Forsiden

Høringssvar fra Samfunnsbedriftene energi

Dato: 15.10.2021

Til Kommunal og moderniseringsdirektoratet

v/elektronisk innlevering

Oslo 15. oktober 2021

Høring av forslag til ny ekomlov, ny ekomforskrift og endringer i nummerforskriften

Samfunnsbedriftene er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon som representerer over 550 virksomheter. Dette inkluderer nærmere 170 energi- og IKT selskap med virksomhet innen hele verdikjeden for fornybar energi så vel som IKT og bredbåndstjenester. Våre medlemmer har varierte oppgaver, som bygging og drift av aksessnett og leveranse av digitale innholdstjenester til sluttbrukere. En ny ekomlov med tilhørende regelverk vil legge viktige rammer for videre aktivitet og utvikling og må forventes å få direkte betydning for våre medlemmer.

Vi vil innledningsvis gi positiv omtale til selve høringsprosess og dokumenter. Det sier seg selv at det er krevende å få oversikt når departementet legger opp til en høring for «å gjennomføre EUs ekomdirektiv (2018/1972) som har erstattet EUs regelverkspakke for elektronisk kommunikasjon fra 2002, forordningen om BEREC (2018/1971) og deler av tilgjengelighetsdirektivet (2019/882) som gjelder ekomområdet. I tillegg viderefører lovpakken henholdsvis gjennomføring og inkorporering av en rekke andre EU-rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen.» Med dette utgangspunktet har det vært særlig nyttig med et grundig høringsnotat, i norsk språkdrakt som tematisk oppsummerer og gjennomgår deler av EU regelverk, dagens praksis og høringsforslagene.

Elektroniske kommunikasjonstjenester må anses som «basistjenester» for å drifte en trygg og effektiv hverdag i Norge. Det er derfor riktig at regelverket oppdateres i form av ny lov for at brukerne i hele landet får gode, rimelige, sikre og fremtidsrettede tjenester.

Samfunnsbedriftenes medlemmer har gjennom mange år arbeidet for at hele landet skal kunne nyttiggjøre seg disse tjenestene og vi forstår det slik at i en europeisk sammenheng er Norge langt fremme i utviklingen av et godt og rimelig tilgjengelig tjenestetilbud. Nytt regelverk er imidlertid initiert av EU og høringsutkastet følger opp EUs ekomsdirektiv (2018/1972) slik at norsk lovgivning vil være i samsvar med EU retten på området.

Overordnet bærer nytt regelverket preg av økt myndighetsstyring, enten det gjelder tilrettelegging for konkurranse eller skjerpet adgang til kontroll og inngrep. Tatt i betraktning tjenestenes betydning for samfunnet har vi forståelse for at lovgivningen åpner for dette. Men vi forstår det slik at det først og fremst er behov for disse skjerpelsene i EU for å fremme konkurranse og styre aktørene på tvers av regioner og land. For norske myndigheter påhviler det da et desto større ansvar for at den praktiske oppfølgningen skjer i tett og god dialog med aktørene. Når krav til beredskap eksempelvis endres fra «nødvendig» til «forsvarlig» må aktørene selv inviteres med på å utvikle en standard som lar seg gjennomføre i daglig drift. Tilsvarende må skjerpet adgang til myndighetskontroll brukes med forsiktighet for å unngå unødig byråkrati og sløsing av ressurser. En langsiktig og forutsigbar håndheving av regelverket er vesentlig for god kvalitet på tjenestene, og ikke minst god tilgang i hele Norge, ikke bare i de mest kommersielt attraktive områdene.

Vi forventer derfor at myndighetene i oppfølgning følger de intensjonene som kom til uttrykk i Meld. St. 28 (2020-2021), det vil si: «at regjeringen vil at reguleringen skal anvendes slik at den i størst mulig grad sikrer en god balanse mellom behovet for forutsigbare rammevilkår, behovet for tjenestekonkurranse og behovet for investeringsinsentiver for aktørene.»

Vi merker oss ellers at regelverket knyttet til «sterk markedsstilling» videreføres. Imidlertid foreslås det inntatt i bestemmelsen at myndighetene kan utpeke geografiske avgrensede markeder basert på graden av infrastrukturkonkurranse i de geografiske områdene. Det fremstår som uklart hvorvidt dette forventes å innebære en realitetsendring eller om denne primært inntas for å harmonisere regelverket med EUs direktiv. Dersom det er ment å utgjøre en substansiell endring bør dette avklares nærmere, herunder kriterier for «geografiske markeder»

Loven åpner for en ny og utvidet definisjon av «forbruker» når små foretak og mikroforetak for enkelte områder skal inkluderes i begrepet, jf § 1- 5. Samfunnsbedriftene støtter ikke denne endringen. Forbrukerne er gitt en særskilt beskyttelse i norsk rett. Dette er fornuftig ut fra styrkeforholdet i transaksjoner der profesjonelle parter må forventes å ha fordeler i form av innsikt og nødvendige ressurser. Denne rasjonelt begrunnede og innarbeidede praksisen forrykkes når det nå åpnes for graderinger av profesjonalitet basert på antall ansatte og omsetning. Små profesjonelle aktører med spesialkunnskap vil dermed kunne gis særrettigheter fordi antall ansatte er lavt. Det gir liten mening. Samtidig åpner endring opp for vanskelige avveininger for tjenestetilbyder som ikke nødvendigvis har den nødvendige innsikt i motpartens omsetning og personalressurser.

Utvidet forbrukerdefinisjon brukes for øvrig også i § 4-9 der det gis rett til avdragsbetaling av tilknytningskostnader. Generelt støtter vi ikke et slikt utvidet begrep samtidig som vi stiller spørsmål til selve bestemmelsen.

For øvrig noterer vi at BEREC er et vesentlig koordinerende organ som nå også får et utvidet mandat. Vi finner det problematisk at Norge deltar i en rekke organer med møterett, men uten stemmerett. Vår tilknytning til EU er utilfredsstillende når vi i stor grad plikter å implementere og harmonisere rettsakter uten at det gis stemmerett i de organene som er satt til å forvalte disse. I tillegg er det et rettssikkerhetsproblem at ordinære innbyggere i liten grad har mulighet til å orientere seg i den europeiske styringsjungelen som følger opp rettsutviklingen. Myndighetene bør derfor vurdere opprettelse av «lavterskel tilbud» for å sikre at forbrukere og alminnelige forretningsdrivende på en enkel og kostnadsbesparende måte kan få hjelp ved behov.

Med hilsen

Cecilie Bjelland

Direktør

Samfunnsbedriftene Energi