvikling som har skjedd siden da – sist ved storkammeravgjørelsen Big Brother Watch mot Storbritannia fra mai i år som nevnt ovenfor.

EMD har utarbeidet en gjennomgang av sine avgjørelser om kildevern til og med september 2018 som ligger her. Som det fremgår der er det i alle avgjørelsene konkludert med at det foreligger en krenkelse av kildevernet etter EMK artikkel 10. (To av avgjørelsene ble funnet å være "inadmissible", men ingen av disse avgjørelsene ble ansett å omhandle kildevern.) Dette illustrerer hvor strengt kildevernet praktiseres.

Ekomloven kan ikke brukes som en «bakdør» til slik informasjon og som vil kunne være i strid med den rettslige beskyttelsen av kildevernet gitt etter EMK artikkel 10, og som derved skulle kunne ramme kjernen av den demokratiske meningsutviklingen og medføre en nedkjølende effekt på ytringsfriheten.

NRK mener at det er nødvendig at det i loven, eller i det minste i forarbeidene, uttales at ekomloven skal ivareta informasjons- og ytringsfriheten, og at retten til å «ta i bruk frekvenser» hverken gir rett til metadata eller til selve kommunikasjonen. I samsvar med departementets svar bør det presiseres at ekomloven kun legger til rette for den tekniske gjennomføringen. Det bør også nærmere presiseres hva som menes med «nødvendig» i de forskjellige situasjonene.

I en krise eller lignende situasjoner kan det være viktig og avgjørende at informasjon fra NRK kommer ut til allmennheten. Kringkastingsnettene er et viktig innslag i totalforsvaret fordi de gjør det mulig å formidle informasjon samtidig til hele befolkningen. NRK har ansvar for å sende myndighetenes beredskapsmeldinger og viktig informasjon på radio (DAB+). NRK P1 er beredskapskanalen som skal sikre informasjon til publikum, også dersom andre nyhetsmedier og offentlige nettsteder ikke er tilgjengelige. Selv om radio regnes som det viktigste mediet i beredskapssammenheng spiller også fjernsynsnettene en sentral rolle som informasjonsformidler ved naturkatastrofer og i krigs- og krisesituasjoner, jf. Stortingsmelding nr. 44 (2002-2003) samt kringkastingsloven § 2-4 og forskrift av 6. oktober 1989 nr. 4154 om virksomheten i Norsk rikskringkasting under beredskap og i krig. Det digitale bakkenettet for fjernsyn har en beredskapsfunksjon for å formidle myndighetenes meldinger via NRK til befolkningen i nød- og krisesituasjoner, og utgjør en sentral del av Norges totalforsvar. Dersom signalene til noen av disse nettene blir negativt påvirket av politiets og andre sikkerhetsmyndigheters bruk av frekvenser, vil det kunne påvirke myndighetenes mulighet til å nå ut med relevant informasjon til befolkningen i berørte områder i slike situasjoner. Det vises videre til ovennevnte brev av 23. januar 2015 om dette temaet.

Fellesfakturerte tjenester (ekomforskriften § 2-7): I forslaget stilles det krav om at «tilbyder skal sikre at innhold som leveres som fellesfakturert tjeneste er lovlig». NRK stiller spørsmål om dette er i samsvar med bl.a. straffeunntaket i medieansvarsloven § 12. NRK ser også risiko ved at bestemmelsen kan medføre sensur ved at tilbydere også blokkerer lovlig innhold for å være sikker på at de ikke kan ilegges ansvar.

Prissammenlikningstjenester (ekomforskriften § 2-13): NRK forutsetter at bestemmelsen ikke hindrer redaksjonell publisering av prissammenlikninger uten godkjenning.

Med vennlig hilsen

for Olav Nyhus (direktør)
Thomas Myhr (advokat)